NTNU-forskeren ble starstruck da han fant ut hvem han skulle lage tv-program med

Da professor Axel Christophersen ble spurt om å være med på å lage stand-up basert på sin forskning fryktet han først at han kunne ende opp som en klovn i et NRK-program. - Mine bekymringer ble gjort til skamme, sier han.
NTNU-professor Axel Christophersen ble utfordret da han måtte presentere sin forskning på en måte som gjorde at Anne Katrine Hærland kunne bruke det i stand-up.
(Foto: Erlend Lånke Solbu/NRK)

NTNU-professor Axel Christophersen ble utfordret da han måtte presentere sin forskning på en måte som gjorde at Anne Katrine Hærland kunne bruke det i stand-up. Foto: Erlend Lånke Solbu/NRK

- Da jeg fikk vite at det var Anne Katrine Hærland jeg skulle samarbeide med må jeg innrømme at jeg ble litt starstruck. Jeg er jo fan, og syntes hun var fantastisk god i Nytt på Nytt. Hun er kjapp i replikken, og det er ikke jeg. Jeg bruker litt tid på å formulere meg, sier Axel Christophersen, professor ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU.

Vi skrur tiden noen måneder tilbake. Christophersen mottok en forespørsel fra NRK. Kunne han tenke seg å være med i et program om kunnskapsformidling? Et program hvor han skulle formidle sin forskning på en sånn måte at en komiker både forsto hva han driver med, og klarte å lage et stand-up show basert på det?

- Jeg syntes det hørtes morsomt ut, men ville ikke ende opp med å bli brukt som en slags klovn i et NRK-program. Det hadde de forståelse for, og det er jo Viten-redaksjonen til NRK som lager dette programmet. Den samme gjengen som lager blant annet Newton. Da følte jeg meg sikker på at det kom til å være seriøse folk som jobbet med det, og sa at jeg var interessert.

Professoren ble plassert på en liste over mulige kandidater fra hele landet, og flere runder med bakgrunnsintervjuer fulgte før de gjorde første runde med prøveopptak. Da visste Christophersen fremdeles ikke hvem det var som skulle være hans makker i det endelige programmet, som fikk navnet «Latterlig smart».

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Nye utfordringer

- De tok med en annen komiker bare for å teste hvordan jeg reagerte på en slik situasjon og hvordan jeg kommuniserte. Det var utrolig spenende, men også utfordrende.

For en komiker har jo gjerne en litt annen bakgrunn, et annet sett med referanser og andre måter å se verden på enn en person som ifølge seg selv er «vokst opp» innen akademia.

- Jeg er kjent med, og kan forberede meg på, så godt som alle situasjoner jeg kan havne i i akademisk sammenheng. Men her ble jeg konfrontert med spørsmål, reaksjoner og kommentarer som var ulikt det jeg er vant med, sier Christophersen.

Opptakene til tv-programmet ble gjennomført i vår. Tre opptaksdager på rappen, tre runder med opptaksdager. Det var først da han fikk vite hvem som skulle være makkeren.

- Hærland er utrolig skarp, og det var jeg innstilt på. Hun var jo også på jobb, og skulle samle materiale til en forestilling. Hun brukte sin erfaring som komiker til å få frem poenger som ville fungere i stand-up. Det førte til at det ble helt annerledes samtaler enn det jeg er vant til, og jeg måtte skjerpe meg veldig. Men det gjorde også at det ble fantastisk spennende samtaler, og jeg ble hele tiden utfordret på måten jeg ser ting på. Ting jeg er blitt vant til å se, og ting jeg har lært meg å forstå og forklare andre. Jeg måtte forklare og beskrive på helt andre måter, sier han og legger til:

- Hærland fremstår jo som veldig fri, impulsiv og nesten litt rølpete, men hun var dødsseriøs og ekstremt kunnskapsfull. Det var lett å forklare henne hva jeg drev med, og hver kveld etter at opptakene var ferdige dro hun tilbake til hotellrommet og bearbeidet materialet. Neste dag testet hun poengene sine på oss andre.

Lærerik opplevelse

Showet ble holdt på Moskus i Trondheim til gode tilbakemeldinger, forteller Christophersen. Når programmet etter hvert vises på NRK kan han se tilbake på en lærerik opplevelse.

- Det er mye jeg skal ta med meg videre. Jeg forsøker å skaffe innsikt i hvordan mennesker strukturerte hverdagen sin og hva de gjorde. Da er det viktig for meg at ingen mennesker er meg fremmed. Jeg må vite mye om hvordan mennesker opplever sin hverdag i dag, og da er det viktig for meg å møte et menneske som har opplevd så mye i sammenhenger hvor jeg har vært i randsonen. Det ga meg nye tanker om, og innsikt i, hvordan mennesker tenker og reagerer.

- Lærte du noe du vil ta med deg i din egen formidling?

- Jeg kommer til å forsøke å få fortiden til å bli en mer aktuell størrelse ved å trekke paralleller og sammenligninger. Menneskene i middelalderen tror jeg var reelt sett veldig forskjellig fra oss, men det er ikke noe poeng i å si at de var det. En må heller forklare forskjellene. Ikke skape en distanse til fortiden, men koble den opp mot nåtid. Det var det Hærland gjorde da hun laget showet. Hun fant poenger som folk kjenner seg igjen i. Den måten å tenke på formidling på prøver jeg å ta inn i mitt arbeid nå.

- Jeg var veldig nervøs for hvordan dette skulle gå, men Hærland er så ujålete og naturlig at det ikke var noe problem å snakke med henne. Mine bekymringer ble gjort til skamme, og jeg er godt fornøyd med resultatet, avslutter professoren.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

37 ansatte ved Oslomet sier de har blitt utsatt for seksuell trakassering

37 ansatte ved Oslomet har blitt utsatt for seksuell trakassering ved OsloMet de siste tolv månedene, går det fram av universitetets medarbeiderundersøkelse.

NTNUs jentesatsning inspirerer andre nordiske universiteter

Universitetene Chalmers og Aalto har begge kopiert NTNUs satsninger for å lokke flere jenter til teknologifag. – Jeg ble veldig inspirert av Jenteprosjektet Ada, sier finske Marja Niemi.

GDPR og forskning:

- Dette er en forskningsvennlig reform

Norsk senter for forskningsdata omtaler GDPR som en forskningsvennlig reform, selv om den fører med seg noen strengere krav til norske forskere.

Nybø mener det er opp til universitetene å vurdere om det skal være lærerutdanning i distriktene

Under onsdagens muntlige spørretime i Stortinget ble statsråd Iselin Nybø konfrontert med den ventede lærermangelen i norsk skole.