Fire verk slåss om NTNUs litteraturpris

I år er det faglitteratur som kniver om NTNUs litteraturpris. Prisutdelingen skjer på Litteraturhuset 2. november.
Ingvild Hagen Kjørholt har ledet juryen som har nominert fire faglitterære verk til NTNUs Litteraturpris 2018. 
        
            (Foto: Frida H. Gullestad)

Ingvild Hagen Kjørholt har ledet juryen som har nominert fire faglitterære verk til NTNUs Litteraturpris 2018.  Foto: Frida H. Gullestad

NTNUs litteraturpris ble delt ut første gang i 2017, da til et skjønnlitterært verk.

– Prisen deles ut til vekselvis skjønnlitterære og faglitterære verk, annethvert år, sier Ingvild Hagen Kjørholt, som er juryleder og postdoktor i allmenn litteraturvitenskap ved Institutt for språk og litteratur.

Juryen har plukket ut fire verk, og vinneren vil bli avslørt på Sakprosafestivalen fredag 2. november.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Dette er vinneren av NTNUs litteraturpris i 2017

Verk med høy litterær kvalitet

De fire verkene er «Fred er ei det beste. Fra innsiden av den norske ammunisjonsindustrien», av Dag Hoel, «Hannah Ryggen: En fri», av Marit Paasche, «Reisen til Bretton Woods», av Maria Berg Reinertsen, og «Ekofisk, Eidsvoll: Eit essay om oljepengar og grunnlova», av Morten Søberg.

Alle forfatterne har tilknytning til Trøndelag, og verkene har blitt utgitt i løpet av de to siste årene, slik statuttene tilsier.

– Vi har plukket ut verk med høy litterær kvalitet, som ikke er faginterne- de kan altså leses av en vanlig, opplyst leser. Vi ønsket verk som vekker leselysten! sier Hagen Kjørholt.

Økonomi og politikk

Tre av bøkene, med forfatterne Hoel, Reinertsen og Søberg, ser på økonomi og politisk historie.

– Søbergs bok er et essay om Norges oljehistorie, og kanskje det mest litterære verket. Hoel har sett på den norske ammunisjonsindustrien, og Reinertsen beskriver en reise som bakgrunn for å forstå Verdensbanken. Paasches bok handler om kunsteren Hannah Ryggens kunstnerskap, sier Hagen Kjørholt.

Prisen ble opprettet som et samarbeid mellom Institutt for språk og litteratur ved NTNU og Litteraturhuset.

– Etter etableringen av Litteraturhuset har litteraturmiljøet i Trondheim blitt mer synlig. Med Litteraturhuset har koblingen mellom forfattermiljøet og de litteraturfaglige miljøene ved NTNU blitt styrket. Vi ønsker med denne prisen å synliggjøre litteraturfagene og kompetansen som finnes ved NTNU, sier Hagen Kjørholt.

– Styrker litteraturen i Trøndelag

Prisen består av heder og ære, et diplom og 20.000 kroner. Juryen har bestått av to personer fra Institutt for språk og littertur, to fra Litteraturhuset og én fra Forfattersentrum Midt-Norge.

Trond Åm, daglig leder for Litteraturhuset Trondheim, har sittet i juryen.

– Jeg tror prisen bidrar til å styrke Trøndelag som en arena for kvalitetslitteratur, sier Åm.

Han mener det kan være vanskelig for sakprosa å bli lagt merke til i vrimmelen av det som utgis.

– Det skrives mye bra trøndersk sakprosa som får for lite oppmerksomhet. Alle de fire kandidatene i år er svært gode. Alle kunne vunnet, og jeg er spent på hvem som går av med seieren, sier Åm, og tilføyer at det også kan være vanskelig for nye skjønnlitterære forfattere å få oppmerksomhet.

Han sier Litteraturhusets samarbeid med NTNU har vært svært positivt.

– Vi har en formell samarbeidsavtale hvor NTNU støtter Litteraturhuset økonomisk. Men det viktigste er den nære kontakten vi har med student- og forskningsmiljøene ved NTNU. NTNU-miljøene tilfører kvalitet til Litteraturhusets arrangement, og Litteraturhuset tilbyr NTNU-miljøene en arena for offentlig samtale og formidling. Samarbeidet er til gjensidig glede, sier Åm.

I fjor var det Sara Sølberg som vant prisen for sitt skjønnlitterære verk «Seismiske smell».

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Kallelse – ikke gjør det

Kallelse for å bedre kjønnsbalanse, er en dårlig løsning på et vanskelig problem, skriver gjesteskribent Helge Holden.

- At fagfolk styrer seg selv, er en fane vi må holde høyt

Den norske modellen passer som hånd i hanske med den akademiske kulturen, sa Emil A. Røyrvik da han innledet om kvalitetskultur og god ledelse for NTNUs ledere.

Styringsideologi et hinder for kvalitet i utdanningen

Styringsideologien som samles i begrepet New Public Management fungerer som en barriere mot utdanningskvalitet.

Ledersamling på Oppdal:

Diskuterte indikatorer som middel for å bli bærekraftig

Oppdal: Er bærekraftsindikator det som skal gjøre susen for at NTNU skal ta ned klimaavtrykket? Eller blir det nok et kulepunkt å hake av?