– Challenge-kampanjen er språklig sett dypt problematisk

Språkråd-direktør Åse Wetås mener bruken av engelsk i Challenge-kampanjen gir signaler om at engelsk er kulere enn norsk.
Språkvalg: – NTNU gir signaler om at de mener norsk ikke er godt nok med Challenge-kampanjen, sier Åse Wetås, direktør for Språkrådet.
(Foto: Tord Dale)

Språkvalg: – NTNU gir signaler om at de mener norsk ikke er godt nok med Challenge-kampanjen, sier Åse Wetås, direktør for Språkrådet. Foto: Tord Dale

Wetås deltar 24. oktober på frokostmøte om at stadig mer av aktiviteten ved universitetene foregår på engelsk.

Wetås er sterkt kritisk til bruken av engelsk i Challenge-kampanjen.

– Når NTNU klistrer opp store bannere på t-banen og togstasjonene, så tror jeg ikke budskapet er rettet mot internasjonale studenter – det er rettet mot oss i Norge. Og når en utdanningsinstitusjon med så høy status som NTNU bruker engelsk, gir det signaler om at de mener norsk ikke er godt nok, og at engelsk er kulere. Det er dypt problematisk, og rammer selvtilliten vi språkbrukerne trenger for å bruke det norske språket, sier Wetås.

LES OGSÅ: - Uvanlig klønete kampanje

LES OGSÅ: Challenge til NTNUS kommunikasjonsavdeling

Vil ha mer undervisning på norsk

Wetås sier hun har forståelse for at mye av publiseringen av forskning må foregå på engelsk.

– Språkrådet er ikke imot bruk av engelsk når det er nyttig, selv om jeg nok mener mer forskning kunne vært publisert på norsk også, sier hun.

Når det gjelder undervisningen av studenter, og formidlingen som er rettet ut mot samfunnet, bør imidlertid det norske språket brukes mer enn det gjør i dag, mener Wetås.

– Det er på disse områdene det er viktigst å gjøre noe med utviklingen vi ser i dag. NTNU sier i sine språkretningslinjer at norsk skal være hovedspråk i undervisning på lavere grad, og at både engelsk og norsk bør brukes ved høyere grad. Vi får signaler på at norsk brukes for lite. Blant annet har Norsk studentorganisasjon oppfordret institusjonene til å legge mer trykk på utviklingen av norsk fagspråk, sier Wetås.

Arbeidsgiverne ønsker norsk

Tall fra NHOs kompetansebarometer viser også at arbeidsgiverne ønsker å ansette folk som er gode i norsk.

– 80 prosent av NHOs medlemsbedrifter sier god kompetanse i norsk skriftlig og muntlig er viktig. Dermed kan universitetene gi studentene sine et konkurransefortrinn ved å gi dem god norsk undervisning, sier Wetås, som påpeker at de aller fleste som utdannes ved universitetene faktisk skal få seg en jobb i Norge.

Skal utvikle norsk fagspråk

Universitetene har et lovpålagt ansvar for å utvikle norsk fagspråk på alle sine fagområder.

– Så lenge dette ikke blir formidlet tydelig fra alle med ledelsesansvar, blir utviklingen av det norske fagspråket forsømt, sier Wetås.

En av de konkrete truslene mot norsk som samfunnsbærende språk er at man bruker engelsk når man snakker om viktige samfunnsoppgaver, mens norsk blir et språk for hverdagslige ting.

– Hvis vi ikke har et godt, norsk fagspråk for eksempel for klimautfordringer eller finanspolitikk, kan det faktisk bli et trussel mot demokratiet – man kan ikke forvente at alle skal være like stødige i den engelske terminologien, sier Wetås.

For å motvirke tendensen til at stadig mer foregår på engelsk, mener Wetås at mer av finansieringen til universitetene bør være knyttet opp mot formidlingen utad til samfunnet.

– Det tror jeg kunne bedret situasjonen, sier hun.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNUs ledersamling:

Koselig med NTNU

Oppdal: Slik ser det ut når alt som kan krype og gå av NTNU-ledere drar ut på tur. Så langt har ingen vært sur.

Ytring:

Gi Nord universitet tid!

- Ingen kan vel ha trodd at den endringsprosessen vi må igjennom, kan skje i løpet av noen få år, skriver Nord-professor Hilde Gunn Slottemo i denne ytringen.

Internasjonalisering:

- Gå for de lavthengende fruktene

Hvordan bli mer internasjonal? Konkret: tilby etterutdanning i Norden. Grunnleggende: Professorene må bli internasjonale i sine hjerter.

- Universitetene er viktige for å motvirke polarisering

- Universitetene er en stabiliserende kraft i en omskiftelig verden, sa Jonas Gahr Støre da han talte til NTNU ledersamling.