Viserektor mener NTNUs fordeling er hårreisende

NTNU ansetter 15 innovasjonsledere. Ingen av dem skal ha arbeidssted i Gjøvik eller Ålesund. - Jeg synes det er hårreisende. Det er svært uheldig, sier NTNUs viserektor, Annik Magerholm Fet, som er stedlig leder ved NTNU i Ålesund.
Viserektor ved NTNU i Ålesund, Annik Magerholm Fet,
mener NTNU burde styrke sterke innovasjonsmiljø i Ålesund og Gjøvik.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Viserektor ved NTNU i Ålesund, Annik Magerholm Fet, mener NTNU burde styrke sterke innovasjonsmiljø i Ålesund og Gjøvik. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Samtlige av de 15 utlyste jobbene i NTNUs nye store satsing med Strategisk program for kunnskapsbasert innovasjon (SKI) har arbeidssted i Trondheim. Midlene ble lyst ut internt i desember, og alle fakulteter, inkludert miljøer fra Gjøvik og Ålesund, var blant søkerne. Likevel var det bare miljø i Trondheim som ble valgt.

- Ikke i tråd med lovnader før fusjonen

- Med det sterke fokuset vi har på nyskaping og entreprenørskap i Ålesund, er dette nesten ikke til å tro. Da NTNU og høyskolene skulle fusjoneres, ble det lovet at det skulle satses på campusene utenfor Trondheim. Det vi ser nå er ikke i tråd med dette, sier viserektor Annik Magerholm Fet ved NTNU i Ålesund.

- Burde det vært kvotert slik at Ålesund og Gjøvik var sikret innovasjonsledere?

- Ja, det synes jeg faktisk. Både i Ålesund og Gjøvik lever vi tett på næringslivet. Vi har for eksempel 700 personer som ikke er NTNU-ansatte, som jobber på campus i Ålesund. Det er et stort potensial som må utnyttes.

Viserektor Jørn Wroldsen ved NTNU i Gjøvik er imildertid ikke enig i at det burde vært kvotert.

- Jeg tenker vi må prøve å sørge for å jobbe på tvers av hele universitetet og få med de eksterne miljøene. Det viktigste er at vi bygger de sterkeste miljøene i samarbeid med klynger og industri, sier Wroldsen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Avviser at NTNU ikke satser

NTNUs prorektor for nyskaping, Toril A. Nagelhus Hernes, avviser at NTNU ikke satser på campusene utenfor Trondheim.

- Selvfølgelig satser vi på alle våre campuser. Vi har sterke innovasjonsmiljø ved alle NTNUs campuser. Det som er viktig for oss er at vi har et strategisk samarbeid på tvers. Vi ønsker å videreutvikle det som er styrkene til de ulike fagmiljøene, sier hun.

Hernes sier videre at det ikke ble lagt noen føringer på arbeidssted i den interne utlysningen om hvilke fagmiljø som skulle få tildelt innovasjonsstillingene.

- Det er ikke føringene fra rektoratet som har resultert i at det har blitt som det har blitt. Vi utlyste det strategiske programmet basert på noen spesifikke kriterier: Ett av dem er at fagmiljøet som stillingene er ment å inngå i har en stor forskningsportefølje. I dette programmet er vi veldig opptatt av å omsette mest mulig av forskningsresultatene til innovasjon. Det handler ikke om geografi, men om innholdet i søknadene som er sendt fra fagmiljøene i forhold til kriterier i den interne utlysningen, sier prorektoren for nyskaping.

Samtidig påpeker Hernes at mange av innovasjonslederne skal jobbe på tvers av institutter og campuser.

- Det åpner seg muligheter for alle fagmiljøer som ønsker å benytte seg av dette, sier hun.

Vil utnytte ressursene i Gjøvik

I likhet med Fet ble Wroldsen overrasket da han så alle innovasjonslederne skal ha arbeidssted i Trondheim, men han mener det er forståelig at det ble slik etter å ha satt seg bedre inn i kriteriene.

