Planprogram for samlet campus:

Arkitektprofessor mener uferdige planer ble sendt ut på høring

Det er ett av statens største byggeprosjekt akkurat nå, men arkitektprofessor Steffen Wellinger mener det er demokratiske utfordringer i måten NTNUs nye campus utvikles på.
Ikke godt nok. Professor i arkitektur, Steffen Wellinger er kritisk til planprogrammet for NTNUs nye campus som har vært ute på høring. Han mener det har flere mangler.
- Dette er overordnete spørsmål for hele byen, påpeker arkitekten, som mener kommunen og NTNU har tatt seg alt for dårlig tid med å legge grunnlaget for beslutningene som vil prege byen i mange år fremover, sier han.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Ikke godt nok. Professor i arkitektur, Steffen Wellinger er kritisk til planprogrammet for NTNUs nye campus som har vært ute på høring. Han mener det har flere mangler. - Dette er overordnete spørsmål for hele byen, påpeker arkitekten, som mener kommunen og NTNU har tatt seg alt for dårlig tid med å legge grunnlaget for beslutningene som vil prege byen i mange år fremover, sier han. Foto: Sølvi W. Normannsen

- Etter min mening har Trondheim kommune sendt uferdige dokumenter ut på høring.  Planprogrammet for campus er fullt av mangler. Saksdokumenter og –framlegg bør utarbeides på nytt, og saken bør sendes ut på en ny høring, sier Steffen Wellinger til Universitetsavisa.

Han mener materialet som har ligget ute for ettersyn er så rotete og sprikende, at folk uten fagkunnskap vil ha vanskelig for å forstå hva det som står der egentlig innebærer. Også de vedlagte illustrasjonene er vanskelige å forstå, mener arkitekten.

- Bør sees samlet

Som praktiserende arkitekt, underviser og forsker ved NTNU, er store bygg, samspill med byutvikling og urbanisme Wellingers fagfelt. Han er opptatt av campusprosjektet, som er så omfattende at det vil påvirke byutviklingen i Trondheim i mange år fremover. Som privatperson har han skrevet høringsinnspill til kommunen, der han først og fremst stiller seg undrende til at kommunen legger fram et avgrenset planprogram istedenfor en kommunedelplan.

Han mener en kommunedelplan ville sett campusprosjektet i sammenheng med andre pågående prosjekter, som utviklingen av Elgeseter gate, det store Metrobuss-prosjektet, Sluppen som ny bydel, og utviklingen av Tempe-området.

- Dette er overordnete spørsmål for hele byen, påpeker arkitekten, som mener kommunen og NTNU har tatt seg alt for dårlig tid med å legge grunnlaget for beslutningene som vil prege byen i mange år fremover.

Han sier det fra NTNUs side er forståelig at man presser på for å få prosessen til å gå så raskt som mulig. Et avgrenset planprogram er sånn sett mer smidig for campusprosjektet, men ikke nødvendigvis det beste i et byutviklingsperspektiv, ifølge arkitektprofessoren.

Mangler grunnleggende utredninger

- Nå er vel akkurat det toget gått, men det fremlagte planprogrammet mangler grunnleggende utredninger. Det opererer med mange alternative løsningsforslag. Jeg vil tro at mange som leser dokumentene, ikke vil overskue konsekvensene av det som faktisk står der, sier Steffen Wellinger.

I høringssvaret sitt påpeker han flere mangler ved planprogrammet:

* Utredninger og dokumentasjon av for eksempel fortettingspotensialet i planområdene

* Konsekvensanalyser av foreslått bygging i grøntarealer

* Konsekvensanalyser av foreslått rivning av historiske bygningsmiljøer med mer.

* Miljøvurderinger av lokale og globale konsekvenser av konseptvalgene

* Tydelig beskrivelse av videre prosesser og fremdrift

* Beskrivelse og illustrasjon av en tydelig overordnet og langsiktig utbyggingsstrategi

- Rotete planprogram, demokratisk problem

Han skriver at «planprogrammet er et for mangelfullt dokument for å danne grunnlaget for et videre reguleringsarbeid».

- Det bør utarbeides en kommunedelplan eller et nytt og bedre planprogram før det konkluderes med de fysiske rammene for campusprosjektet, sier han.

Wellinger mener derfor at, dersom man skal ta utgangspunkt i Plan- og bygningslovens krav, så er en reell høring og medvirkning i henhold til denne i denne saken, svært utfordrende.

- Involvering og høringer må ikke bli skinnprosesser. Det er veldig viktig at vedtak som fattes har legitimitet. Når ting er uklare, må vi sørge for at det ikke blir et demokratisk problem av det, understreker han.

- Vedtak i 2016 endret god prosess

Steffen Wellinger understreker at han synes det ble gjort svært mye godt arbeid i campusprosjektet fram til høsten 2016. Da skjedde to ting. Regjeringen la føringer på at de ønsket å konsentrere utbyggingen vest for Gløshaugen, og NTNUs styre fulgte opp med vedtak om å bygge mot Elgeseter og Øya. Ni måneder senere ble de unge arkitektene i Koht utropt til vinnere av campusprosjektets idékonkurranse om utforming av ny campus. Prosjektet het «Veien videre».

- Vinneren er ikke nødvendigvis kåret fordi den har færrest konfliktpunkter, men fordi juryen mener dette forslaget gir størst gevinster for NTNU og byen og at disse veier opp for de punktene hvor det er utfordringer, uttalte campusprosjektets leder Merete Kvidal den gangen.

NTNU overså politikernes nei til bygg i park

Deretter kom arkitekter og andre raskt på banen, og kritiserte hele prosessen som de mente både var uheldig for byen og dårlig for NTNU. Dessuten var konkurransen tuftet på usikkert grunnlag. Formannskapet i Trondheim kommune hadde fattet vedtak om at de ikke ønsket bygging i Høgskoleparken allerede i september 2016, mens NTNU åpnet likevel for dette da konkurranseprogrammet ble sendt ut to måneder senere.

- Det er en arroganse man sjelden ser i det offentlige, sa arkitekt-nestor Ole Wiig til UA.

Må gjøres tilgjengelig

Flere av Steffen Wellingers kolleger ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU er involvert i de mange arbeids- og referansegruppene som nå jobber i campusprosjektet. Selv er han nå med i tre av dem.

- Det viktige nå er å gi seg tid til å gå inn i materialet fra de interessante mulighetsstudiene som utarbeides nå, og ta gode innspill med inn i det som blir en masterplan for de neste 50 årene. Og; Det må bearbeides og oversettes slik at legpersoner faktisk forstår hva som vil skje, sier han.

Wellinger understreker at han synes det nå jobbes veldig godt i campusprosjektet og at han, om det settes av god nok tid, er optimistisk til utfallet.

- Spesielt gjelder det for forslagene om fortetting på Gløshaugen og utviklingen av en felles plass og funksjoner rundt Samfundet/Universitetsplassen, sier han. 

NTNUs campusplaner innebærer flytting av 4000 studenter og 400 ansatte til Kalvskinnet og Øya innen 2020, og ytterligere 8200 studenter og 1500 ansatte til bycampus innen 2030.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.

Slik svarer Forskerforbundet Nils Rune Langeland

Flere har etterlyst Forskerforbundets begrunnelse for ikke å støtte den sparkede professoren Nils Rune Langelands søksmål mot staten. Nå deler han den selv.