Rektor på oppløpsiden:

Hvem utfordrer denne mannen?

Gunnar Bovim har mye han vil utrette som rektor. Han er et drøyt år inne i sin andre og siste periode, og har 3 år på seg. Bovim har tenkt å bruke tiden godt. Hvem utfordrer denne mannen?
Holder høy fart. Tre år er ikke lang tid når man har mye man skal ha utrettet. (Foto: Tore Oksholen)

Holder høy fart. Tre år er ikke lang tid når man har mye man skal ha utrettet. Foto: Tore Oksholen

Universitetsavisa spurte NTNU-rektoren om han blir sittende perioden ut, om hva han vil ha gjort, om forskningskvalitet, om han er nok til stede ved universitetet, om det er trygt å studere ved NTNU, om forskeres ytringsfrihet ved NTNU.

Adresseavisens lesere som bladde seg gjennom første legget av lørdagsutgaven i dag fant denne mannens ansikt over hele side 9, med tittelen: Challenge this man.

Faksimile fra Adresseavisen.

Faksimile fra Adresseavisen.

 

Dette er NTNUs største profileringskampanje noensinne. Og den synes godt: Også for studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo. Mange hevet øyenbryn og fikk hakeslipp da de kom på jobb og passerte under banneret «Challenge yourself» da de gikk fra T-baneholdeplass Blindern.

Det er en trygg og selvsikker rektor som tar imot Universitetsavisa en tidlig torsdag morgen. Han er opptatt av å ta alle mulige spørsmål på stort alvor. Men når det med Challenge ... komme opp kan han ikke holde seg, og ler høyt.

Gunnar Bovim:

... om han blir sittende ut perioden

- Du er et år inne i din andre rektorperiode. Du har tre år igjen. For å ta det med én gang: Kan du garantere at du blir sittende perioden ut?

- Kan du garantere at du lever i morgen?

- For så vidt ikke …

- Nei. Det kan jeg ikke, men det er helt klart plan A.

... om hva han vil bruke sine 3 år til

Hva har du tenkt å bruke de tre årene til til?

- Styret vedtok en strategi før jul. Den vil vi gjennomføre, det er det viktigste jeg skal gjøre, begynner Bovim.

Han nevner studieprogramporteføljen, ’vi skal lage enda bedre studieprogram; digital eksamen, ’det kommer til å bli mye mer enn digital eksamen’, internasjonalisering av utdanning. 'Alle må ut' og studere en stund.

- På forskningssiden skal vi innrette oss mot EUs neste forskningsprogram Horisont Europa. Norge kommer til å bli fullt medlem i alle praktiske henseender. Da skal vi innrette oss på å bli et internasjonalt forskningsuniversitet.

- «Internasjonalt forskningsuniversitet» - det høres temmelig hårete ut?

- Det er et hårete mål, og det er rett.

- Det har dukket opp spekulasjoner i den siste tiden, blant annet i DN, om at Norge vil bli stengt ute fra tunge områder i Horisont Europa. Det kan bli fatalt om så skjer?

- Det ville være fatalt om noe slikt skjedde. Men det kommer ikke til å skje. I går (onsdag 5. september, red. anm.) var jeg i møte med sentrale folk i EU-kommisjonen som sier at disse mulige restriksjonene aldri har vært myntet på Norge, som i alle praktiske henseender er fullt medlem av EUs forskningsaktiviteter.

... om fall i forskningskvalitet

NTNU opplevde en dupp i målt forskningskvalitet i tida etter fusjonen. Det var noe man visste ville komme. Skal NTNU nå sitt hårete mål om å bli internasjonalt fremragende som forskningsuniversitet, må noe gjøres med det. Bovim:

- Så har vi en del miljøer både i Trondheim og i Gjøvik og Ålesund med en svak forskningstradisjon. Dem skal vi løfte. Det kan dels skje ved at de som bare har drevet med undervisning også driver noe forskning. Det kan også skje gjennom hvordan vi nyrekrutterer.

- Alle skal forske?

- Alle miljøer bør forske.

... om å ikke bare publisere men også skape jobber

Så snakker rektoren om nyskaping.

- Det er det feltet vi er mest umoden på. Men jeg er spent, blant annet på de 15 innovasjonsstillingene vi har fått på plass. Blir det en game changer? Det er uansett snakk om nybrottsarbeid. Det er vel bare ett eller to universiteter som har prøvd tilsvarende.

