Misfornøyde ILU-ansatte på Kalvskinnet

Ansatte ved Institutt for lærerutdanning (ILU) på Kalvskinnet skårer dårligere på tilfredshet i arbeidssituasjonen enn kollegene på Moholt.
Anne Charlotte Torvatn, Leiv Inge Aa og Harald Morten Iversen ved Institutt for lærerutdanning er skjønt enige i at bygget på Kalvskinnet, som primært består av felleskontorer, er årsaken til at de scorer lavere enn kollegene på Moholt i arbeidsmiljøundersøkelsen.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Anne Charlotte Torvatn, Leiv Inge Aa og Harald Morten Iversen ved Institutt for lærerutdanning er skjønt enige i at bygget på Kalvskinnet, som primært består av felleskontorer, er årsaken til at de scorer lavere enn kollegene på Moholt i arbeidsmiljøundersøkelsen. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Arbeidsmiljøundersøkelsen ved Institutt for lærerutdanning viser at det er stor forskjell mellom de ansatte som sitter på Moholt og de på Kalvskinnet når det gjelder hvor tilfredse de er med egen situasjon.

Utformingen av arealet er årsaken, mener førsteamanuensis Ann Charlotte Torvatn ved Institutt for lærerutdanning.

- Det er blitt vanskeligere for oss å ta imot studenter enn det det var før. De kommer seg hit, men ikke lengre.

Torvatn ved viser vei til de ansattes arbeidsplasser. En låst sort dør markerer skillet mellom de områdene studentene har tilgang til og områdene som er forbeholdt de ansatte.

- Vi må ha adgangskontroll inn til ansattområdet ettersom det ikke er noen låste dører etter denne. Studentene kan ikke ha fri tilgang til ulåste felleskontor hvor det blant annet kan ligge eksamensoppgaver, fortsetter Torvatn.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Fortvilte NTNU-ansatte i Brennpunkt-dokumentar

Kalvskinnet mer misfornøyd enn Moholt

Den låste døren hindrer kanskje eksamensjuks, men det fører også til at det blir vanskeligere for studentene å holde kontakten med sine forelesere og fagansvarlige. I hvert fall er det slik det oppleves ifølge en ny arbeidsmiljøundersøkelse gjort ved instituttet.

Undersøkelsen viser at 60 prosent av de ansatte ved Institutt for lærerutdanning på Kalvskinnet er utilfredse med tilgjengeligheten for studenter.

Mens de som holdt til på Rotvoll ble flyttet til et nytt lokale med i hovedsak felleskontorer på Kalvskinnet, har Moholt-gjengen fått beholde sine gamle lokaler inntil videre. Og forskjellen kommer godt tilsyne i undersøkelsen. På Moholt er det under 10 prosent som er utilfreds med tilgjengeligheten for studenter, mens over 50 prosent er svært tilfreds.

Se faktaboks til høyre for mer informasjon om undersøkelsen.

Bygget på Kalvskinnet ble en del av NTNU etter fusjonen, og Torvatn mener verken instituttledelse eller NTNUs ledelse kan klandres for at det ble som det ble. Tvert imot sier hun de ansatte følte seg både hørt og tatt hensyn til under flyttingen. Det er heller ikke det som er poenget hennes. Hun ønsker å advare mot å gjøre samme tabbe en gang til. Advare mot å bygge flere aktivitetsbaserte areal.

Jobber på utstilling

- Etter mitt syn fører dette til en elendig plassutnyttelse. Det er mye gangareal med sittegrupper som aldri brukes. Og stillerommene er jo heller ikke noe sted du ønsker å sette deg ned. De ser kanskje trivelige ut når ingen er der, men med en gang du går inn slår lyset seg på og da er du virkelig på utstilling, sier førsteamanuensis Torvatn og anslår at stillerommene står tomme 90 prosent av tiden.

De store glassflatene som gir godt lysinnslipp, og også rikelig med innsyn, i de forskjellige avlukkene har også ført til at flere har satt opp bokhyller for å få litt privatliv.

En av dem som har gjort det er Leiv Inge Aa, også han førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning. Men selv om han har fått opp en hylle foran et av vinduene er det fremdeles rikelig med innsyn.

