Samlokalisering:

Budsjettsmell kan stanse samling av teknologene

Budsjettet for samlokalisering etter NTNU-fusjonen har allerede stanset planlagt flytting. Nå må kostnadene kanskje kuttes mer.
4. etasje i A-blokka i Realfagbygget er et av mange steder som bygges om i forbindelse med samlokaliseringsprosjektet. Institutt for datateknologi og informatikk skal inn. Prognoser viser at det er stor sjanse for at det blir dyrere enn antatt.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

4. etasje i A-blokka i Realfagbygget er et av mange steder som bygges om i forbindelse med samlokaliseringsprosjektet. Institutt for datateknologi og informatikk skal inn. Prognoser viser at det er stor sjanse for at det blir dyrere enn antatt. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Samlokaliseringsprosjektet etter fusjonen handler i all hovedsak om flyttingen av tidligere HiST-miljøer. Lærerutdanningen skal samles på Kalvskinnet og teknologene på Gløshaugen. For å få til det er det en kabal med midlertidige plasseringer og ombygginger.

Nå skaper kostnadene trøbbel.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Flytter for 415 millioner

Den totale rammen NTNU-styret har gitt til samlokaliseringsprosjektet er på 415 millioner kroner. De siste flytteprosjektene er planlagt til høsten 2020, mens det aller meste skal skje i 2018 og 2019.

Det første kostnadsoverslaget var på over 500 millioner kroner. Det ble for dyrt, og flytting av matteknologimiljøet til Gløshaugen ble lagt på is for å spare 100 millioner kroner. Da samlokaliseringen ble nevnt i NTNUs årsplan, som ble presentert i fjor høst, gikk det fram at det jobbes for å komme under kostnaden på 415 millioner kroner.

LES MER: Budsjettsmell kan stanse samling av teknologene

Det siste overslaget viser at kostnaden ligger an til å bli 407,2 millioner kroner. Det gir en buffer på bare 7,8 millioner, eller under to prosent av totalsummen.

Kostnader oversett i planleggingen

Jens Petter Nygård er leder for samlokaliseringsprosjektet og forteller at de uforutsette kostnadene er av det klassiske slaget: Det er ting som er oversett i planleggingen, blant annet behov for større investeringer i ventilasjon enn antatt. I tillegg har det ifølge Nygård blitt gjort endringer i forutsetningene for å få til bedre løsninger. Disse endringene har kostet vesentlig mer enn det som var planlagt.

- De første byggeprosjektene ble satt i gang raskt med stort tidspress. Det var ikke nok tid til å gjøre gode nok undersøkelser av behov og kostnader. Nå går vi inn i delprosjektene igjen og kvalitetssikrer dette slik at vi kan få en ny og mer presis totalprognose. Det er normalt at noe blir dyrere og noe blir rimeligere i et byggeprosjekt, men så langt i dette prosjektet har det meste blitt dyrere enn først antatt, sier Nygård.

Han forteller videre at det er et gap mellom prosjektets planer for bygningene og fagmiljøenes forventinger.

- Vi har lagt opp til at løsningene er midlertidige i forhold til campusprosjektet. Derfor har vi valgt løsninger som forutsetter små endringer.

- Billigst mulig?

- Ja, men vi vil selvfølgelig finne best mulig løsninger innen de rammene vi har fått.

LES OGSÅ: Sviende oppgjør med ledelsens toppstyring

Vil unngå kutt og utsettelser

Fagmiljøene som skal flyttes synes ikke nødvendigvis de billigste løsningene er optimale. Slikt skaper problemer.

- Samlokaliseringsprosjektet har lagt opp til at lokalene kan tas i bruk med små ombygninger, mens fagmiljøene har for eksempel sett på hvordan de kan få bedre faglig integrasjon ved å flytte undervisningsrom til en etasje og arbeidsrom til en annen etasje, sier Nygård.

Åpne kontorlandskap - og kampen mot dette - er også et tema. Ved en av flyttingene er det lagt opp til åpne kontorlandskap, mens instituttet har brukt egne midler på oppgradere til flere cellekontorer.

Nygård og resten av prosjektledelsen jobber nå sammen med instituttene for å klarlegge premissene for hva som skal gjøres med de forskjellige bygningene. De jobber også med å lage kuttlister. Disse skal fortelle hvilke deler av prosjektet som må utsettes eller kuttes om de økonomiske rammene ikke holder. I tillegg skal flytte- og byggeprosjektene gjennomgås i detalj for å se på løsninger for å holde kostnadene nede.

LES OGSÅ: Styremedlem mener NTNU bommer på hvorfor ansatte er misfornøyde
LES OGSÅ: Stor misnøye etter fusjonen

- For tidlig å si om det blir utsettelser

- Det er mye som tyder på at hvis det blir overskridelser, så er det mest sannsynlig at vi ikke får gjennomført alle flyttingene. Siden vi har valgt løsninger med små endringer, er det ikke så mye å spare på hvert enkelt prosjekt.

- Er det stor fare for at noen av flytteprosjektene må utsettes?

- Det er for tidlig å si. Vi jobber ut ifra at det er fare, og det er derfor vi lager kuttlister. Det er vanskelig å tippe nå om vi får bruk for dem, sier Nygård.

I tilfelle vil flere institutter havne i samme situasjon som Institutt for bioteknologi og matvitenskap.

- Hele poenget med fusjonen forsvinner for vår del, sa instituttleder Kjetil Rasmussen til UA da det ble klart at det ble for dyrt å samlokalisere dem med resten teknologene på Gløshaugen, og at de derfor måtte bli igjen på Kalvskinnet.

Prosessen for arbeidet med samlokalisering som følge av fusjon med tidligere HiST ble vedtatt våren 2017. Dette henger sammen med den nye fakultets- og instituttstrukturen ved NTNU.

Tidligere har denne prosessen betydd flytting av Institutt for lærerutdanning sine studenter og ansatte på Rotvoll til Lysholmbygget på Kalvskinnet. IT-avdelingen har flyttet til midlertidige lokaler i Sluppenveien, Matematikksenteret er flyttet til Lysholmbygget og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering og ILU skolelaboratoriet er flyttet til Realfagbygget på Gløshaugen.

Status for samlokaliseringsprosjektet etter fusjonen skal legges fram for NTNU-styret i august.


Prosjektene det handler om er disse:

  • Ombygging i Høgskoleringen 3
  • Ombygging i A-blokka i Realfagbygget 2.-4. etg.
  • Ombygging i C-blokka i Realfagbygget, 2. etg.
  • Ombygging i elektroblokkene
  • Ombygging i Varmetekniske laboratorier
  • Ombygging i Byggtekniske laboratorier
  • Ombygging i Verkstedstekniske laboratorier
  • Ombygging i Oppredningen
  • Nytt laboratoriebygg i Valgrinda
  • Ombygginger i PTS1/PTS2, Valgrinda
  • Ombygging i Rustbygget (Klæbuveien 72)
  • Ombygging i Gunnerus gt. 1, Sverres gt. 10, Akrinn og Retorten Kalvskinnet
  • Spesialrom for ILU på Kalvskinnet
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Hun vil flytte 250 mediefolk så nært NTNU som mulig

Når NRK Trøndelag nå skal vurdere hvor de skal holde til i fremtiden står en samlokalisering med NTNU øverst på ønskelisten.

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.