Styringsgruppa for samlokalisering:

Foreslår at samlokalisering ved NTNU utsettes i ett år

Samlokaliseringsprosjektet ved NTNU trykker på pauseknappen.
Jens Petter Nygård
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Jens Petter Nygård Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Årsaken er at arbeidet med samling av fagmiljø etter fusjonen og campusprosjektet går for mye oppi hverandre, samt at faren for feilaktige investeringer er for stor.

 Det er krevende og komplekse sammenhenger. Opplevelsen av en veldig hastig prosess sitter nok også som en erfaring hos en del, så langt. Derfor argumenterer vi for en utsettelse nå, for å få til bedre prosesser med større opplevelse av at løsninger er forankret  nede i organisasjonen.

Det sier leder for samlokaliseringsprosjektet etter fusjonen, Jens Petter Nygård.

Andre fase

Nygård understreker at det er flere grunner til at styringsgruppa nå foreslår at NTNUs ledelse trykker inn pauseknappen.

Samlokaliseringsprosjektet har jobbet siden 2016, og den første fasen der miljøer fra NTNU og tidligere HiST flytter sammen sluttføres som planlagt i løpet av 2018. Da vil elektromiljøene, allmennfag, fornybar energi, maskin og logistikk være samlet på Gløshaugen, mens lærerne på Kalvskinnet og samfunnsøkonomene på Dragvoll vil være flyttet til Handelshøyskolen.

Det er andre fase av flyttingene som nå vurderes utsatt inntil ett år. Dette berører resten av teknologimiljøene som nå sitter på Kalvskinnet, samt samlingen av fellesadministrative avdelinger på Kalvskinnet.

Kvalitet vs. midlertidighet

Nygård forklarer at i utgangspunktet var samlokaliseringsprosjektet et flytteprosjekt der fagmiljø skulle samles, og eksisterende bygg utnyttes mest mulig som de står.

Etter hvert ble man imidlertid klar over at det er et gap mellom styringsgruppas mandat og fagmiljøene. Sistnevnte er opptatt av faglig integrasjon – som var en viktig begrunnelse for fusjonen mellom NTNU og de tidligere høgskolene. 

Etter hvert som Nygård & co kom i gang med å konkretisere og iverksette flyttevedtakene som ble gjort i 2017, så de at fagmiljøene hadde klare ønsker om kvalitet for sine lokaliteter - som det i utgangspunktet ikke var lagt opp til.

Parallelt med dette har campusprosjektet, den store samlingen av NTNUs ulike campus rundt Gløshaugen, skutt fart.

- Samtidig visste vi ikke hvilke bygg som ville bli berørt av campusprosjektet. Plutselig så vi en stor fare for å investere tungt i samlokaliseringsprosjektet fordi fagmiljøene ønsket en høyere kvalitet enn det opprinnelig var lagt opp til, sier Jens Petter Nygård.

Betydelig risiko for unødeig pengebruk

Nå har det åpnet seg en mulighet for en pust i bakken. Samlokalisering fase 1 sluttføres i løpet av året, og campusprosjektet legger opp til å avklare fysisk plan og faglig lokalisering i løpet av høsten.

- Målet har vært at fase 2 kan fullføres innen 2020, men vi ser at dette kan skyves på i inntil ett år uten at det skaper for store utfordringer, sier Nygård.

Vinterens politiske vedtak om at det ikke skal bygges i Høyskoleparken langs Klæbuveien, spiller også inn. Vedtaket kan føre til ytterligere fortetting på Gløshaugen. Alt dette gir en stor risiko for at samlokalisering skulle gjøre ombygginger, som i løpet av 3-5 år uansett ville bli endret på grunn av campusprosjektet.

- Vi kunne løst dette ved å gå for et minimum av ombygginger, men det vil være krevende for fagmiljøene å skulle flytte inn i arealer uten optimale løsninger og på ubestemt tid, sier Jens Petter Nygård.

Sitter med for liten buffer

Universitetsavisa skrev om budsjettsmellen som stanset samlingen av teknologene i april. Totalrammen for hele flytteprosjektet er på 415 millioner kroner.  Selv etter at flytting av matteknologene ble utsatt og ga 100 millioner kroner i besparelse, ligger overslaget nå på knappe 410 millioner kroner. Det gir alt for små marginer, og en alt for liten buffer – på under to prosent av totalsummen.

Spørsmålet om en fot i bakken er sondert i lokale samarbeidsutvalg, Sentralt samarbeidsutvalg (Sesam) og i dekanmøtet. I følge Nygård er signalene positive. Etter å ha vurdert følgene av ett års utsettelse, råder Styringsgruppa i samlokaliseringsprosjektet rektor om å utsette prosessen i inntil ett år.

LES OGSÅ: «Vi blir hørt, men ikke tatt hensyn til»

LES OGSÅ: Styremedlem mener NTNU bommer på hvorfor ansatte er misfornøyde

Flere ulemper med utsettelse

Dette er noen av ulempene som er vurdert:

  • Undervisningskapasitet på Kalvskinnet
  • Studenter som får undervisning ved flere campuser
  • Større trykk på naturfaglab-er ved Institutt for lærerutdanning
  • Usikkerhet og belastning for berørte miljø

- Det er ingen tvil om at det er ulemper med utsettelser også. Undervisning må dupliseres, studenter må farte mellom ulike campuser, midlertidige løsninger forlenges, miljøer får ikke realisert faglige forsterkninger som følge av sammenslåing. Poenget er at nå får vi sett samlokalisering mer i samspill med campusprosjektet. Det kan åpne for løsninger vi ikke ser i dag, sier Nygård.

