-Et våpenkappløp mellom juksere og kontrollører

– Det er et våpenkappløp mellom plagiat og plagiatkontroll, sier  professor Guttorm Sindre ved Institutt for datateknologi og informatikk.
Professor Guttorm Sindre ved Institutt for datateknologi og informatikk mener holdningsskapende arbeid og varierte vurderingsformer er veien å gå i kampen mot juks.
(Foto: Kai T. Dragland/NTNU)

Professor Guttorm Sindre ved Institutt for datateknologi og informatikk mener holdningsskapende arbeid og varierte vurderingsformer er veien å gå i kampen mot juks. Foto: Kai T. Dragland/NTNU

Universitetsavisa skrev nylig at stadig flere studenter blir tatt i juks ved NTNU. Plagiat er spesielt utbredt.

– Plagiat versus plagiatkontroll kan ses på som et slags våpenkappløp. Det kommer stadig mer avanserte metoder for å avdekke plagiat, men også mer avanserte metoder for å plagiere, sier Guttorm Sindre ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU, som også sitter også i NTNUs forskningsetiske utvalg.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Vil ikke komme med oppskrift

I en tidlig fase var plagiatkontrollporgrammer lette å lure – for eksempel kunne man bytte ut mellomrom med annet tegn i hvit farge, slik at tegnet ikke var synlig.

– En elev i Sandefjord gjorde dette, men han ble tatt, sier Sindre.

Etter hvert som disse svakhetene blir luket ut av plagiatkontrollsystemene, vil jukserne måtte bli mer avanserte.

– For eksempel kan de bruke programmer som automatisk fremstiller tekst, eller automatisk omformulerer tekst så den blir akkurat tilstrekkelig forskjellig fra kilden til å gå under radaren for plagiatkontroll. Jeg ser også for meg at det vil komme programmer som automatisk kan legge inn litt grammatiske småfeil, for at teksten skal passe med avsnitt man må skrive selv. Slik kan man unngå at stor variasjon i språkkvalitet hinter om plagiat, sier Sindre.

Profil av studentens tekster

I plagiatkontrollen ser han for seg at man etter hvert kan komme til å bruke andre former for tekstanalyse.

– Forfatterprofilering kan bli aktuelt for å redusere risikoen for fusk. Dette vil sjekke om teksten ligner tilstrekkelig mye på andre ting skrevet av forfatteren selv, for eksempel i kontrollerte omgivelser på skolen. Hvis teksten ikke ligner, vil dette kunne indikere plagiat, men også hvor mye hjelp kandidaten har fått av andre til å skrive en original tekst, sier han.

Lett å jukse hjemme

Sindre påpeker at hovedutfordringen ved hjemmeeksamener og semesteroppgaver er at det er svært lett å jukse også uten teknologi, siden studenten lett kan få hjelp av andre.

– Vi klarer jo ikke å oppdage juks dersom kandidaten har fått eller kjøpt hjelp fra andre til å utarbeide en 100 prosent original besvarelse, påpeker han.

Plagiat er definert som at man har brukt andres tekst eller data eller innhold uten å kreditere kilden.

– Hvis jeg som student hadde levert en semesteroppgave hvor 90 prosent hadde vært sitater fra kilder, men alt var korrekt markert som sitater, ser jeg ikke noen grunn til at dette skulle anses som juks. Men trolig ville sensor si: «I denne oppgaven er det for lite originalt bidrag fra studenten selv, så den må bedømmes som ikke bestått», sier Sindre.

Ørepropper på eksamen

Bruk av teknologi kan også være en utfordring ved skoleeksamener.

– Trådløse ørepropper kan gjøre det mulig med samarbeid uten fysisk nærhet eller felles tilgang til et toalett, sier Sindre.

Det var nylig en sak i Sverige om dette.

– Studenter fikk hjelp fra personer utenfor eksamenslokalene via skjulte ørepropper. I Norge har det vært avdekket lignende juks knyttet til førerprøven. Jeg har ikke hørt om det på universitetseksamener, men selvsagt vanskelig å vite om det er fordi det aldri har skjedd, eller fordi det bare ikke ble oppdaget, sier Sindre.

Metalldetektorer ikke løsningen

Sindre mener imidlertid at universitetene ikke må tenke for ensidig på teknologi for å forhindre juks.

– Det føles ikke fristende å skulle sende studenter gjennom metalldetektorer på vei inn i eksamenslokalet for å forhindre at de har med seg en ekstra mobil. Vi må heller tenke på tiltak som holdningsskapende arbeid og reduksjon av prestasjonspress, sier han.

Andre tiltak kan være motiverende læringsaktiviteter som gir god mestringsfølelse, og varierte vurderingsformer.

– Gjerne vurderingsformer som gjør juks vanskelig. For eksempel vil utenforstående assistanse via ørepropp kunne gi en stor fordel på skriftlig eksamen, men mindre på muntlig. Hvis kandidaten må vente på hint via ørepropp vil nok svaret framstå hakkete og dårlig, sier Sindre.

Plagiat kan føre til utestenging

Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik ved Avdeling for utdanningskvalitet sier at kilde alltid skal oppgis når man bruker en annens arbeid.

– I prinsippet vil det bli plagiering dersom kilde ikke er oppgitt. Hvis kilden oppgis vil det ikke bli en fuskesak, men bruken av kilder kan være slik at arbeidet blir så lite selvstendig at det faglig sett ikke holder til en ståkarakter, sier Snekvik.

Dersom det er flere avsnitt med direkte avskrift uten at kilden er angitt kan dette føre til annullering og utestenging av studenten i inntil ett år.

– Hva som skal til for at forholdet kan bli ansett som fusk er en konkret vurdering hvor det er flere momenter som har betydning, både omfanget, hva som er plagiert, og om studentene har fått opplæring i riktig bruk av kilder, sier Snekvik.

Hun påpeker at god opplæring er viktig, siden manglende sitering kan bli en fuskesak selv om studenten ikke hadde som intensjon å fuske.

– Men ofte ser vi at det både har vært god opplæring og informasjon til studentene, men at de likevel unnlater å oppgi kilder, sier hun.

NTNUs plagieringsverktøy, Urkund, brukes for å avdekke avskrift.

– Både direkte avskrift og lettere omskrivning av kilder blir anmerket, sier Snekvik.

Studentjuks
  • Hittil i år har 24 studenter ved NTNU fått en reaksjon for å ha jukset
  • I hele fjor var tilsvarende tall 18
  • Plagiat er den typen juks som oftest blir rapportert
  • Med mer avansert kontroll, blir plagiatmetodene også mer avanserte
  • Nye programmer kan sørge for juks som blir vanskeligere å oppdage
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Langeland om seg selv:

Offentlig intellektuell, litterær bohem, hagefestmatador

Å sende meldinger med seksualisert innhold til ledere, sykepleiere og andre, er bare en del av Nils Rune Langelands stil, framgikk det av hans forklaring i Oslo tingrett.

NTNU-ansatte ble hedret i prisutdeling

NTNU hedret ansatte i intern prisutdeling for første gang siden 2015. Her er prisvinnerne.

Halvparten er kvinner

Ti nye meritterte undervisere

Denne gang var kvinneandelen blant de meritterte underviserne på 50 prosent. Fem kvinner og fem menn fikk status som meritterte undervisere.

Én av tre studenter lider av søvnproblemer

Andelen studenter med søvnproblemer har økt fra 22,6 prosent til 30,5 prosent de siste åtte årene. – Overraskende høy forekomst, vi trekker en parallell til at stadig flere sliter psykisk, sier søvnforsker og psykolog Børge Sivertsen.