Avisstruktur i UH-sektoren:

Mener Universitetsavisa selv bør styre et samarbeid med Khrono

Universitetsavisa er tema på NTNU sitt styremøtet neste uke. «Det som brukes av ressurser til et samarbeid med Khrono bør kanaliseres gjennom Universitetsavisa» skriver Redaksjonsrådet i sin rapport.
Jens Barland er leder for Redaksjonsrådet. Rådet skal fungere som et bindeledd mellom avisen og eier, og rapporterer årlig til NTNUs styre.
(Foto: Jan T. Øverstad)

Jens Barland er leder for Redaksjonsrådet. Rådet skal fungere som et bindeledd mellom avisen og eier, og rapporterer årlig til NTNUs styre. Foto: Jan T. Øverstad

«Tidligere har redaksjonsrådets råd vært å være tilbakeholdne til invitasjonene om å gå inn i Khrono... ...Når flere aktører nå går inn i et fellesskap om Khrono så endrer situasjonen seg» skriver Redaksjonsrådet i sin årsrapport om Universitetavisa til styret ved NTNU.

Rapporten skal behandles under NTNUs styremøte neste uke, og et av temaene som trekkes frem er et eventuelt samarbeid med den Oslomet-eide avisen Khrono. Fra før av har Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Tromsø og Høgskulen på Vestlandet meldt sin interesse for et eventuelt samarbeid.

Forslaget til vedtak er at styret tar rapporten til etteretning.

LES OGSÅ: UH-ledere drøfter ulike modeller for en ny avis

LES OGSÅ: Vil ha universitetsavis etter NRK-modell

LES OGSÅ: NTNU vil ha to nasjonale aviser

LES OGSÅ: Ingen avklaring om avissamarbeid

Samarbeid heller enn konkurranse

Redaksjonsådet mener NTNU bør finne en måte å samarbeide med Khrono på fremfor å bli en uttalt konkurrent. I rapporten legger de frem to mulige samarbeidsformer dersom NTNU ønsker å gå inn i Khrono. Det ene er å gå inn på eiersiden i avisen, den andre er en ren utvekslingsavtale om redaksjonelt stoff.

«Det som brukes av ressurser til et samarbeid med Khrono bør kanaliseres gjennom Universitetsavisa» skriver de.

De tar til orde for et stoffutvekslingssamarbeid som de mener vil gjøre begge mediehusene bedre.

«Dette innebærer at Universitetsavisa og Khrono (og evt. andre) gir hverandre tilgang til stoffproduksjon og fritt kan bruke dette. Men det publiseres under sin egen ansvarlige redaktør. Det gir alle deltakende medier økt tilfang av stoff» skriver rådet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Redaksjonelle ressurser bør gå via Universitetsavisa

Redaksjonsrådet har resonnert ut ifra logikken som kan ligge i at et samarbeid på eiersiden i Khrono kan bli et aksjeselskap med styrereprenstasjon.

«Eierskap kan være aktuelt for at NTNU skal få være med på å bestemme likeverdig sammen med andre aktører».

Men selv om redaksjonsrådet tar til orde for at NTNU eventuelt skal gå inn på eiersiden understreker de gjentatte ganger i rapporten at all finansiering bør gå gjennom Universitetsavisa.

«Drift av redaksjonelle ressurser mener vi kan kanaliseres gjennom et samarbeid som fra NTNUs side styres av Universitetsavisas redaktør. Vi mener at et bidrag til Khrono ikke på noen måte skal undergrave vår egen avis' posisjon, og at Universitetsavisa derfor bør være den som styrer samarbeidet i det daglige. Det vil bety at vår egen redaktør får en styring over ressurser som legges inn i dette fellesskapet».

Rådet skriver også at det bør være en forutsetning at et samarbeid organiseres etter en modell som ikke forårsaker konflikt mellom de to avisene, og at det heller ikke bør lages en modell som gir NTNU-ledelsen muligheten til å fordele ressursene mellom de to avisene etter eget skjønn.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNUs ledersamling:

Koselig med NTNU

Oppdal: Slik ser det ut når alt som kan krype og gå av NTNU-ledere drar ut på tur. Så langt har ingen vært sur.

Ytring:

Gi Nord universitet tid!

- Ingen kan vel ha trodd at den endringsprosessen vi må igjennom, kan skje i løpet av noen få år, skriver Nord-professor Hilde Gunn Slottemo i denne ytringen.

Internasjonalisering:

- Gå for de lavthengende fruktene

Hvordan bli mer internasjonal? Konkret: tilby etterutdanning i Norden. Grunnleggende: Professorene må bli internasjonale i sine hjerter.