Nå håper Wroldsen å få utnyttet innovasjonsressursene opp mot NTNU og næringslivet i Gjøvik.

- Selv om innovasjonslederne skal sitte i Trondheim, forventer jeg at de jobber på tvers av campuser. Jeg mener de har mye å hente på å jobbe inn mot fagmiljøene og næringslivet i Gjøvikregionen. Vi har for eksempel store prosjekter mot trehusindustrien, noe som vil være relevant for minst en av innovasjonslederstillingene. I tillegg skal vi se mer på hvordan vi kan knytte til oss flere av innovasjonslederne til andre fagmiljø. Dette vil vi jobbe aktivt for å få til, sier han. 

Wroldsen er svært fornøyd med tiltaket om å opprette innovasjonslederstillinger, og at NTNU med det satser på nyskaping. Viserektoren påpeker at det ikke kun er trondheimsmiljøene som skal nyte godt av innovasjonslederstillingene, selv om arbeidsstedet er i Trondheim.

Satsingen på kunnskapsbasert innovasjon er et spleiselag til rundt 50 millioner kroner mellom fakultetene og rektoratet. Jobbene er treårige prosjektstillinger, og var utlyst eksternt med søknadsfrist 21. mai. Planen er at de 15 innovasjonslederne skal være ansatt ute i fagmiljøene, og jobbe tett opp mot forskningsmiljøene. Der skal de være med på å få tak i gode ideer, og hjelpe til med å utvikle dem videre.

Dårligere samspill med næringslivet

Fet påpeker igjen at både Ålesund og Gjøvik har sterke innovasjonsmiljøer som hun mener bør styrkes.

- Næringslivet er interessert i at ting skjer raskt, og det gjorde det da vi var en høyskole. Det var mye kortere veier fra næringslivet til ledelsen ved høyskolen, enn det oppleves i dag. Ting går via Trondheim og kan ta lengre tid. Både vi som jobber ved NTNU i Ålesund og næringsavdelingen i fylket merker at det nesten har vært en tilbakegang i forhold til samspillet med næringslivet. Derfor har det vært store forventninger om å få en mulig innovasjonsleder knyttet til det sterke fagmiljøet, spesielt innen maritime fag ved NTNU i Ålesund, sier Fet.

- Er det vanskeligere å få til samarbeid nå enn før fusjonen?

- Mye samarbeid foregår ute i fagmiljøene, og er avhengig av personlig kontakt. Næringslivet har gitt tilbakemeldinger om at de ønsker at NTNU er mer på banen i Ålesund. Slik det har blitt er ikke i tråd med forventingene de hadde til fusjonen. Det har blitt lengre vei og prosessene er mer uoversiktlige, sier Fet.

Ingen bekymringer i Gjøvik

Wroldsen er enig med Fet i at mye av kontakten mellom næringslivet og universitetet skjer ute i fagmiljøene, men kjenner ikke til bekymringer av det slaget Fet forteller om i Ålesund.

- Jeg tror ikke det tar lengre tid å få på plass avtaler nå enn før. Jeg tror heller at næringslivet ser at den tyngden vi har i form av å være en del av NTNU er en styrke. Jeg ser at fagmiljøene våre og instituttlederne våre rapporter at det kommer stadig mer henvendelser fra eksterne aktører. Det er en del vi har fått gjennomslag for nå, som vi nok ikke tidligere hadde klart som høyskole. For eksempel «Norwegian Wood Cluster», sier tidligere høyskolerektor Wroldsen.

Hernes sier hun opplever at viserektorene har god kontakt både med næringslivet og offentlig sektor.

