Sammen med førsteamanuensis Knut Inge Fostervold har Bakke gått gjennom mer enn 75 vitenskapelige studier av ulike kontorlandskap, fra cellekontor til åpne landskap og aktivitetsbaserte kontorløsninger, også kalt fleksikontor, skriver På Høyden. Arbeidstilsynet har bedt om forskningsgjennomgangen for å få et kunnskapsgrunnlag for å vurdere åpne og fleksible kontorløsninger, som er populære blant mange byggeiere for tiden.
Mener Statsbygg bommer
Funnene de to forskerne har gjort har fått dem til å slå alarm om situasjonen, som i denne kronikken i På Høyden.
På en eiendomskonferanse i Kristiansand i år pekte Bakke på flere punkt der han mener at Statsbygg bommer i hvordan de fremstiller forskningen på ulike typer kontorløsninger.
Mens Bakke og Fostervold har fått oppdraget med å se på ulike kontorløsninger ut ifra et helse- og arbeidsmiljøperspektiv for de ansatte, har Statsbygg i arbeidet med nytt regjeringskvartal brukt arkitektfirmaet tegn_3 for å gå gjennom forskningen på området.
YTRING FRA STATSBYGG: Vi skal bygge gode kontorløsninger
Myter om samhandling
Og der forskerne finner en rekke negative effekter med åpne eller fleksible kontorløsninger, peker Statsbygg heller på at forskningen er motstridende, og at dagens arbeidsliv krever både områder for individuell konsentrasjon og steder som inviterer til uformelt samarbeid.
Dette er forskerne uenige i, og viser til at det kreves stadig mer konsentrasjon til oppgaver som blir mer kompliserte, og at behovet for samhandling med andre hele tiden er en myte.
– Hvis folk driver med kjedelig tastearbeid som ikke krever så mye, så kan de ha det bedre i åpne landskap der de har det mer sosialt med andre, sier overlege Bakke.
Men arbeidslivet synes heller å ha behov for mer arbeid med individuell konsentrasjon, understreker han.
Statsbyggs gjennomgang av forskningen ligger inne som en del av grunnlaget for rom- og funksjonsprogrammet til det nye regjeringskvartalet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har også bestemt at arealnormen på 23 kvadratmeter per arbeidsplass skal gjelde for alle statlige arbeidsplaser. Dette tallet inkluderer også alle fellesarealer, slik at det blir vanskelig å ha cellekontor.
Cellekontor bedre for konsentrasjon
Dette er noen av punktene i grunnlaget der forskerne kommer til helt andre konklusjoner enn det arkitektkontoret Statsbygg har brukt har kommet frem til:
I artikkelen «Concentration requitements modify the effect of office type on indicators of health and performance» i tidsskriftet Journal of Environmental Pshychology, Seddigh & al 2014, var 1241 ansatte i fem ulike kontormiljø i svenske virksomheter med på undersøkelsen. Studien konkluderer blant annet med at «cell offices may be preferable for tasks that require higher need for concentrations. Cell offices are associated with lower levels of distraction and cognitivee stress. Flex offices are associated with less distraction and stress than open-plan offices.»
Bakke og Fostervold legger her vekt på at cellekontor er den kontortypen som gi minst distraksjon og kognitivt stress. Men i Statsbyggs gjennomgang blir ikke konklusjonen med at cellekontor er å foretrekke for arbeid som krever konsentrasjon nevnt. Der blir det heller vektlagt at hvilken fysisk utforming av arbeidsmiljøet som er mest positiv for de ansatte vil variere med oppgavene, og at aktivitetsbaserte kontor gjør det bedre enn åpne løsninger. Dette er en argumentasjon som passer perfekt for aktivitetsbaserte kontorløsninger.
Slik konkluderer Statsbygg når det gjelder prestasjon i ulike kontorløsninger:
«Med en aktivitetsbasert løsning og delte arbeidsstasjoner med god tilgang på varierte arbeidsrom kan man får både i pose og sekk og mulighet til å velge de de områdene som passer best for den oppgaven som skal gjennomføres og etter individuell preferanse.»
Nevner ikke cellekontor
I artikkelen «The influence of office type on satisfaction and perceived productivity support» av De Been og Beijer 2014, der 11 799 nederlandske ansatte har deltatt, kommer fleksikontor dårligst ut når det gjelder produktivitet, støtte, privathet, konsentrasjon og sosialt samspill. Den viktigste faktoren for tilfredshet og produktivitetsstøtte er likevel virksomhetens organisasjon, konkluderer forskerne. Cellekontor og delte kontor kommer best ut når det gjelder blant annet konsentrasjon, mens kombinerte kontorlandskap med både cellekontor og åpne plasser skårer best på kommunikasjon.
