Rektoren lot industrien bestemme innholdet i nytt studium

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.
Gunnbjørg Engehagen, rektor Sørlandets fagskole.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Gunnbjørg Engehagen, rektor Sørlandets fagskole. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

- Hvert år snakker folk under Arendalsuka om denne kunnskapen vi skal leve av i fremtiden, som om det er noe nytt. Men ingen av dem ser at det er kunnskap vi har levd av hele veien, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen under Prosin-konferansen i Arendal.

- Dette er en kunnskapsindustri. Fra de som jobber på gulvet og opp til lederne er norsk prosessindustri en kunnskapsindustri.

Prosin-konferansen samlet under Arendalsuka aktørene fra den kraftforedlende industrien for å diskutere hvilken kompetanse som trengs og hva utdanningene bør inneholde.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Utdanningene må levere det vi trenger

- Det er et viktig prinsipp at høyskoler og universitetene har siste ord i utarbeidelsen av innholdet i sine utdanninger. Men hovedpoenget med utdanningene er jo å levere kompetansen samfunnet, inkludert næringsliv og industri, trenger. Det er derfor viktig med et godt samarbeid mellom industri og akademia, slik at innholdet blir relevant, sier Kjetil Tvedt, fagansvarlig i Norsk industri til Universitetsavisa.

- Skal utdanningene være relevante for industrien må vi ha dialog. Det er ulike tradisjoner og ulik kultur for slikt samarbeid. Tradisjonelt har ingeniørutdanningene vært ganske tett på, og spesielt i regioner med mye industri slik som Gjøvik, Sunnmøre og Rogaland.

Tvedt forteller at de har opplevd en holdningsendring de siste årene, og at flere og flere tar kontakt for å be om innspill.

- Både universiteter og høyskoler er stort sett lydhøre for innspill, men vi er at detaljstyring av store universiteter er som å lære en katt å danse. Det holder ikke med alltid med god vilje, sier han.

Lot industrien utforme studium

Et av eksemplene som ble trukket frem igjen og igjen under konferansen var Prosessindustri+, et utdanningstilbud fra Sørlandets fagskole.

- Vi starter nå en utdanning i prosessindustri, en utdanning som er utviklet av industrien selv i samarbeid med Sørlandets fagskole. På grunn av det kan vi gi studentene den kompetansen industrien trenger. Det tror jeg er en avgjørende faktor for vår suksess, sa Gunnbjørg Engehagen, rektor ved Sørlandets fagskole.

Det er Eyde-klyngen som frem til nå har hatt eierskapet i deltidsstudiet. Fagskolen har bidratt med det som skal til for å få utdanningen godkjent av Nokut, og tar nå over prosjektet for å utdanne fremtidens prosessindustriarbeidere.

- For å kunne tilby en utdanning som gir operatørene den kompetansen som industrien har behov for må vi ha et tett samarbeid med industrien om faginnholdet i utdanningen. Fagskolen kommer også selvfølgelig med innspill ut fra vår erfaring med utdanning, sier Engehagen til Universitetsavisa.

Studenter som deltidsansatte

Et annet eksempel som ble trukket frem er samarbeidet mellom Hærøya Industripark og Universitetet i Sørøst-Norge.

- Vi har et samarbeid med dem hvor studentene er halvveis ansatt hos bedrifter i vårt område, og halvveis studenter. Da blir universitetet også tvunget til å komme til oss og se hvordan industrien fungerer. Det er en vinn-vinn-vinn-situasjon som både studentene, universitetet og vi tjener på, sa Sverre Gotaas, direktør for Hæreøya Industripark under konferansen.

Han tok i likhet med resten av panelet til orde for at industrien må inn og vise vei for at studentene skal få rett kompetanse.

- Jeg mener det er viktig at industrien ikke dikterer innholdet i studiene, men er veldig tydelig på hvilke behov den har og hvilke gap som må dekkes, utdyper han til Universitetsavisa.

- Universitetet har ansvaret for undervisningen, og må tilpasse sine tilbud utfra egen kompetanse og behovet i markedet. Men vi kan ikke klage på tilbudet dersom vi ikke selv gjør en innsats for å fortelle hva vi trenger, og stiller med kompetanse der vi kan for å gjøre tilbudet så godt som mulig.

NTNU ber også om innspill

Prorektor for utdanning ved NTNU, Anne Borg, sier at også de ber om innspill når studier skal revideres, men hun påpeker at det selvsagt er NTNU som er ansvarlig for sine studier. Hun viser også til at studieprogramrådene har ekstern representasjon for å sikre kopling til arbeidslivet.

- Når vi for eksempel snakker om teknologiutdanninger, så utdanner ikke vi for spesifikke bransjer. Vi utdanner både til privat og offentlig sektor. Derfor er industrien en av interessentene vi lytter til når vi skal videreutvikle studietilbudet, forklarer hun.

Hun sier at det er nettopp en solid basiskompetanse og kandidatenes evne til spesialisering som etterspørres av bedriftene, heller enn svært spesialisert kompetanse inn mot en gitt bransje. Basiskompetansen er en grunnmur som bedriftene kan bygge videre på i egen utvikling.

- Hva med eksemplet fra Herøya hvor studentene får mye praksis som del av sin utdanning?

- For tiden er det mye fokus på praksis, men vi har ikke obligatorisk praksis i våre teknologiutdanninger. Derimot har en stor andel av våre studenter arbeidslivserfaring som del av utdanningen sin. Obligatorisk praksis fordrer faglig oppfølging både for universitetet og bedriftene. Derfor krever dette et kvalitetssikret opplegg fra begge parter, svarer Borg.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UHR-konferansen 2018:

Pris for kvalitet i utdanningen gikk til Høgskolen på Vestlandet

Oslo: Utdanningskvalitetprisen 2018 går til ePraktisk ved Høgskolen på Vestlandet.

Stipendstriden:

- De sviktet oss på målstreken

Regjeringens forslag til ny konverteringsordning for studiestøtte overlevde budsjettforhandlingene med Krf. - Vi er veldig skuffet, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder for Norsk studentorganisasjon.

Flere utdanninger får gi tilleggspoeng til menn

Neste år kan mannlige søkere til psykologiutdanningen ved UiO og UiB og på barnevernspedagogutdanningen ved Oslomet få tilleggspoeng.

HF-fakultetet må trekke i de økonomiske bremsene

Lavere bevilgninger gjør at Det humanistiske fakultet må vise økonomisk måtehold fremover, med med 26 millioner på bok kan de glatte ut de verste duppene. - Det er ingen krise, men vi må være forberedt på at vi får en liten dupp i økonomien, sier dekanen.