HF-fakultetet må trekke i de økonomiske bremsene

Lavere bevilgninger gjør at Det humanistiske fakultet må vise økonomisk måtehold fremover, med med 26 millioner på bok kan de glatte ut de verste duppene. - Det er ingen krise, men vi må være forberedt på at vi får en liten dupp i økonomien, sier dekanen.

Anne Kristine Børresen sier de håper og tror at den strammere økonomien bare blir en passerende hendelse og ikke starten på en varig nedgang.
Publisert

- Det er ingen krise, og vi er ikke i sparemodus, men vi må være forberedt på at vi får en liten dupp i økonomien, sier Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet(HF-fakultetet) på NTNU.

I et innlegg på fakultetes blogg skriver hun at lav vekst i bevilgningsrammene til NTNU og sektoren for øvrig, samt en økning i NTNUs pott for strategi- og omstillingsformål, betyr at det kommer til å dryppe færre kroner på fakultetene ved NTNU i tiden fremover.

I tillegg antar Børresen at kutt som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen vil slå inn de neste årene. Den fjerde, og viktigste, faktoren som slår inn på HF-fakultetets økonomi er resultatbevilgningene som utgjør omtrent 40 prosent av midlene fakultetet får fra NTNU. En nedgang i publisering sammen med færre doktorgrader og lavere studiepoengproduksjon gjør at også denne bevilgningen nå blir mindre.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Har oppsparte midler å bruke

- Vi ønsker at dette bare skal være en dupp, og ikke en varig nedgang. Vi tror heller ikke det blir en varig nedgang, men maner til mer bevissthet rundt resultatene vi oppnår for å sikre at det ikke blir det, sier Børresen.

Hun forteller at de etter den økonomiske krisen ved fakultetet i 2013 og 2014 har spart opp 26 millioner kroner i egenkapital som skal brukes til å glatte over noe av nedgangen. Det betyr at fakultetet ikke trenger å kutte så mye, men i hovedsak bare passe på så pengebruken ikke øker.

- Vi bruker noe av denne reserven til å opprettholde aktiviteten, samtidig som vi reduserer noe i bruken av strategimidler som har økt år for år siden 2014. Vi har satt igang mange nye prosjekter tidligere, og nå ønsker vi å lande disse prosjektene og evaluere dem i stedet for å starte nye prosjekter.

Prosjektene har hatt som mål å styrke den studentaktive læringen, og å utvikle flere læringsarenaer for studentene. Resultatet er at studiepoengproduksjonen, selv om den falt noe fra 2016 til 2017, fremdeles er høyere enn det den var i 2015.

Færre nyansettelser

- Vi tror vi er på rett vei her, og vi har fortsatt midler til de som ønsker å prøve nye ting. Det er alltid kvaliteten i utdanningen, forskningen og den kunstneriske virksomheten som er viktigst, men vi gjør det jo fordi vi tror det også vil gi bedre resultater, sier Børresen.

Og med bedre resultater kommer også økte bevilgninger.

I tillegg regner dekanen med at fakultetsstyret i januar kommer til å vedta en strategisk personalplan med mindre rom for nye stillinger i tiden fremover.

- Det kan være det blir noen nye stillinger, men vi kommer ikke til å øke antallet faste stillinger like mye som vi har gjort de siste årene.