Engelsk som undervisningsspråk:

Mener NTNUs plan for engelsk undervisning er på grensen av hva loven tillater

Universitetet i Bergen vil ikke innføre engelsk som undervisningsspråk på masternivå, slik NTNU gjør. – Det er å gå veldig langt, sier rektor Dag Rune Olsen.

Rektor Dag Rune Olsen ønsker ikke å innføre engelsk som generelt undervisningsspråk på masterstudiene ved UiB.
Publisert Sist oppdatert

NTNU sier i sin internasjonale handlingsplan at undervisningsspråket på masternivå generelt sett skal være engelsk.

Verken Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo eller Universitetet i Tromsø ønsker å innføre engelsk som generelt undervisningsspråk på masternivå.

– Dette er å gå veldig langt, og jeg vil ikke foreslå en slik regel for mitt styre. Jeg vil si at det må være på grensen av hva paragraf 1.7 tillater, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiB.

Paragraf 1.7 i Lov om universiteter og høyskoler sier at universitetene har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Plikt til å utvikle norsk fagspråk

I Universitetet i Bergen sin offisielle språkpolitikk står det at undervisningsspråket, administrasjonsspråket og det daglige arbeidsspråket til vanlig er norsk.

– Vi har ingen planer om å endre på dette, sier Olsen.

Olsen understreker at universitetene har en plikt til å utvikle norsk som fagspråk.

– Dette er krevende, for de aller fleste fagbøkene er på engelsk. Vi ønsker også mer utveksling med andre land, og hvis utenlandske studenter skal være her i bare ett semester, kan vi ikke forlange at de lærer seg norsk, sier Olsen.

Olsen påpeker at noen kurs derfor vil kunne bli holdt på engelsk. Men dette vil ikke være majoriteten.

– Innenfor regelverket

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU, benekter at å innføre engelsk som undervisningsspråk på masternivå er en trussel mot utviklingen av norsk fagterminologi.

– Nei, her mener jeg vi er godt innenfor paragraf 1.7. Norsk er hovedspråk på bachelornivå, og slik opprettholdes et norsk fagspråk. Men vi er jo klar over problemstillingen, og vi vil ha oppmerksomhet rettet mot det å sørge for et godt norsk fagspråk, sier Bovim.

– Olsen ønsker ikke å innføre engelsk som generelt undervisningsspråk ved masterstudier på UiB. Kommentar?

– Det er opp til ham. Men vi ser at når studenter vurderer om de skal komme hit for å studere, er det spørsmål om undervisningen her foregår på engelsk, sier Bovim.

Han sier NTNU nå vil gå gjennom alle sine politikker, deriblant også den offisielle språkpolitikken.

LES OGSÅ: NTNUs internasjonale handlingsplan bryter med deres egen språkpolitikk

Allerede mye engelsk

Bovim sier regelen om undervisning på engelsk på masternivå er en hovedregel, som vil kunne tilpasses noe underveis.

– Men allerede i dag er undervisningen ved mange masterprogram på engelsk ved NTNU. Vi har også et mål om at alle masterstudenter skal ha et utenlandsopphold, sier han.

– Kan innføringen av engelsk som undervisningsspråk føre til et større skille mellom universitetet og verden utenfor?

– Nei, vi er godt integrert med de forskjellige arbeidsmiljøene utenfor NTNU, og vi følger språkutviklingen generelt godt, sier Bovim.

Endrer ikke ved UiO

Universitetet i Oslo sin offisielle språkpolitikk sier at norsk er hovedspråket i undervisningen.

Hanna Ekeli, direktør ved Avdeling for fagstøtte ved UiO, sier språkpolitikken ikke er under endring nå.

– Vi hadde nylig Språkrådet på et møte i utdanningskomiteen for å informere om den veilederen de har laget knyttet til språkvalg i sektoren. Våre språkpolitiske retningslinjer fastslår at norsk er hovedspråket i undervisningen, men det foregår undervisning på engelsk i mange emner, sier Ekeli.

Ønsket ikke engelskregel

UiO støtter språkrådets anbefaling om god faglig begrunnelse for valg av engelsk som undervisningsspråk.

– I forbindelse med utarbeidelsen av UiOs språkpolitiske retningslinjer ble det diskutert et forslag om regel for engelsk som undervisningsspråk på masternivå. Da ble man enige om å delegere faglig vurdering av språkvalg til fakultetene, da det er stor ulikhet mellom studiene ved UiO. Ett av argumentene mot innføring av engelskregel var at vi ikke kunne utdanne psykologer, leger og jurister som ikke behersket norsk fagspråk, sier Ekeli.

Norsk i Tromsø

Rektor ved Universitetet i Tromsø, Anne Husebekk, sier språkpolitikken ved Universitetet i Tromsø ikke er i endring.

– Norsk er vårt hovedmål. Engelsk bruker vi i de engelske programmene og som støttespråk, sier Husebekk.

– Må unngå forvitring av det norske fagspråket

I en debatt om norsk fagspråk i forskning og høyere utdanning tirsdag, innleder forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og kulturminister Trine Skei Grande.

– Vi ønsker råd om hvordan vi skal unngå at det norske fagspråket forvitrer, vi ser i dag at pilene peker i feil retning. Vi risikerer at man må snakke engelsk for å kunne si noe om forskningsresultater, sier Nybø.

Hun understreker viktigheten av det norske fagspråket.

– Vi trenger kunnskapsbaserte formidlere, som kan delta i samfunnsdebatten. Og de må kunne bruke norsk fagspråk. sier Nybø.

I tildelingsbrevene til universitetene i 2019 vil Nybø be universitetene om å følge utviklingen til norsk fagspråk nøye.

Trine Skei Grande sier at det er selvsagt at forskerne må kunne publisere på engelsk.

– Men det er viktig at undervisning og masteroppgaver er på norsk, mener kulturministeren.