Hos Statsbygg blir det derimot ikke nevnt at fleksikontor, en form for aktivitetsbasert kontorlandskap, kommer dårligst ut: «Flere studier finner at respondenter rangerer opplevelsen av tilrettelegging for konsentrasjon og samarbeid ulikt, avhengig av kontortype.» står det hos Statsbygg.
Testet i Sverige
I en annen artikkel, «The association between office design and performance on demanding cognitive tasks», Seddigh et al 2015, blir ansatte på cellekontor og åpne kontorlandskap av ulike størrelser satt til å gjøre krevende oppgaver, enten i stillemodus, mens lyd og meldinger fra telefon og PC er slått av, eller alt er på som vanlig. I dette forsøket var det ansatte som jobbet i mindre, åpne landskap som kom best ut, mens både ansatte på cellekontor og i større, åpne landskap ble mer forstyrret når telefoner og meldinger kom inn som vanlig. Studien indikerer at ansatte på cellekontor også blir mye forstyrret, i form av telefoner, epost og folk som kommer innom.
Bakke og Fostervold peker her på at forstyrrelser fra telefoner og epost også er en viktig faktor, og kan være årsaken til at de har cellekontor. Statsbygg legger blant annet vekt på at «cellekontorene kanskje ikke er så fordelaktige som selvrapporteringen viser, og at grad av irrelevant stimuli i cellekontor har vært undervurdert.»
Forfatterne peker selv på at «This suggests that there may be an advantage of cell offices if steps are taken to utilize the control over the physical environment - by closing the door, turning of the e-mail client and telephone - that these environments provide.» De poengterer også at konsentrasjonsoppgavene deltakerne har fått er ganske kortvarige – i gjennomsnitt fem og et halvt minutt – og at det konsentrasjonskrevende arbeidet de vanligvis gjennomfører kan vare mye lenger.
Måtte løses på 23 kvadratmeter
Kjersti Bjørkeng Stordal, som har doktorgrad i endringsledelse, har hatt ansvar for litteraturgjennomgangen av eksisterende forsking i rom- og funksjonsprogrammet til Regjeringskvartalet.
Men analysen av forskningen er ikke en fri gjennomgang, forklarer hun: Arealnormen på 23 kvadratmeter brutto ligg som en føring for prosjektet.
– Kunnskapsgrunnlaget som presenteres her er ikke entydig. Forskningen gir ikke svar på hva som er den beste løsningen. Det er derfor gjort en vurdering av hva som er mulig innenfor arealnormen. Målet har vært å vurdere hvilke løsninger som er best når den ytre arealrammen er gitt, sier Størdal til På Høyden. Derfor er åpne landskap og aktivitetsbaserte kontorløsninger vurdert opp mot hverandre i valg av løsning.
Hun peker dessuten på at hun har et helt annet utgangspunkt for gjennomgangen av forskningen enn det som er det overordnede målet for Bakke og Fostervold:
– Bakke og Fostervold har som jobb å hindre at folk blir sittende i dårlige løsninger, Det er en viktig oppgave. Vi har imidlertid som jobb å skape de virkelig gode arbeidsplassene. De som legger til rette både for individuell konsentrasjon og samhandling, og som har de fysiske forutsetningen for godt inneklima.
Valgfrihet gir trivsel
Et av funnene hun peker på er at dersom ansatte kan påvirke sin egen arbeidssituasjon, så stiger trivselen.
– Det er viktig at du har kontroll over omgivelsene dine, særlig når du jobber med kunnskapsbasert arbeid, sier Stordal.
Hun finner heller ingen direkte sammenheng mellom antall kvadratmeter og opplevd kvalitet på arbeidsplassen. Hun mener derfor at det ikke er grunnlag for å si at cellekontor er bra, mens andre løsninger er dårlige: analyserer ansatt-tilfredshet med funksjonalitet på arbeidsplassen utforming av kontorarbeidsplasser, har en database med over 350 000 respondenter fra tusenvis av ulike kontor. Blant de ti beste kontorene finnes det både åpne landskap og cellekontor, det samme gjelder blant de ti dårligste.
– Hvilken kvalitet du putter inn i kvadratmeterne varierer så mye. Jeg skjønner at arealdebatt blir viktig, men hvor mange offentlige kroner vi skal bruke på hver kvadratmeter, og hvor stor miljøbelastningen av oss skal være, er også interessante debatter.
Viktigst av alt er imidlertid at vi ofte ikke ser skogen for bare trær. Kvaliteten på kvadratmeterne er viktigere enn kvadratmeterne, mener Størdal, og synes det er synd at debatten om kvalitet taper terreng for debatten om kvadratmeter.– Selv om jeg veldig godt forstår trykket som skapes av at folk frykter at de skal miste kontroll over sin egen arbeidsplass.