At universiteter bygger seg opp på innovasjon handler om at man tenker bredere enn å få fram nye forskningsresultater.

- Kvintessensen er at vi stopper opp noen ganger og tenker: kan vi bruke dette vi fant her til ikke bare å publisere, men også til å skape arbeidsplasser? Vi vil at når vi gjør nye erfaringer skal de bli brukt av andre, føre til endret atferd. Evalueringer viser for eksempel at SFI ’ene kanskje er bedre på forskningspublisering enn på å forårsake endret atferd.

... om hva han skal gjøre om 20 år

- Så håper jeg at når jeg er ferdig som rektor så har NTNU like gode studenttall som i dag, og at søknadene til stillingene vi utlyser er like gode, eller enda bedre. Og jeg håper at vi har fått til en integrasjon mellom samfunnsfag, humaniora og teknologifag. Men jeg erkjenner at det nok ikke skjer for fullt før vi er samlokaliserte. Og det skjer ikke i min tid.

Der var det: Campusprosjektet.

- Det blir nok ingen spade i jorda i min tid som rektor, men politikken skal være på plass, sier han.

- Vil vi se en gammelrektor vandre omkring her om 20 år med stokk, for å betrakte alle de nye bygningene og plassene som er kommet på plass?

- Helt klart! Men uten stokk. Min far var 92 innen han måtte ty til stokk, sier en smått håpefull rektor (58).

Flere hårete mål, med andre ord.

... om egen arbeidskapasitet

- Du er kjent for å ha en stor arbeidskapasitet. Men alle har en grense. Tangerer du den grensa nå?

- Nei, jeg føler ikke på det.

- Du har diverse ekstraverv, nå sist som styreleder i Innovasjon Norge. Det tar sin tid?

- Men det er ikke én mann som håndterer dette alene. Teamet som er rundt meg håndterer det. Vi var enig i at det var teamets sjanse til å få innblikk i et virkemiddelapparat NTNU merkelig nok ikke kjenner.

Rektoren karakteriserer det som 'pussig' at et så næringsnært og arbeidslivsnært universitet som NTNU har så lite kontakt med et så viktig virkemiddelapparat.

- Når Regjeringen har bebudet en gjennomgang av virkemidlene sine på feltet, som Forskningsrådet, Siva, Innovasjon Norge og flere, er det fornuftig at en med universitetsbakgrunn har innsikt i disse prosessene.

- Men måtte det være deg? Man kunne tenke seg at noen i teamet ditt ble delegert vervet, og oppgaven?

- Det kunne man. Vårt forslag var da også at andre i NTNU-systemet tok oppgaven.

... om egen synlighet

- Du er kritisert av blant annet Forskerforbundet ved NTNU for å være for lite til stede i jobben din?

- Jeg skjønner jo kritikken, i den forstand at i en så stor og kompleks institusjon som NTNU er det krevende å være godt synlig hele tiden og på alle arenaer. Min opplevelse er at det er det jeg bruker tiden på, men jeg er vel ikke så synlig som en del kunne ønske, medgir Bovim.

Rektoren nevner at han har vært på tre dialogrunder på instituttene og hatt dialogmøter med fakultetene, og mer til. Videre at han har prorektorer og andre i toppledelsen som er godt tilstede. Uansett:

- Samtidig tenker jeg at jeg gjør den aller beste jobben for NTNU ved å være synlig også på den ytre arena.

... om ordningen med tilsatt rektor

- Du er ikke alene om å få denne kritikken: Også din rektorkollega ved NMBU, Mari Sundli Tveit, utsettes for tilsvarende kritikk av tillitsvalgte ved sitt. Dere er begge tilsatte rektorer. Er rektorstillingene ved universitetene slik rigget i dag, at dere skal være så mye eksterne representanter at det går på bekostning av jobben innad?

- Dette er et dilemma for alle sjefer, toppsjefer som andre sjefer. Universitets-Norge har vært vant til en ledelsesform hvor universitetsdirektøren er mer synlig internt mens valgt rektor er ansiktet utad. Det ligger i vår stillingsbeskrivelse som tilsatte rektorer at vi skal være synlige begge veier. Det tror jeg er en fornuftig ordning. Som det er fornuftig å diskutere fortløpende.

- Og det er en krevende ordning?

