Matematikklærer tilbake - midlertidig

Morten Andreas Nome mistet jobben som matematikklærer ved NTNU for et år siden. Nå er han tilbake - i midlertidig stilling.
Utradisjonell. Universitetslektor Morten Andreas Nome har lagt ut en «Introduksjon til fourieranalyse» på Youtube, dette er en skjermdump fra innslaget, som blir forklart ved hjelp av spill på kontrabass. (Foto: Skjermdump Youtube. )

Utradisjonell. Universitetslektor Morten Andreas Nome har lagt ut en «Introduksjon til fourieranalyse» på Youtube, dette er en skjermdump fra innslaget, som blir forklart ved hjelp av spill på kontrabass. Foto: Skjermdump Youtube.

Nome forsvant ut etter å ha gått i midlertidige stillinger i tre år.

Dette førte til en underskriftskampanje, som Universitetsavisa omtalte i november 2017.  2.200 studenter skrev under på et opprop for å få beholde ham. Instituttet sto likevel fast på sin beslutning om ikke å fornye Nomes kontrakt. 

Nå er imidlertid den populære foreleseren tilbake som lærer for Matematikk 3.

– Jeg ønsket å komme tilbake, og spurte Einar Rønquist om de kunne ta meg inn igjen, sier universitetslektoren.

Han ble ansatt i en midlertidig stilling, som er finansiert av et prosjekt som startet opp dette semesteret, ifølge Rønquist.

Fast ansettelse etter tre år

Ifølge Arbeidsmiljøloven har man krav på fast ansettelse etter mer enn tre år sammenhengende midlertidig ansettelse.

– Hva mener du om at NTNU ikke har tilbudt deg fast stilling, men likevel nå ønsker deg tilbake i en midlertidig stilling?

– Jeg trenger ikke beskyttelse mot midlertidighet. Jeg forstår at en del har bruk for en slik beskyttelse, men regelverket gjør det egentlig bare vanskeligere for meg, sier Nome.

– Du er forholdsvis ung ennå, vil du synes det samme om noen år?

– Det vet jeg ikke, men jeg synes det har vært en ok løsning å være midlertidig ansatt så langt, sier han.

– Hva hadde du svart om du hadde fått tilbud om fast jobb?

– Da hadde jeg takket ja. Jeg trives godt, sier Nome.

Ikke formelt krav om doktorgrad

Instituttleder Einar Rønquist har tidligere uttalt til UA at det ikke er noe formelt krav om doktorgrad for å få fast ansettelse ved instituttet.

Det er kollektivet hos dem som bestemmer hva som ønskes av kvalifikasjoner når nye folk skal ansettes, og Rønquist sa i fjor til UA at instituttet legger vekt på at de driver forskningsbasert undervisning.

– Jeg ønsker ikke å forske. Jeg har nok mer talent for undervisning, og jeg tenker at det er dårlig bruk av statens ressurser at jeg driver med samlebåndforskning. Samtidig så må jeg akseptere at forskning er det viktigste ved et universitet, det er prisen jeg må betale for å få jobbe her, sier Nome.

Han vet ikke hvor lenge han blir ved NTNU denne gangen.

Fast stilling – en annen prosess

Rønquist sier til Universitetsavisa at ansettelsen av Nome har vært til gjensidig glede.

– Han ytret et ønske om å komme tilbake, og instituttet ordnet en midlertidig stilling for ham finansiert av et prosjekt som startet opp dette semesteret, sier Rønquist.

– Nome var midlertidig ansatt i tre år – nå får han komme tilbake igjen etter ett år ute av systemet. Er dette en metode for å beholde ham ved NTNU uten å gi ham en fast ansettelse?

– Det var i grunnen ikke planlagt at Nome skulle komme tilbake til Institutt for matematiske fag dette semesteret. Det å lyse ut en fast stilling er en helt annen prosess, og må forankres i langsiktige behov og ønsket utvikling av faglig profil ved instituttet. Alle faste stillinger må lyses ut. IMF har for tiden to aktive utlysninger av vitenskapelige stillinger, sier Rønquist.

Han vet ikke hvor lenge Nome vil bli på instituttet.

– Hva som vil skje med Morten Nome på lengre sikt kan jeg dessverre ikke svare på i dag, sier han.  

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.