Challenge:

NTNU utfordret alle og fikk styrket omdømmet

Challenge-kampanjen til NTNU har vært vellykket, ifølge Norfakta. Samtidig peker de på at det er det jevne kommunikasjonsarbeidet som først og fremst har forbedret NTNUs omdømme.
- Challenge-kampanjen var ikke bare en reklamesnutt, men har fått vidtrekkende konsekvenser. Nå er også vitenskapsfestivalen døpt om etter den, sa Kristin Eide på onsdagens styremøte. Hun reagerte på at NTNUs styre fikk vite om kampanjen bare ei uke før lansering. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Challenge-kampanjen var ikke bare en reklamesnutt, men har fått vidtrekkende konsekvenser. Nå er også vitenskapsfestivalen døpt om etter den, sa Kristin Eide på onsdagens styremøte. Hun reagerte på at NTNUs styre fikk vite om kampanjen bare ei uke før lansering. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Analysebyrået har gjennomført en representativ undersøkelse, som konkluderer med at NTNUs omdømmeverdier i snitt har økt med 9,3 prosent siden i fjor. I alt 64 prosent av dem under 30 år har fått med seg kampanjen, heter det i et notat til NTNUs styre som avholdt sitt møte på onsdag.  

Omstridt kampanje

Challenge-kampanjen satte sinnene i kok på mange vis da den ble rullet ut i september. Kampanjen falt på samme dag som UiOs årsfest og studenter og ansatte på vei til Blindern ble møtt med et digert reklamebanner fra NTNU med hovedbudskapet «Challenge yourself».

Målet med kampanjen er, ifølge prorektor Bjarne Foss, å bruke challenge-begrepet til å fokusere på etablerte sannheter, for eksempel «Challenge democracy».

- En uvanlig klønete kampanje, mente professor Asbjørn Dyrendal ved NTNU.

Han begrunnet sitt syn med at i en tid der demokratiet trues av autoritære og populistiske krefter, var det uheldig å ha slagord som «Challenge democracy» og «Challenge truth». Prorektor Foss på sin side karakteriserte denne kritikken som vranglesing.

Bruken av engelsk falt heller ikke i god jord. Språkrådets Åse Wetås mente dette gir signaler om at norsk ikke er godt nok, og at engelsk er kulere. I et intervju med Uniforum svarte prorektor Bjarne Foss at NTNU ønsker å nå personer som ikke snakker skandinavisk, og at valg av språk i seg selv er en måte å løfte språkdebatten på.

Nådde halve Norge

Norfaktas undersøkelse viser blant annet at 48 prosent av Norges befolkning har fått med seg Challenge-kampanjen. Og som nevnt har hele 64 prosent av den yngre garde registrert NTNUs profil- og rekrutteringskampanje.

Til tross for de ulike omstridte sidene ved kampanjen har den hatt en positiv effekt for dem som fikk den med seg. Denne gruppa er mer positiv til NTNU enn dem som ikke har sett kampanjen, heter det i notatet «Profilundersøkelse og kampanje» fra NTNUs ledelse.

Kampanjen har så langt kostet i underkant av 9 millioner kroner, og vil nå framover være mest synlig i særlig kinoreklamer og digitale kanaler.

Videre konkluderer Norfakta:

«NTNU har i sin helhet styrket sin kjennskap og profil i befolkningen siden i fjor. En del av dette kan tilskrives kampanjen, men den viktigste årsaken til forbedringen ligger fremdeles i det generelle arbeidet med forskningsformidling, mediearbeid og det jevne kommunikasjonsarbeidet som blir gjort fra dag til dag.»

Da NTNUs styremedlemmer på onsdag fikk anledning til å kommentere notatet, var det sistnevnte opplysning representant Aksel Tjora beit seg merke i.

- Det jevne arbeidet teller mest, tross alt. Dette bør være en pekepinn på hvor vi bruker ressursene. NTNU bruker mye på formidling i dag og bør finne ut hvordan dette fungerer i de ulike fagmiljøene, og bygge opp områder med svak formidling.

Challenge befester seg

Styremedlem Kristin Melum Eide sa på onsdagens styremøte at Challenge-kampanjen kom brått på NTNUs styre, som først ble orientert ei uke før lansering.

- Nå blir det slik at også vitenskapsfestivalen er døpt om etter denne kampanjen. Dette var ikke bare en reklamesnutt, men har fått vidtrekkende konsekvenser. Da kunne vi fått saken opp til diskusjon på et tidligere tidspunkt, mente hun.

Eide kommenterte også at NTNU har vært mye i media i vinter om akademisk frihet i kjølvannet av uttalelsene til Øyvind Eikrem i Resett. Dette fanger ikke Norfaktas undersøkelse opp, konstaterte hun.

Nils Kristian Nakstad, ekstern representant, slo fast at noe detaljert innsyn bak Challenge-kampanjen hadde han ikke noe ønske om, og mente dette ikke var en sak for NTNU-styret. Han sa videre at omdømme er viktig for NTNU og at dette totalt sett og i sin bredde er viktig for NTNUs øverste organ.

- Jeg er ekstremt uenig, svarte Kristin Melum Eide.

Hun mente både pengebruk, måten festivalen er navnsatt på og at den skal vare i flere tiår framover tilsier at dette burde være noe NTNUs styre burde få tidlig kjennskap om.

LES OGSÅ: 2200 studenter tok eksamen på Sluppen på én dag

Foreslo samlet innsats mot fake news

Tim Torvatn hadde en annen innfallsvinkel da han kommenterte NTNUs arbeid for å styrke omdømmet.

- Det er godt å se at NTNU tar initiativ og fremmer viktigheten av faktagrunnlag i spørsmål som sannhet versus fake news. Jeg er glad for at dette tematiseres i vitenskapsfestivalen. Slike spørsmål er viktigere for samfunnet enn hvor studentene skal gå. NTNU har et sterkt omdømme og burde bruke sin posisjon til å få med seg hele universitets- og høyskolesektoren på en slik innsats, foreslo han.

Prorektor Bjarne Foss opplyste at Universitets- og høgskolerådet skal møtes kommende uke. Da starter UHRs strategiarbeid. Da vil han ta med seg Torvatns innspill.

NTNUs styre har bedt om å få en samlet oversikt over hvordan NTNU jobber med sin merkevare og omdømme. Dette skal opp som tema på et seinere styremøte. 

LES OGSÅ: Tidligere NTH-rektor Inge Johansen er død

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.