Tar til orde for frikjøp av abonnementsartikler

Flere av Universitetsavisas lesere har klare meninger om Plan S, men også endel spørsmål.

- Skal virkelig Norge - som står utenfor EU - la seg diktere til å innføre et publiseringssystem for forskning der tellekanter nok en gang blir prioritert foran faglig innhold? Det vil være å dra nisseluen ned over hodet! skriver Helge Lorentzen i en kommentar til en av våre artikler om Plan S.

Ellen Andenæs tar det et hakk lengre og sier seg delvis fornøyd med å snart gå av med pensjon.

- Innimellom tenker jeg at det kanskje ikke blir å ille å gå av, slik jeg gjør om noen år. Når jeg tenker gjennom Plan S, campusprosjektet og all nytalen fra lydige ledere på flere nivå, for eksempel. Etter oss kommer syndefloden, i form av et universitet jeg ikke klarer å se for meg, skriver hun i kommentarfeltet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Nature og Science har tapt prestisje

Pär Sandin på sin side mener mange tenker for høyt om de tradisjonelle tidsskriftene, og at det at en ikke kan publisere vitenskapelige artikler hos dem lengre ikke vil bety så mye for den enkelte forsker.

- Jeg tror ikke forskere synes det er like prestisje med magasiner som Nature og Science lengre. I hvert fall ikke hos forskere som er mer interessert i vitenskap enn makt og penger. Jeg tror det finnes en rekke eksempler på at de gamle publiseringskanalene er sterkt preget, ja kanskje til og med skadd, av PR og showbusiness.

Også Kristian Seip tror de tradisjonelle tidsskriftene har utspilt sin rolle som kanal for ny forskning.

- Min opplevelse er at publisering i journaler blir stadig mindre relevant for det som skjer på forskningsfronten. I mitt felt, matematikk, får hele verden tilgang til all relevant forskning fra det øyeblikk artikler legges ut på den åpne preprint-serveren arxiv.org. Det kan lang tid, kanskje flere år i enkelte tilfeller, før forskningen «publiseres» i et tidsskrift, men dette er irrelevant for tilgjengeligheten og fungerer mer som et kvalitetsstempel som blant annet kan bidra til å styrke forskernes CV.

Han mener dog det er bedre veier å gå enn å forby bruken av dem.

- Hva er da problemet med tilgjengligheten? Skulle en journal forby oss å legge ut artikler på denne måten ville vi hatt et problem, men alle matematikkjournaler jeg har erfaring med aksepterer dette. Kanskje var det nok å stille krav til de «lukkede» journalene om at vi beholder retten til å gjøre forskningen tilgjengelig slik vi gjør i dag?

Hva med hybridpublisering?

Seip er langt fra den eneste som stiller spørsmål ved hva som bør telle som åpen publisering og ikke. Direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet har tidligere åpnet døren på gløtt for en slik løsning.

Også Per Eystein Lønning viser til at mange vitenskapelige tidsskrift med abonnementsløsning også lar forskerne publisere sin egen artikkel åpent etter at den har stått på trykk hos dem.

- Hvorfor er det så viktig at vi ikke kan publisere i abonnementsbaserte tidsskrift med frikjøp av artikler? spør han.

Lønning får støtte fra Tore Flåtten som også påpeker at mange etablerte betalingsjournaler tillater forfatteren å legge ut egne artikkel på egen side.

- Vil dette telle som «open access» her? spør han.

Hybrid like dyrt som åpen publisering

I en annen kommentar viser Lønning til at kostnadene per artikkel ikke blir noe særlig høyere om en frikjøper en artikkel fra et abonnementstidsskrift enn den ville vært om en skulle ha publisert sammen artikkel hos et åpent tidsskrift som tar betalt for å publisere.

- Å produsere virkelig topparbeid koster millioner, da blir de små forskjellene i kostnad det er ubetydelig. Å kreve at alle arbeider frikjøpes er også selvsagt i forskernes interesse. Alle vil at arbeidet skal leses. Og da er det rimelig at Forskningsrådet dekker denne kostnaden, skriver han og legger til:

- Men står man igjen med å forby slik hybridpublisering og heller krever at alt arbeid må publiseres i åpne tisdskrift smaker det hele mer av politisk protest enn et ønske om å ordne tilgang for alle. Å tro at et slikt krav fra ti europeiske forskningsråd skal endre verden kan vise seg å være naivt.

Et siste spørsmål som har blitt reist i våre kommentarfelt er spørsmålet om hva som dekkes av Plan S. At forskningsartikler skal gjøres åpent tilgjengelig er en ting, men hva med fagbøkene som er skrevet basert på denne forskningen?

- Forlagene vil jo fortsatt publisere fagbøker med forskningsresultater betalt av det offentlige. Innenfor enkelte fag er bøkene fortsatt like viktig som artikler. Jeg regner med forlagene fortsatt vil ta seg betalt for bøker? Skal dette også bli «forbudt» ifølge Plan S? spør Erik Døving.