- Da er det relevant å nevne at vi ved NTNU har en styreleder (Svein Richard Brandtzæg, red. anm.) som er veldig viktig for oss, både på ekstern og intern arena. Han har åpenbart større gjennomslagskraft når det virkelig brenner, for han har utenfrablikket og kan se oss i kortene. Det å ha en styreleder med det kaliber som vi har, gir oss et gjennomslag som vi ikke skal undervurdere, framholder Bovim.

... om Challenge Yourself

NTNU skal være synlig internasjonalt – og i Norge. I den siste uka har man hatt en synlighet også ved et annet universitet som tenker på seg selv som et genuint forskningsuniversitet.

En del studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo hevet minst ett øyebryn da de gikk av på holdeplass Blindern på vei til universitetet mandag morgen, og så NTNUs nye reklamekampanje «Challenge your self» i form av et banner tvers over trikkesporene. Attpåtil da UiO feiret jubileum.

- Tilfeldig?

- Absolutt! Hvem holder rede på når UiO feirer 220-årsjubileum, smiler Bovim.

- Bør UiO bli skremt nå, over et stadig mer selvbevisst NTNU?

- Det bør de overhodet ikke være urolige for. UiO er bedre enn oss på en del rankinger, og gjør det godt på flere eksellensprogrammer. Dette er ikke en konkurranse mellom universitetene, vi skal hjelpe hverandre fram. Suksess smitter, når ett universitet gjør det bra, er det bra for de øvrige.

- Så hvor konkurrerer dere?

- Blant annet om de beste studentene. Norge har et begrenset antall ungdommer, det er en konkurransearena.

... om det er trygt å studere ved NTNU

I SHoT-undersøkelsen som nylig ble presentert hadde man for førstegang inkludert spørsmål om seksuell trakassering. Hver fjerde student rapporterte at de har vært utsatt for slikt. I de fleste tilfellene gjelder det hendelser utenfor campus.

Samtidig er saker om påstått seksuell trakassering under utredning ved to ulike fakulteter ved NTNU: HF og IV.

LES OGSÅ Varsler ved IV-fakultetet

LES OGSÅ Varsler ved HF-fakultetet

- Bovim, kan du med hånden på hjertet si at det er trygt å studere ved NTNU?

- Ja. At vi har slike saker er viktig for at det skal være trygt. Vi må ikke tro at det ikke skjer uheldig ting i relasjoner mellom mennesker. Vi må heller ikke være fremmed for å tilgi og gå videre. Men at vi har saker, er en styrke ved en institusjon med 7000 ansatte og 40 000 studenter, sier rektoren, og legger til:

- Jeg mener for så vidt at vi har for få saker, ut fra at det antakelig er store mørketall her.

... om det fins fryktkultur ved NTNU

- Hva med de ansatte – er det trygt for dem å ytre seg? I en institusjon med ansatte ledere på alle nivåer, hersker det full akademisk frihet?

- Jeg mener det går helt bra. Selvjustis ved enkelte miljøer er ikke betinget av om man har ansatt leder men om helt andre forhold. Ytringsfriheten er absolutt, og skal hegnes om., sier Gunnar Bovim.

NTNU har en pågående sak ved HF-fakultetet hvor tidligere leder for Forskerforbundet ved NTNU, Kristian Steinnes, er tvangsforflyttet. Kolleger av ham har tidligere uttalt til Universitetsavisa at de mener tvangsflyttingen kan gi opphav til en fryktkultur ved universitetet.

Bovim avslår å kommentere denne saken, men viser til organisasjonsdirektør Ida Munkeby og HF-dekan Anne Kristine Børresen. Men han er klar på følgende:

- Det hersker ingen fryktkultur ved NTNU. Alle skal ha full rett til å si sin mening.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny rapport: 9 av 10 masterstudenter får relevant jobb

Langt de fleste som tar masterutdanning har etter få år en jobb som krever kompetansen deres. Andelen som ikke hadde trengt master varierer mellom faggruppene. 

Studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNU-nett

En tabbe førte til at studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNUs intranett i to år før man oppdaget hva som hadde skjedd.

Stort engasjement for nybygget ved Studentersamfundet

Nybyggkomiteen ved Studentersamfundet har fått inn over 1500 forslag fra medlemmer og frivillige på hvordan det nye bygget skal se ut. Torsdag kveld blir tre ferdige forslag avduket på huset.

Ytring:

Campus… men hva så?

«Også vi tapere må avslutte Campus-saken, f.eks. ved å gråte noen tårer over forsømte muligheter», skriver professor emeritus Arne b. Johansen i denne ytringen.