- Vi kan ikke vente til vi vet omfanget med å gjøre noe

- Det vi snakker om her er et veldig stort område. Ved NTNU er det ti tusen nye studenter hvert år. De møter en virkelighet med en rekke ulike maktforhold, og det er flere av dem i vår sektor enn resten av samfunnet. Forholdet mellom en veileder og studenter er for eksempel en veldig sårbar relasjon som nesten alle har i løpet av karrieren, sa Gunnar Bovim da det ble invitert til debatt om seksuell trakassering i Bodegaen på Studentersamfundet.

I høst planlegger Studenttinget NTNU og Velferdstinget, i samarbeid med NTNU, å arrangere en kampanje på NTNU for å ikke miste fokuset på #metooakademia. Til dette møtet om temaet hadde et femtitalls personer møtt opp, i all hovedsak studenter.

- Det er et veldig godt utgangspunkt for denne debatten å sette seksuell trakassering i et maktperspektiv. For det er det det handler om. Det er misbruk av makt mer enn noe annet. Og akademia har mange nyanser av uformelle maktstrukturer, sa Marit Hovdal Moan, en av to initiativtakerne bak oppropet og emneknaggen #metooakademia.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Starter kampanje mot seksuell trakassering i akademia

- Linjeforeningene har et viktig ansvar

- Det jeg syntes var så flott med engasjementet rundt #metooakademia er at det førte til at det ble legitimt å si ifra om at noe ikke er greit. Det er alt for mange som har fått ture på med sin oppførsel alt for lenge, men nå er det blitt mer legitimt å si at slik oppførsel er feil, sa Bovim.

Oppropet har også ført til at linjeforeningene har tatt ansvar for å unngå seksuell trakassering.

- Vi har et viktig ansvar for å skape en god kultur, også når det gjelder varsling. I tillegg må vi også bevisstgjøre studentene på de uformelle maktrelasjonene som finnes. Det er mange av dem som ikke er så veldig synlige, men de er veldig reelle, sa kommunikasjonsansvarlig Markus Drange i linjeforeningen Emil.

LES OGSÅ: Linjeforening innfører klineforbud

LES OGSÅ: 415 underskrifter mot seksuell trakassering

original

Utfordret panelet på tiltak

- Hvilke konkrete tiltak bør innføres for å motvirke seksuell trakassering?, spurte en av de som fulgte debatten via sosiale medier.

- Det virker kanskje ikke så veldig konkret, men det er det... Når jeg har møter med alle instituttlederne har jeg dette temaet på dagsorden, med den forventning at instituttlederne går tilbake til instituttene og snakker om det der. Det skaper en holdningsendring, sa NTNU-rektoren og påpekte at han mener disse tiltakene bør komme før en begynner med noe mer kartlegging.

- Jeg er ikke enig i at undersøkeler ikke er det vi trenger.Undersøkelser kan fortelle oss hvor problemet ligger, hva som er årsaksfaktorer og hvilke grupper som er mest utsatt, sa Sophia Efstathiou, den andre av to initiativtakerne bak oppropet og emneknaggen #metooakademia.

- Jeg sier ikke at jeg ikke vil vite omfanget. Jeg sier at jeg ikke vil vente til vi vet omfanget med å gjøre noe, svarte Bovim.

- Holdningsendringene og kartleggingen bør skje parallellt, og en bør også ha flere kampanjer for å skape en bevissthet om hvor lite som skal til før noe omfattes av begrepet seksuell trakassering, sa Drange.

- Vi må jobbe langsiktig og strategisk. Vi må få til konkrete handlingsplaner med tiltak som lar seg måle så vi får evaluert arbeidet. Mitt inntrykk er at når vi snakker om kulturendring snakker vi om noe annet enn det strategiske arbeidet. Det er noe med ansvarliggjøringen av ledelsen, sa Moan henvendt til rektoren.

- Dette er ikke det første området hvor vi skal prøve å endre kultur. For noen år siden var det snakk om grensen for korrupsjon. Hvordan håndtere juks med reiseregninger. Har stor ledelsesmessig erfaring med å synliggjøre og redusere uønskede kulturer. Jeg tror ikke dette er så ulikt i så måte, svarte Bovim.

original

Trakassering utenfor campus

- Vi har fått inn et spørsmål som kanskje kan relateres til det rommet her. Hvordan stiller man seg til trakasseringssaker som skjer utenfor campus?, spurte debattleder Philip L. Jackson.

- Jeg har ikke gått opp løypen på hva som er vårt formelle ansvar, men det er klart at studenter er studenter hos oss hele tiden. Vår kulturelle beskjed er at vi ønsker å være i dialog med linjeforeningene for å se at det er trygge arrangementer. Det er klart at studenter også er underlagt landets lover, svarte Bovim.

- Jeg sitter med en opplevelse at for studentene er studier og hverdag tett vevd sammen. Derfor er det veldig viktig at NTNU tar ansvar for det som skjer også utenfor skolen. Men det ligger også et ansvar hos linjeforeningene. Når det er sagt sitter vi på mye mindre fagkompetanse enn det dere gjør, sa Drange og la til:

- Derfor etterlyser jeg at vi får mer hjelp fra de utenfor foreningene for å utarbeide planer og strategier.

- Det vi kan bidra med er holdninger. Når dere er ferdige her skal dere ha med dere gode verdier. Jeg vet at de som har en eksamen herfra kan faget sitt, men jeg er litt usikker på om våre fagmiljøer klarer å gi en god nok verdibase. Det er en utfordring for oss i miljøer som ikke er profesjonelle på dette, svarte Bovim.

- Skammen må flyttes

- Hva bør NTNU gjøre for å senke terskelen for å si ifra?, spurte debattlederen.

- En må drive med bevisstgjøring og snakke om hva seksuell takassering er. Jeg tror ikke det er så mange som er bevisst det. I tillegg må en bidra til å flytte skammen over til den som misbruker sin makt, ikke den som opplever seksuell trakassering, svarte Moan.

- Vi må i hvert fall gjøre det lettere å identifisere trakasseringen. En forstå hvorfor en føler ubehag i en situasjon og være tydelig på å si ifra med en gang om at dette ikke er noe en vil være med på, svarte Efstathiou.