- Men er ikke det helt grunnleggende at dette må ses i sammenheng?

- Jo, men da vi startet samlokalisering i 2016 så vi for oss at det skulle skje mye raskere, og med kortsiktige løsninger som ikke skulle være så krevende, svarer han.

Ifølge Nygård gjaldt det miljøer som skulle flytte sammen, men hvor det det fort ble en kvalitetsdiskusjon.

- Forutsetningene, som å ta i bruk eksisterende arealer som de var, ble utfordret. Vi skulle først være i mål i 2018, så ble perioden utvidet, og da kom vi tettere på Campusprosjektet. Nå kan vi tilpasse løsningene våre til deres langsiktige planer, sier lederen for prosjektet.

Faglige gevinster og bra for arbeidsmiljø

I Samlokaliseringsprosjektet understrekes betydningen av at man på NTNU har samme oppfatning av hva som er målet med samlokaliseringen. Det handler om at ansatte opplever faglige gevinster, at ansatte og studenter opplever gode arbeids- og læringsmiljø. Slik har det ikke vært så langt. Frustrasjonen har vært stor, og klagene mange - både fra enkeltansatte, fagmiljø og fagforeninger.

LES MER: «Vi må prøve å roe ned litt nå»

LES OGSÅ: Stor misnøye etter fusjonen

LES OGSÅ: Prorektor om misnøyen

I april skrev UA om budsjettsprekken som rammet samlingen av teknologene.

- Hele poenget med fusjonen forsvinner for vår del, sa instituttleder Kjetil Rasmussen til UA da det ble klart at det ble for dyrt å samlokalisere dem med resten teknologene på Gløshaugen, og at de derfor måtte bli igjen på Kalvskinnet.

Erkjenner hastig fremdrift

På spørsmål om hvor mye motbøren betyr for ønsket om utsettelse, og om man erkjenner at man har gått for raskt fram, svarer Nygård:

- I denne første fasen har det vært stor oppmerksomhet rundt å holde fremdrift. Det har nok ført til at de som er berørt har opplevd at informasjon ikke har vært god nok, at beslutninger er tatt for raskt, at tidsfrister har vært stramme og at medvirkning ikke er ivaretatt. Ideelt skulle man hatt mer tid, men det er ikke dermed sagt at løsningene ville blitt annerledes. Men, opplevelsen av at dette har vært en veldig hastig prosess, sitter nok igjen som en erfaring. Og vi erkjenner at det nok har vært vanskelig for organisasjonen å henge med på prosjektene, så langt.

LES OGSÅ: Sviende oppgjør med ledelsens toppstyring

Det har nok ført til at de som er berørt har opplevd at informasjon ikke har vært god nok, at beslutninger er tatt for raskt, at tidsfrister har vært stramme og at medvirkning ikke er ivaretatt.

Jens Petter Nygård
Risiko for feilinvesteringer

Det er en rekke momenter som ligger bak styringsgruppas råd om å sette på bremsene:

  • Avklaringer for fysisk plan og faglig lokalisering i Campusprosjektet kommer høsten 2018
  • Kjøres samlokalisering videre, uten et langsiktig perspektiv, øker risikoen for at det gjøres feilaktige investeringer
  • Ombygging av 45 000 kvadratmeter av campus på Gløshaugen som del av Campusprosjektet er en ny forutsetning
  • Dette øker risikoen for at samlokaliseringsprosjektets ombygginger berører aktuelle arealer for ombygging i Campusprosjektet
  • Fremtidig plan for læringsarealer/identitetsarealer avklares i Campusprosjektet høsten 2018
  • Dette gir risiko for at det gjøres feilaktige investeringer i samlokalisering før konseptvalg er avklart
  • Økonomiske totalrammen er ikke avklart. Det er en risiko for at man bruker mye penger tidlig i prosjektet, slik at det blir lite  igjen til de siste flyttingene.
  • Styringsgruppa peker også på at det er en fare for svekket legitimitet og tillit til ledelsen når det gjøres endringer og nye kostnadskalkyler underveis.
  • Ønske om tid til organisasjonsprosesser, god medvirkning og forankring, ligger også bak forslaget om utsetting.
  • Rektor gjør sitt vedtak om saken i mai. Samlokalisering er også tema for NTNU-styrets møte i august.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Hvordan svarer SU på NFRs evaluering?

Evalueringen av den samfunnsvitenskapelige forskningen i Norge (SAMEVAL) viser at NTNUs fagmiljøer har gjort det «godt» og «meget godt», men at ingen hevdet seg helt i toppen. Hva kan vi lese ut av evalueringen, og hvordan vil vi følge opp dette ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap?

Slutter som NTNUs kommunikasjonssjef

Christian Fossen gir seg etter 11 år som kommunikasjonssjef ved NTNU.

Fakultet skjerper regler for rus og alkoholbruk

IV-dekan Olav Bolland ved NTNU vil redusere sannsynligheten for ulykker og trakassering, og sikre et bedre arbeids- og studiemiljø gjennom en tydelig holdning til alkoholbruk.

Fikk du med deg disse sakene i UA?

Troll-bil, kontorplasser, streik og eposttrøbbel er tema i noen av de mest leste sakene i Universitetsavisa så langt i år.