- Kontoret er lite og jeg er fremdeles litt utstilling her. I tillegg er det umulig å veilede mer enn en student av gangen. Men med tanke på alternativene tør jeg ikke klage. Jeg kan i hvert fall knitre litt med en pose uten å være livredd for å forstyrre andre, sier han og legger til:

- Det med posen er faktisk litt morsomt. Jeg slengte fra meg en plastpose her i dag og tenkte at det kunne jeg aldri gjort om jeg hadde sittet på felleskontor, sier han.

LES OGSÅ: - Det er ikke sånn at alle trives på et kontor

Lydproblemet

Lyd er enda et punkt i undersøkelsen hvor Moholt og Kalvskinnet skiller seg tydelig. Ved Kalvskinnet svarer rundt 80 prosent av de spurte at de er utilfreds eller nokså tilfreds med det generelle lydnivået. Til sammenligning sier nesten 70 prosent av dem ved Moholt at de er svært eller meget tilfredse.

- En ting er støynivået en har rundt seg. Vi har jo fått slike støykansellerende hodetelefoner som hjelper godt på der, selv om vi blir litt svette rundt ørene av å ha dem på hele dagen. Men det virkelige problemet er lyden en selv lager, fortsetter Torvatn.

På hennes kontor har de blitt enige om at det er greit å spise knekkebrød, ta korte telefonsamtaler, eller svare på korte spørsmål fra en kollega uten å forlate rommet. Kontoret er egentlig ment for fire personer, men ledelsen plasserte bare tre der. Den fjerde plassen brukes til en bokhylle og en stumtjener.

- Men selv om vi er enige om at det er greit føler jeg likevel at jeg forstyrrer de andre når jeg spiser knekkebrød.

På sine tilmålte kvadratmeter innerst på et firemannskontor sitter Anne Charlotte Torvatn helst så lite som overhode mulig.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

På sine tilmålte kvadratmeter innerst på et firemannskontor sitter Anne Charlotte Torvatn helst så lite som overhode mulig. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

Kontorene

Enkelte som har fått enekontor ved lærerutdanningen på Kalvskinnet, men dette er noe helt annet enn det som kalles enekontor på Dragvoll og Gløshaugen, i følge Aa.

- Dette er ikke kontorer de som holder til på Gløshaugen eller Dragvoll ville vært fornøyde med, men gitt konteksten her føler jeg meg priviligert, sier han.

En annen som også har fått eget kontor ved lærerutddaningen er Harald Morten Iversen. Dosenten kom egentlig en tur for å snakke med Aa om det gode oppmøtet på dagens forelesning i gramatikk, men arbeidsplassene opptar også han.

- Jeg har vært heldig og fått meg et eget kontor, og det er bra det. Men konsekvensen av det er at jeg har havnet langt borte fra fagmiljøet mitt, sier han.

De tre understreker nok engang at de mener bygget er en katastrofe. At det ikke må bygges slik igjen.

Jobber mer hjemmefra

- Lokalene fører til en utvanning av fagmiljøene. Det er vanskeligere for studentene å komme til oss, folk sitter mer i sin egen verden med støykansellerende hodetelefoner og er opptatt av sitt, og folk velger også i større grad å jobbe fra andre steder enn tidligere, sier Torvatn.

Arbeidsmiljøundersøkelsen viser at rundt 55 prosent av de ansatte ved lærerutdanningen på Kalvskinnet jobber mer hjemmefra nå enn før de flyttet. På Moholt sier den klare majoriteten at de arbeider omtrent like mye hjemme nå som tidligere. I likhet med resten av tallene er også dette et resultat av de aktivitetsbaserte arealene mener Torvatn.

- Veiledning av studenter tar jeg gjerne på kafé. Kontorene er jo ikke egnet til det, og møterommene må bestilles god tid i forkant. Har jeg dager uten undervisning eller møter jobber jeg heller hjemmefra enn å komme hit, sier hun.

- Jeg håper de ikke gjør denne tabben igjen.

LES OGSÅ: Fritt plassvalg fungerer bedre enn faste plasser

Planlegger samme løsning i Elgeseter gate 10

Men selv om de ansatte ved Institutt for lærerutdanning mener at løsningen som ble valgt på Kalvskinnet er dårlig er det planlagt i hvert fall et nytt NTNU-bygg med samme løsning.

- Bygget i Elgesetergate 10 er planlagt med en blanding av delte kontor og enekontor med sikte på at alle ansatte skal ha fast plass, sier Merete Kvidal, prosjektdirektør for campusutvikling ved NTNU.

