Ny campus:

Rektoratet tar sikte på at de ansatte skal få faste plasser i åpent landskap

Rektoratet har besluttet at det skal være rundt 22.500 kvadratmeter med arbeidsplassareal ved det nye campuset. Arbeidsplassene skal være fleksible og tilpasningsdyktige, og rektoratet tar sikte på at de ansatte skal få faste plasser.

Mens byggeklossene flyttes rundt for å se hvor en kan plassere de nye byggene som kommer til når NTNU i Trondheim skal samles på Gløshaugen jobbes det også med å finne ut hvordan innsiden av byggene etter hvert skal se ut. Bildet er fra en av flere omganger med fremvisning av modeller og mottakelse av innspill ved kontoret til Campusprosjektet.
Publisert

Etter diskusjoner om hvorvidt åpne landskap, fritt plassvalg og pulter som må ryddes etter hver arbeidsdag er rett for de ansatte ved NTNU, har rektoratet nå tatt en beslutning. I et drøftingsnotat om arealkonsepter for nytt NTNU-campus har de bestemt en overordnet plan for hvordan de 92.000 kvadratmetrene med areal skal fordeles.

De skriver i dokumentet at NTNU er «pålagt å beholde arealfordelingen, sånn at den svarer til 23m2 brutto pr. ansatt. Beslutningen på arbeidsplass er derfor, at det innenfor denne rammen skal etableres arbeidsplassløsninger som er som er[sic] fleksible og tilpasningsdyktige, med sikte på faste plasser.»

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: 850 har skrevet under mot åpne kontorlandskap

LES OGSÅ: Mener forskningen ikke gir klart svar om kontorlandskap

- Meningsløst med aktivitetsbaserte løsninger for alle

For å oppnå fleksibiliteten vil det være noe overlapp mellom de forskjellige kategoriene av areal. Drøftingsnotatet legger blant annet opp til en overlapp mellom arbeidsplass og spesialarealer, og en tilsvarende overlapp mellom spesialarealene og læringsarenaene.

«Det vil være behov for fleksibilitet mellom kategoriene og lokale justeringer må være mulig innenfor anbefalingene fra konseptene» skriver de i notatet.

Der står det også å lese at NTNUs rådgivere anbefaler aktivitetspaserte løsninger og/eller tilpasningsdyktige arbeidsplasser.

I begrepslisten som følger notatet skriver de at et eksempel på tilpasningsdyktige arbeidsplasser vil være åpne landsskap med en andel cellekontor.

«Høringen viser tydelig at det nå vil være meningsløst å beslutte aktivitetsbaserte løsninger for alle ansatte. Dokumentert gjennom utredningsarbeidet og høringen, må det optimaliseres innenfor rammen(på 23 kvadratmeter, journ.anm.) for å løse behovene for funksjonalitet for NTNU. Det betyr at det arbeides for fleksible og tilpassede løsninger for kontorareal med sikte på faste plasser, og hvor nødvendige behov knyttet til kjernevirksomheten vektes høyt».

Rektoratet påpeker også at de vil jobbe for mest mulig variasjon innenfor den gitte arealrammen på 23 kvadratmeter, selv om dette ikke betyr at alle ansatte får egne kontorer.

«Sannsynligvis gir arealrammen ikke mulighet for cellekontor til alle som ønsker seg dette, men beslutningen om tilpasningsdyktige arbeidsplasser gir det beste handlingsrom og fleksibilitet».

LES OGSÅ: - Det er ikke sånn at alle trives på et kontor

LES OGSÅ: NTNU Energi fikk bygd om åpent kontorlandskap til cellekontorer

Tydelige soneringer og hierarkiske nettverk

Videre i den vedlagte ordboken til notatet dukker begreper som «tydelig sonering» og «hierarkisk nettverk» opp. Førstnevnte handler, ifølge begrepslisten, om at en områder kan arrangeres etter beste forhold eller funksjoner, slik at en for eksempel får enkelte områder som er helt åpne, mens andre er helt lukket for å skjerme disse mot unødvendig eller fremmed aktivitet.

«Hierkarisk nettverk» på sin side er en rangordning som ifølge begrepslisten skal skape logiske forbindelser og rangordner mellom funksjoner, rom, bygninger og soner for å gjøre det «enkelt og intuitivt å finne veien på Campus».

«Det gir en effektiv, rask og logisk trafikk i og utenfor byggene, og gjør arealene lettere å «lese». Det skal være enkelt å følge transportårene visuelt og funksjonelt på alle nivåer», skriver rektoratet i notatet.

De skriver også at de vil skape mellomrom med mening, noe som i ordboken forstås som at en gang ikke lengre kun skal være en gang.

«Mellomrom med mening betyr at rommene mellom bygg, og mellomrom i bygg (atrier, trapper, fløyer og korridorer), skal gjøres attraktive for aktivitet og opphold, ikke bare gjennomfart. Dette innebærer å «møblere» disse med tilbud som inviterer til opphold.»

Læringsarealene

«For å møte behovet for god utnyttelse av læringsareal og funksjoner, besluttes at læringsarealene samles i klynger av hensiktsmessig størrelse med utgangspunkt i anbefalingene fra rådgivernes rapport. Det tas sikte på at diversitet og lokale behov kan vektes der det er nødvendig.»

Med hensiktsmessig størrelse mener de, ifølge begrepslisten, at størrelsen vil være avhengig av overordnede rammer og av det konkrete byggeprosjektet.

«Gjennom alle byggeprosjekt er den en konstant forhandling mellom minimumskrav for å tilfredsstille nødvendig funksjonelle behov, og samtidig løse arealrammen best mulig. En «hensiktsmessig størrelse» referere(sic) således til at størrelsen på en klynge vil styres av minimumskrav for å tilfredsstille nødvendig funksjonelle behov innenfor arealrammen.»

Rådgiverne har ifølge notatet anbefalt at læringsarealene samles i større klynger på mellom 800 til 1000 studenter for at ressursene skal gagne alle og dekke behov med tanke på avstand og adgang til arealene.

Det er også besluttet at undervisningsareal i et geografisk område skal samles i «læringsstrøk» som igjen inneholder mindre «fagland» med ulike typer studentarbeidsplasser.

De presiserer i notatet at de er i en tidlig fase av planleggingen, noe som gjør det nødvendig å ta høyde for uforutsette behov. Derfor at de avsatt et reserveareal på 0,4 kvadratmeter per student.

Rektoratet har også besluttet at alle byene skal ha hvert sitt hovedknutepunkt, og at det også skal et nettverk av flere mindre, lokale knutepunkt. Hva disse skal inneholde skal presiseres i det videre arbeidet, ifølge notatet.