Sektoren må rydde opp på nettsidene:

- Dette er ekstremt viktig for meg og andre som sliter med dysleksi

UH-sektoren må sørge for at alle nettsider er universelt utformet innen nyttår.
For Magnus Bärholt og andre som sliter med dysleksi er det helt essensielt at nettsider er enkle og oversiktlige.
(Foto: Privat)

For Magnus Bärholt og andre som sliter med dysleksi er det helt essensielt at nettsider er enkle og oversiktlige. Foto: Privat

- For meg er det irriterende og frustrerende å bruke en del av nettsidene til NTNU. Det blir veldig rotete og uoversiktlig, sier Magnus Bärholt.

NTNU-studenten sliter med dysleksi, og er derfor avhengig av at nettsider er enkle, ryddige og logisk bygd opp. Ellers blir det bare rot for ham.

- Det er ekstremt viktig for meg og andre som sliter med dysleksi. Når det for eksempel brukes forskjellige språk på en side, eller den samme informasjonen står på forskjellige steder i Blackboard avhengig av hvilket emne en ser på, blir jeg raskt forvirret, fortsetter Bärholt.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Dette tar vi på alvor

Men nå er altså løsningen på vei. Loven om universell utforming av nettsider er flere år gammel, fra 2014, men først i fjor sommer ble det vedtatt at den også skal gjelde utdanningssektoren. Loven trådte i kraft 1. januar 2018 med ett års implementeringstid. Alle nettsteder skal med andre ord være utformet slik lovverket sier innen 1. januar 2019.

- Det ble heldigvis gjort et veldig smart valg da vi skulle lage nytt intranett. Selv om det ikke var krav til universell utforming av intranett ønsket vi at NTNUs sider skulle være universelt utformet, og det var også et krav da vi skulle velge publiseringsløsning. Utviklerne ved NTNU koder både de interne og eksterne nettsidene våre etter standardene for universell utforming, sier Tone Kvenild, seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen og ansvarlig for NTNUs interne og eksterne nettsider.

Men selv om de hele veien har fulgt kravene til universell utforming skal også NTNU ta en gjennomgang av koding og innhold i løpet av året.

- Vi tar en gjennomgang nå i høst for å sjekke at vi er der vi ønsker å være, og at vi følger norsk lov. Vi kan aldri garantere at vi treffer 100 prosent på alt, men vi brenner for universell utforming og det er noe vi ønsker å være gode på. Dette tar vi på alvor, fortsetter Kvenild.

Seniorrådgiveren legger også til at det er et stort antall personer som produserer innhold til NTNUs interne og eksterne nettsider, noe som gjør det krevende å passe på at alt til enhver tid følger reglene.

- Det er flere hundre personer som har tilgang til å produsere innhold hos oss, og ikke alle er på det nivået at de klarer å følge de retningslinjene vi har. Men vi arrangerer kurs, gir innholdsprodusenter gode råd, og vi har et verktøy som registrerer det vi gjør og gir oss tilbakemelding på eventuelle brudd på universell utforming. Vi forsøker så godt vi kan å følge opp både små og store brudd, men vi kan ikke garantere at vi klarer å fange opp og fikse alle.

Gjelder også Blackboard

Loven gjelder ikke bare nettsider som driftes av NTNU selv, men også alle andre IKT-tjenester som brukes til kommunikasjon.

Det betyr også at e-læringssystemene må være universelt utformet.

- Vi bestilte tidligere i år en analyse av Blackboard i lys av de nye reglene. Vi ser nå på tilbakemeldingene vi har fått for å finne ut hva som må gjøres før året er omme for å i best mulig grad oppfylle lovkravet. Noen tiltak gjør vi her på NTNU, andre tiltak må vi ha dialog med leverandør om, sier Marit Kristine Berntsen, hovedansvarlig for e-læringssystemet Blackboard ved NTNU.

Kartlegger sektoren i sommer

Tilsynsdirektør Malin Rygg i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) forteller at de nå i sommer skal gjennomføre en kartlegging av sektoren for å se hvordan tilstanden er.

- Vårt overordnede inntrykk så langt er at utdanningssektoren har en vei å gå. På visse områder er det gjort tiltak, på andre områder mangler endel, slik det også gjør hos de andre sektorene vi fører tilsyn med, sier hun.

Hun forteller at kartleggingen består av samtaler med interesseorganisasjoner, sektoren og brukere, samt henvendelser fra publikum. Dette er også den samme metodikken som ligger bak eventuelle tilsyn.

- I tillegg driver vi med det vi kaller risikobasert tilsyn. Vi leter for eksempel opp store virksomheter som har mange brukere, som tilbyr en tjeneste som er viktig for den enkelte, og som vi har grunn til å tro at ikke har universelt utformede nettsider, forteller tilsynsdirektøren.

Hun nevner Sas og NSB som eksempler på store virksomheter de tidligere har hatt tilsyn med. Innen sektorer med mange mindre aktører gjøres det et bredere utvalg som også fanger opp spennet, slik som i kommune-Norge.

Rygg forteller at institusjoner plikter å gi dem tilgang også til sider som krever pålogging, slik som for eksempel nettbanken eller e-læringssystemer. Og hva skjer om det avdekkes feil?

- Først får virksomheten beskjed om å lage en plan for hvordan feil skal utbedres. Om de ikke lager en slik plan eller følger planen får de pålegg om å rette det innen en gitt frist. Dersom heller ikke dette gjøres får de dagbøter frem til de har fikset det.

- Og hvis du lurer på hva bøtene er på: Det skal være dyrere å ikke fikse problemet enn å fikse det, avslutter Rygg.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.

Slik svarer Forskerforbundet Nils Rune Langeland

Flere har etterlyst Forskerforbundets begrunnelse for ikke å støtte den sparkede professoren Nils Rune Langelands søksmål mot staten. Nå deler han den selv.