Dette er ekspertens beste pensjonstips

Mandag holder Forskerforbundet pensjonskurs for sine medlemmer. Vi har snakket med kursets pensjonsekspert, og her er hennes beste råd.
Alexandra Plahte er leder for pensjon i Gabler Steenberg & Plahte AS.
(Foto: Truls Løtvedt)

Alexandra Plahte er leder for pensjon i Gabler Steenberg & Plahte AS. Foto: Truls Løtvedt

- Ansvaret for egen sparing til pensjon er i langt større grad overlatt til den enkelte, og da særlig den yngre grenerasjonen, sier Alexandra Plahte.

Hun er leder for pensjon i Gabler Steenberg & Plahte AS og holder mandag pensjonskurs for Forskerforbundets medlemmer i Trondheim.

God kursrespons

- Pensjon er så komplisert og individuelt at det ikke er mulig for oss å svare på spørsmål om det. Det å svare feil kan potensielt ha store negative konsekvenser for den enkeltes pensjon, sier Gry Eva Alterskjær, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU.

Alterskjær forteller at de har god respons på kursene sine om pensjon.

- Det var over 50 personer på plass da vi hadde pensjonskurs med Statens Pensjonskasse, og det er over 70 personer påmeldt til kurset mandag. Responsen har vært så overveldende at vi har valgt å sette opp et ekstra kurs 17.desember slik at alle som har meldt sin interesse skal få muligheten til å delta på et kurs før jul.

Ny pensjonsreform

Plathe forteller at det er særlig et punkt som er viktig for de universitetsansatte når det kommer til pensjon.

- Mange tror feilaktig at de er sikret et totalt pensjonsnivå på 66% av sluttlønn om de går av ved 67 år, men dette gjelder bare de som er født før 1959. For alle andre skal det kompenseres for levealdersjusteringen, noe som betyr at mange må jobbe utover 67 år. I tillegg vil den offentlige tjenestepensjonen for de som er født etter 1962 blir vesentlig endret med de nye reglene som trår i kraft fra 2020, sier pensjonseksperten.

Plathe mener en bør begynne med å skaffe seg oversikt over hva en allerede ligger an til å få i pensjon.

- Mange begynner i feil ende ved å starte med å se på private spareordninger. Det første en bør gjøre er imidlertid å se på hva en allerede ligger an til å få fra folketrygden og fra ordninger gjennom tidligere og nåværende arbeidsforhold. Først når man vet det kan man vurdere hvilke spareordninger som eventuelt er nødvendig og riktig for sin egen situasjon.

Folketrygd og tjenestepensjon

For de fleste er alderspensjonen fra folketrygden som utgjør den største delen av pensjonen forteller eksperten, og hva du får derfra avhenger kun av en ting - lønnen din.

- Logger du deg inn på Nav sine hjemmesider finner du en oversikt over hva du ligger an til å få i årlig alderspensjon fra folketrygden avhengig av når du begynner å ta ut pensjon, sier Plahte.

I tillegg til folketrygden har de forskjellige arbeidsgiverne også pensjonssparing. Mens private aktører normalt har en eller annen form for innskuddsordning har statlig sektor, og med det universitetene, offentlig tjenestepensjon.

- Ettersom det nye regelverket ikke er ferdig implementert enda går det foreløpig ikke an å regne ut hva du vil få i pensjon med den nye reformen, men den nye kalkulatoren til Statens pensjonskasse antas å være på plass til våren, sier eksperten.

Men det betyr ikke at du ikke bør logge inn hos Statens pensjonskasse allerede i dag.

- På sidene finner du oversikt over ditt registrerte pensjonsgrunnlag, samt hvor mange år, måneder og dager du har i pensjonsordningen. Det er viktig at du sjekker at det som er registrert på deg stemmer, ettersom feil her vil medføre feil pensjon.

Hva med privat sparing?

Når det gjelder privat pensjonssparing er dette for individuelt til at Plahte kan gi noen konkrete tips til hva en bør gjøre.

- Behovet for private ordninger vil være avhengig av hva du allerede er berettiget gjennom folketrygden og arbeidsforhold, samt den privatøkonomiske situasjonen din. Altså hvilken fase du er i i livet, hvilken levestandard du har vent deg på, hva du har av løpende utgifter og hvilke forpliktelser du har, for å nevne noe.

Det viktigste mener Plahte uansett er at en er bevisst pensjon.

- Det er alt for mange som ser seg blind på lønnsslippen ved jobbskifte. Da glemmer de at pensjon med rette ofte omtales som det mest verdifulle, men minst synlige godet, utover lønn, avslutter Plahte.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.