Debatt om akademisk ytringsfrihet:

- Vi må tåle faglig uenighet og tåle at vi blir kritisert

Morgenbladet arrangerte onsdag kveld debatt om akademisk ytringsfrihet på Studentersamfundet i Trondheim. - Som et ideal skal vi utfordre alt, men i realiteten gjør vi det bare unntaksvis, sa Øyvind Eikrem under debatten.
Monica Rolfsen stilte som ledelsens representant under onsdagens paneldebatt i regi av Morgenbladet og Studentersamfundet.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Monica Rolfsen stilte som ledelsens representant under onsdagens paneldebatt i regi av Morgenbladet og Studentersamfundet. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

- Den største utfordringen er at det er alt for få som ytrer seg. Det må bli legitimt å ytre seg i den offentlige debatten, og vi må få flere til å gjøre det. Samtidig må vi tåle faglig uenighet og tåle at vi blir kritisert. I tillegg må en få frem gode forskningsmiljø, sa Monica Rolfsen, dekan ved Fakultet for økonomi under Morgenbladets debatt på Samfundet onsdag.

Hun stilte som representant for NTNUs ledelse i debatten som gikk under navnet «Hva vil vi med universitetet?». Spørsmålet Rolfsen og resten av panelet forsøkte å svare på, var hva som skal til for å sikre gode vilkår for sannhetssøkende og kritiske forskningsmiljøer.

- Vi er såpass heldige at vi har en sektor i Norge som i all hovedsak er statllig finansiert. Det betyr at vi har en relativt uavhengig posisjon. Når det er sagt er loven en ting, praksis en annen. Vi må praktisere vår lovfestede uavhengighet, ellers kan vi miste den, sa Aksel Tjora, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap og representant i NTNU-styret.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

F.v.: Debattleder Markus Slettholm fra Morgenbladet, professor Kristin Melum Eide ved Institutt for språk og litteratur, dekan Monica Rolfsen ved Fakultet for økonomi, førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid og professor Aksel Tjora ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

F.v.: Debattleder Markus Slettholm fra Morgenbladet, professor Kristin Melum Eide ved Institutt for språk og litteratur, dekan Monica Rolfsen ved Fakultet for økonomi, førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid og professor Aksel Tjora ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Trenger faglig uenighet

- Man skal tåle uenighet, men skal man dyrke den? ville debattleder Markus Slettholm fra Morgenbladet vite.

- Så lenge det er snakk om falig uenighet så skal man det. Det er ikke et problem at det er for mye uenighet. Tvert imot. Det er et problem at det er for lite uenighet og debatt, svarte Rolfsen.

- Vi mangler nok en del av arenaene for diskusjoner som går på tvers av disipliner. Det er bygd opp mange siloer hvor forskjellige tema diskuteres med folk fra samme fagområde, la Tjora til.

Kristin Melum Eide, også hun styrerepresentant i tillegg til å være professor ved Institutt for språk og litteratur, pekte også på at det er spesialisering som premieres ved NTNU, noe som kan gå på bekostning av tverrfagligheten.

- Det vi måles etter er publisering i spesialiserte tidsskrifter. Det betyr at vi premieres for å spesialisere oss og spisse oss, selv om vi snakker mye om tverrfaglighet. Det igjen fører til at vi utvikler et spisset fagspråk, noe som gjør det vanskeligere for oss å diskutere i mer tverrfaglige fora, sa hun før diskusjonen dro tilbake til utgangspunktet. Det å ytre seg i den offentlige debatten.

Professor Aksel Tjora etterspurte flere tverrfaglige diskusjonsarenaer under paneldebatten.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Professor Aksel Tjora etterspurte flere tverrfaglige diskusjonsarenaer under paneldebatten. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

Å utfordre alt er idealet - realiteten en annen

- Hos oss er vi veldig opptatt av at det å delta i den offentlige debatten er en del av jobben vår, og internt på instituttet har jeg aldri opplevd at noen har reagert negativt på offentlige ytringer. En ser jo at enkelte aviser er veldig opptatt av å spisse noe voldsomt, men vi har lært oss at det er sånn det fungerer. Dermed har det også blitt en stor forståelse for at det som skrives kan være i overkant popularisert og med en drøy overskrift, sa Tjora.

- Det er ikke så veldig vanskelig å delta i det offentlige ordskiftet. Det er bare å mene det samme som alle andre, sa førsteamanuensis Øyvind Eikrem fra Institutt for sosialt arbeid ved NTNU med henvisning til reaksjonene som kan komme i etterkant av et intervju.

Han ble i sommer kalt inn på sjefens kontor etter at han lot seg intervjue av nettstedet Resett om innvandring. Årsaken var at han mente noe som ble ansett for å stride med instituttets verdinormer. Men det er akkurat slike meningsytringer som bør oppmuntres, sa han under debatten. Da debattlederen nevnte NTNUs «Challenge»-kampanje utdypet han:

- Som et ideal skal vi utfordre alt, men i realiteten gjør vi det bare unntaksvis. Det er sterke motkrefter, og mange vil gjerne ha stillstand når det gjelder synspunkter. Selv er jeg skeptisk til alle fagmiljøer hvor det er stor enighet, og det er ofte bare emosjonelle argumenter som kommer når en prøver å utfordre de rådende meningene. Også ved NTNU, sa han.

Avslutningsvis ble panelistene spurt om de mener den akademiske friheten er under press. Ja, var svaret fra alle tre.

- Vi opplever en stadig industrialisering av universitetet hvor mer og mer handler om produksjon av studiepoeng. Den uavhengige frie tanken som tar tid gis mindre og mindre rom, sa Tjora.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.