- Det er viktig for oss at de tar denne rollen. Jeg kjenner meg ikke igjen i at det skal være vanskeligere nå enn før. Fagmiljøene kan få i gang prosjekter på 1-2-3. Det gjør de daglig, og det er det viktig at de fortsetter med. Nå de møter næringslivet og offentlig sektor er det en styrke at de har hele NTNU i ryggen. Det mener jeg styrker mulighetene til å starte enda flere og bedre prosjekter enn da de var høyskoler. Det styrker både Trondheim, Gjøvik og Ålesund at vi har hverandre, sier Hernes.

Utfordrende kommunikasjon

Med innovasjonsledere med arbeidssted i Trondheim som skal betjene hele NTNU, så er det en utfordring å inkludere innovasjonsmiljøene i Ålesund og Gjøvik tilstrekkelig, mener Fet.

- Dette stiller krav til kommunikasjonsflyten internt. Til tider blir viserektor utenfor informasjonsflyten som går via fakultet til institutter, noe som kan skape uheldige situasjoner overfor næringsliv som ønsker å kommunisere med stedlig leder, og styrke samspillet med NTNU, sier Fet.

Hun sier videre at kommunikasjonsflyten er noe hun og kollega Wroldsen i NTNU i Gjøvik har varslet om. Fet opplever at det har blitt bedre, men at det er mer å gå på. Wroldsen vil ikke uttale seg om manglende informasjon utover å si at han følger seg godt informert.

Viserektorene er sidestilt med fakultetene i NTNUs organisasjonskart - under styret, rektor og hans ledergruppe bestående av tre prorektorer og to direktører.

- Jeg tror vi alle alltid kan bli bedre på kommunikasjon. Det kan gå begge veier. Både mellom institusjoner, rektorat, fakulteter og næringsliv. Vi har jobbet en god del med kommunikasjon på tvers av campuser. Etter fusjonen valgte NTNU en faglig organisering med en linjeledelse der hvert av instituttene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim rapporterer til det fakultet som er mest faglig relevant å forholde seg til. I tillegg har vi den lokale ledelsen. Denne organiseringen kan skape noen utfordringer, men også store muligheter for faglig samarbeid på tvers av campuser og fakultet som både næringsliv og offentlig sektor kan dra nytte av, sier Hernes.

Fet understreker at hun er svært fornøyd med at innovasjonsledere tilsettes ved NTNU, men holder fast ved at én av disse stillingene skulle vært plassert i Ålesund. Hun mener hele NTNU ville dratt nytte av en slik løsning, også miljøene i Trondheim og Gjøvik.

Da NTNU og høyskolene skulle fusjoneres, ble det lovet at det skulle satses på campusene utenfor Trondheim. Det vi ser nå er ikke i tråd med dette

Annik Magerholm Fet, viserektor
NTNUs prorektor for nyskaping, Toril A. Nagelhus Hernes, avviser at NTNU ikke satser på Ålesund og Gjøvik. - Det handler ikke om geografi, men om innholdet i søknadene, sier hun om at alle innovasjonslederne som skal ansettes skal ha arbeidssted i Trondheim.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

NTNUs prorektor for nyskaping, Toril A. Nagelhus Hernes, avviser at NTNU ikke satser på Ålesund og Gjøvik. - Det handler ikke om geografi, men om innholdet i søknadene, sier hun om at alle innovasjonslederne som skal ansettes skal ha arbeidssted i Trondheim. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Viserektor Jørn Wroldsen ved NTNU i Gjøvik påpeker at det ikke kun er trondheimsmiljøene som skal nyte godt av innovasjonslederstillingene, selv om arbeidsstedet er i Trondheim.
(Foto: Albert H. Collett)

Viserektor Jørn Wroldsen ved NTNU i Gjøvik påpeker at det ikke kun er trondheimsmiljøene som skal nyte godt av innovasjonslederstillingene, selv om arbeidsstedet er i Trondheim. Foto: Albert H. Collett

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.

Slik svarer Forskerforbundet Nils Rune Langeland

Flere har etterlyst Forskerforbundets begrunnelse for ikke å støtte den sparkede professoren Nils Rune Langelands søksmål mot staten. Nå deler han den selv.