Hun understreker likevel at det ikke er tatt avgjørelser når det gjelder utforming av arbeidsareal for resten av det store campusprosjektet, men at de der venter på hva som kommer ut av høringssvarene.

- I planleggingen av nytt campus bygger vi på et bredt kunnskapsgrunnlag. Det gjelder kunnskap fra forskning på området, kartlegging av opplevelsen av nåværende arealer, dokumenterte erfaringer fra referansebesøk og erafaringsinnhenting internasjonalt.

Ifølge Kvidal vil også rapporter som arbeidsundersøkelsen ved Institutt for lærerutdanning være del av dette kunnskapsgrunnlaget.

- En dokumentert sammenheng mellom resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen og utformingen av arealene vil selvsagt være en naturlig del av et godt kunnskapsgrunnlag, og er dermed relevant inn i planleggingen av nytt campus, sier hun.

Undersøkelsen

På de punktene hvor de ansatte skal vurdere tilfredshet går skalaen fra «utilfreds», via «nokså tilfreds», «tilfreds», «meget tilfreds» og opp til «svært tilfreds».

  • På spørsmål om hvor fornøyde de ansatte er med kontorløsningen svarer rundt 60 prosent på Kalvskinnet at de er utilfreds eller nokså tilfreds. I andre enden av skalaen svarer over 80 prosent av de som tilhører Moholt at de er meget eller svært tilfreds.
  • På spørsmål om hvor fornøyde de ansatte er med det generelle lydnivået svarer rundt 80 prosent av de på Kalvskinnet at de er utilfreds eller nokså tilfreds. I andre enden av skalaen svarer 70 prosent av de som tilhører Moholt at de er meget eller svært tilfreds.
  • På spørsmål om hvor fornøyde de ansatte er med det generelle lydnivået svarer rundt 80 prosent av de på Kalvskinnet at de er utilfreds eller nokså tilfreds. I andre enden av skalaen svarer over 60 prosent av de som tilhører Moholt at de er svært tilfredse, mens snaut 15 prosent svarer at de er tilfredse eller meget tilfredse.
  • På spørsmål om hvor fornøyde de ansatte er med det generelle lydnivået svarer over 80 prosent av de på Kalvskinnet at de er utilfreds eller nokså tilfreds. I andre enden av skalaen svarer rundt 75 prosent av de som tilhører Moholt at de er meget eller svært tilfreds.
  • På spørsmål om hvor fornøyde de ansatte er med arbeidsroen svarer snaut 80 prosent av de på Kalvskinnet at de er utilfreds eller nokså tilfreds. Av de ansatte på Moholt svarer snaut 60 prosent at de er svært tilfreds, og snaut 20 prosent at de er meget tilfreds.
  • På spørsmål om hvor fornøyde de ansatte er med det muligheten til å utføre arbeidsoppgaver effektivt svarer rundt 70 prosent av de på Kalvskinnet at de er utilfreds eller nokså tilfreds. I andre enden av skalaen svarer over 60 prosent av de ansatte på Moholt at de er svært tilfreds, mens snaut 20 prosent er meget tilfreds.
  • På spørsmål om hvor mye de ansatte jobber hjemmefra sammenlignet med tidligere svarer nesten 70 prosent av de på Moholt at de jobber like mye hjemme som før, mens 30 prosent svarer at de jobber oftere hjemme nå enn tidligere. På Kalvskinnet er andelen som svarer de to alternativene henholdsvis snaut 40 og snaut 55 prosent.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny rapport: 9 av 10 masterstudenter får relevant jobb

Langt de fleste som tar masterutdanning har etter få år en jobb som krever kompetansen deres. Andelen som ikke hadde trengt master varierer mellom faggruppene. 

Studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNU-nett

En tabbe førte til at studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNUs intranett i to år før man oppdaget hva som hadde skjedd.

Stort engasjement for nybygget ved Studentersamfundet

Nybyggkomiteen ved Studentersamfundet har fått inn over 1500 forslag fra medlemmer og frivillige på hvordan det nye bygget skal se ut. Torsdag kveld blir tre ferdige forslag avduket på huset.

Ytring:

Campus… men hva så?

«Også vi tapere må avslutte Campus-saken, f.eks. ved å gråte noen tårer over forsømte muligheter», skriver professor emeritus Arne b. Johansen i denne ytringen.