De gamle universitetene:

Slakter Statsbyggs nye rapporter om UH-bygg

Fire rapporter skal danne et kunnskapsgrunnlag om bygningsmassen ved statlige universiteter og høyskoler. De fem gamle universitetene slakter rapportene i et felles svar, og mener det er feil å behandle alle likt.
NTNU kjenner seg ikke igjen i Statsbyggs rapporter, og er blant dem som er svært kritiske til arbeidet som er gjort.
(Foto: Kristoffer Furberg)

NTNU kjenner seg ikke igjen i Statsbyggs rapporter, og er blant dem som er svært kritiske til arbeidet som er gjort. Foto: Kristoffer Furberg

«Rapportene viser manglende sektorforståelse, upresis bruk og bearbeiding av datagrunnlaget, og innholdet er ikke forankret i sektoren.»

Dette er bare én av mange krasse uttalelser i et høringssvar fra NTNU, UiO, UiB, NMBU og UiT. De har tatt for seg fire rapporter utarbeidet av Statsbygg, plukket dem fra hverandre og nærmest fraskrevet dem all verdi.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Bakgrunnen er at Kunnskapsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om bygningsmassen ved statlige universiteter og høyskoler. Oppdraget tar utgangspunkt i fysisk dimensjon og ser denne i sammenheng med andre dimensjoner, heter det i høringsbrevet. Dette har resultert i fire delrapporter:

* Rapport A: Generell informasjon, persondimensjon (studenter og ansatte), og hoveddata for fysisk dimensjon (antall kvadratmeter, tilstand, vernestatus med mer.) 

* Rapport B: Mål og strategier, kunnskapsproduksjon, campusutvikling, byggeaktivitet, funksjonell dimensjon og miljødimensjon

* Rapport C: Økonomisk dimensjon (samlede inntekter og forvaltningskostnader med mer.)

* Rapport D: Tilleggsrapport (noen nøkkeltall, innspill fra institusjonene og anbefalinger)

Sektoren består i dag av 21 institusjoner med til sammen 89 campuser/studiesteder, pluss ytterligere 9 mindre lokasjoner i Oslo. Mønsteret er at de etablerte universitetene har flere campuser i samme by, mens de nye og fusjonerte fler-campus-høgskolene har sine campuser spredt i ulike byer, fremgår det i rapport A.

Rapportene tar for seg en rekke forhold som ser på blant annet utformingen av forskjellige campus, hvordan de brukes, hvilket utbyggingspotensial de har og hvordan eiendommene forvaltes.

Totalslakt

De fem universitetene NTNU, UiO, UiB, NMBU og UiT, også kalt U5 eller de fem gamle universitetene, har levert en felles tilbakemelding til rapportene. De vil ikke anbefale dem som grunnlag for en sektorplan.

«Innholdet er ikke forankret i sektoren. Vi vil spesielt trekke frem at forskningsdimensjonen og samhandling med næringsliv/innovasjon mangler gjennomgående i rapportene», står det i tilbakemeldingen.

Universitetene mener det ikke skilles mellom kostnader knyttet til eiendom og kostnader knyttet til brukerutstyr, og mener en dypere forståelse for hva som er utløsende for kostnader og investeringer mangler i rapportene. Dette forutsetter forståelse for hvordan omfang og sammensetning av virksomheten påvirker og stiller krav til videre utvikling av institusjonene, skriver de i tilbakemeldingen.

Mener institusjonene ikke kan sammenlignes

Videre mener de fem universitetene at rapportene ikke tar inn over seg forskjellene mellom institusjonene. De peker på at ulik vektlegging av forskning, utdanning, innovasjon, formidling og fagkrets, gjør at de ikke uten videre er sammenlignbare. I tilbakemeldingen karakteriserer de forskjellene som så grunnleggende at det «medfører sammenligninger som gir liten mening.»

Rapportene evner i liten grad å trekke ut framherskende trender og sammenhenger og har ikke foretatt en kritisk vurdering av hvilke data og problemstillinger som er vesentlige for å utarbeide en langsiktig plan for sektoren, ifølge tilbakemeldingen. De fem universitetene mener rapportene avdekker at prosedyrer, begreper og beskrivelser av gjeldende rapporteringskrav bør gjennomgås.

I tilbakemeldingen fra universitetene er en egen del viet NTNU. Også her hevdes det at rapportene inneholder faktafeil og feil tallgrunnlag. Dette handler blant annet om universitetets total arealbruk, i tillegg til en rekke andre punkter de kommenterer.

NTNU kjenner seg ikke igjen

Det er økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen og eiendomssjef Lindis Burheim som har skrevet på vegne av NTNU. De peker blant annet på at det påstås at de selvforvaltende institusjonene (NTNU, UiO, UiB, NMBU og UiT) har størst areal med de dårligste tilstandsgradene. Dette kjenner de seg ikke igjen i, og skriver at NTNU har god tilstand på den viktigste bygningsmassen som skal understøtte kjernevirksomheten. «Samtidig er vi leietaker hos Statsbygg i bygg på Kalvskinnet der det er behov for oppgradering», fortsetter de.

De fem gamle universitetene mener det er store forskjeller institusjonene i sektoren.

- Vi reagerer på upresis bruk av data som kan gi et feil bilde av vårt arealbehov. Det blir for eksempel feil å se på areal per student, uten å ta høyde for at universitetene er mye tyngre på forskning. Dermed får universitetene et høyere tall på areal per student og det er et tall som ikke gir et riktig bilde av det egentlige arealbehovet. Arealbruk kan også ha noe med alder på bygg å gjøre, og noen bygg er dessuten fredet, sier Burheim til Khrono.

Forskjellen har økt

Universitetet i Stavanger har et prekært behov for nye bygg og oppgradering av eksisterende bygningsmasse, ifølge deres høringssvar.

UiS har merket seg at hovedtyngden av arealøkningen for UH-sektoren i perioden 1997 til 2016 har kommet innenfor de selvforvaltende institusjonene (NTNU, UiO, UiB, NMBU og UiT, journ. anm.). «Vi registrerer også at forskjellen mellom de «gamle» universitetene og resten av UH-sektoren har økt i samme periode i antall ansatte per student», påpeker de.

For øvrig påpeker også UiS en rekke punkter de mener er feil i rapportene. Blant annet har ikke UiS blitt med på et kart som viser UH-campuser i Norge. De peker også på at det i rapporten står at Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø er de aller største byene i Norge med å ganske enkelt påpeke «det er flere byer i Norge som er større enn Tromsø».


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Jenter til makten i Velferdstingets nye ledelse

Den nye ledelsen til Velferdstinget består av Ragnhild Karlsen Dalslåen, Stine Johannessen og Martine Lysebo.

Disse fem studentene stiller til NTNUs styre

Her kan du bedre kjent med kandidatene.

Råd fra dagens to representanter

- Stem på noen du tror har samme verdisett som deg, anbefaler Christoffer Vikebø Nesse.

Mange sivilingeniører og naturvitere står uten jobb

Ferske mastere innen teknologi og realfag sliter med å få relevante jobber. Mannlige sivilingeniører og kandidater med innvandrerbakgrunn strever mest, viser ny undersøkelse fra Nifu.