NTNU vurderer å kartlegge seksuell trakassering i 2019

NTNU jobber nå for å få på plass kartlegging av seksuell trakassering etter at UHR-styret stemte ned en felles nasjonal kartlegging.
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby ved NTNU forteller at de ønsker å gjennomføre en egen kartlegging av seksuell trakassering i løpet av 2019.
(Foto: Kristoffer Furberg)

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby ved NTNU forteller at de ønsker å gjennomføre en egen kartlegging av seksuell trakassering i løpet av 2019. Foto: Kristoffer Furberg

- Vi har mottatt en invitasjon fra Universitetet i Agder(UiA) om å bli med på en kartlegging de ønsker å utføre i samarbeid med flere andre institusjoner i sektoren. Vi har sagt at vi gjerne diskuterer dette videre, og at vi for eksempel kan ha en undersøkelse vi håndterer lokalt som også har noen elementer i seg som kan brukes i en nasjonal undersøkelse, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby ved NTNU.

I november ble det klart at styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) ikke ønsket å gjennomføre en nasjonal kartlegging av seksuell trakassering i akademia. Forslaget om en felles kartlegging ble fremmet av en arbeidsgruppe ledet av Frank Reichert, rektor ved UiA.

- Årsaken til at dette ble nedstemt var, slik jeg har forstått det, primært en skepsis til en stor nasjonal undersøkelse, ikke at en ikke så viktigheten av å kartlegge problemet. Frykten var at det ville være ressurskrevende, samt ta oppmerksomheten bort fra jobbingen med forebygging, lederutvikling, holdninger og varslingssystemer. Det var det vi var opptatte av da saken ble behandlet i UHR-styret, sier Munkeby.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Hver fjerde student rapporterer om seksuell trakassering

Ønsker kartlegging i 2019

Prorektor for forskning, Bjarne Foss, er NTNUs representant i UHR-styret. Men selv om han var med på å stemme ned forslaget om nasjonal kartlegging, ønsker altså NTNU å vurdere å kartlegge lokalt.

- Det vi er opptatte av er at om vi skal gjøre en slik kartlegging så må vi være i stand til å håndtere den kunnskapen vi får inn på en god måte, og jobbe godt med resultatene av kartleggingen. Derfor går vi også nå inn i samtaler om en slik kartlegging for å diskutere oss frem til en løsning hvor vi har betydlig kontroll over den selv, sier organisasjonsdirektøren.

Hun forteller at de ikke har noen klar fremdriftsplan for en slik kartlegging enda, ettersom invitasjonen fra UiA er såpass fersk. Men uavhengig av om de går inn i et samarbeid med dem, eller utfører en egen kartlegging, vil det måtte skje i løpet av neste år.

LES OGSÅ: #Metoo-knappen er forsinket

Kommer kanskje med arbeidsmiljøundersøkelsen

- Vi skal jo også gjennomføre vår egen arbeidsmiljøundersøkelse neste år, og om vi ikke får til et samarbeid med UiA, kan vi vurdere å legge inn spørsmål om seksuell trakassering i den. Men det viktigste er uansett at vi jobber forebyggende, og at vi prioriterer å jobbe med varslingssystemene slik at terskelen for å si ifra blir lavere, sier hun.

For i likhet med rektor Gunnar Bovim mener også Munkeby at mann ikke kan vente på resultatene av en kartlegging før tiltak settes inn, selv om kartlegging kan bidra til å få bedre oversikt over omfanget av trakassering i sektoren.

- Skulle vi ventet på en kartlegging hadde vi bommet. Derfor jobber vi nå med å sette temaet på dagsorden i alle relevante sammenhenger, sier Ida Munkeby.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.