Campussamlingen:

Skepsis til at studentboliger skal få plass på Gløshaugen

Utvalg for faglig lokalisering i NTNUs campusprosjekt mener det er lite hensiktsmessig med studentboliger på Gløshaugen, men rektor Gunnar Bovim har tro på en løsning.
Campusprosjektet skal sørge for en levende campus. Én måte å få til det på er å ha studentboliger på campus.
(Foto: BERGERSEN ARKITEKTER)

Campusprosjektet skal sørge for en levende campus. Én måte å få til det på er å ha studentboliger på campus. Foto: BERGERSEN ARKITEKTER

Når Dragvoll-miljøene skal samles på og i nærheten av Gløshaugen, blir det trangere om plassen. Det kan gå utover planene om studenthybler i sentralbyggene, midt på Gløshaugen. Her har Sit regnet ut at det kan bli plass til 320 studentboliger.

Vil prioritere fagmiljøene

Utvalg for faglig lokalisering har nylig skissert løsninger for hvor fagmiljøene kan plasseres i NTNUs samlede campus. De anbefaler samling av humaniora og samfunnsfag sentralt på Gløshaugen. I rapporten om plasseringen sier de seg skeptiske til tanken om studentboliger på Gløshaugen, og begrunner det slik:

«Utvalget ser det som lite hensiktsmessig å etablere studentboliger på Gløshaugen. Det arealet som er til disposisjon i campusprosjektet må trolig brukes til å dekke fagmiljøenes behov, som må ha høyeste prioritet. Utvalget er dessuten i tvil om det i utgangspunktet er fornuftig å blande studentboliger og faglig virksomhet på et så kompakt campusområde som Gløshaugen vil bli.»

Les rapporten her: Delrapport 3: Hovedgrep, modeller og løsningsforslag

Studentboliger er ikke noe NTNUs drifter selv, men en oppgave Sit er store på. Leder av utvalget, Berit Kjeldstad, sier det har vært vanskelig å gå i detalj på hvordan Sit og andre samarbeidspartnere kan få plass i NTNUs samlede campus.

- Dette er ikke en del av oppdraget med å flytte Dragvoll-miljøene. Vi har ikke hatt mange detaljerte diskusjoner om dette, for vi har ikke sett det som vår oppgave i utvalget å ta detaljert stilling til plassering av samarbeidspartnere, sier hun.

- Men dere sier i rapporten at det ikke er hensiktsmessig med studentboliger i sentralbyggene..

- Ja. Det er fordi det er så stor attraktivitet for fagmiljøene å være på Gløshaugen-platået, at vi prioriterer faglig aktivitet og studentaktivitet knyttet til læring.

- Ser dere ikke plass for begge deler?

- Det ene vil gå utover det andre, og da prioriterer vi den faglige aktiviteten.

- Er det ikke nok tomter til å få plass til begge deler?

- Det vet vi ikke. I så fall må det gjøres noen vurderinger på makeskifte av areal, for eksempel at Sit betaler seg inn i sentralbyggene. Det kan jo være. Men innenfor rammene vi har, så vil vi ikke si at det er viktig å prioritere nå.

Bovim ønsker arealer for samarbeidspartnere

Kjeldstad peker på at det kan gå an å fortette enda mer på Gløshaugen. Utvalget har skissert fire alternativer for tomter som kan brukes for å plassere HumSam på Gløshaugen. Kombineres flere av disse alternativene kan det være mulig at det blir plass til studentboliger.

- Dette må absolutt vurderes framover i det videre campusprosjektet. Men da må pengene skaffes fra et annet sted, for penger til dette ligger ikke i flytteprosjektet nå.

Det var NTNU-rektor Gunnar Bovim som først, iallfall offentlig, lanserte ideen om alternativ anvendelse av sentralbyggene. Hvorfor ikke ta det i bruk som hybelhus for studenter, undret Bovim under immatrikuleringen høsten 2015.

Pengespørsmålet bekymrer ikke Bovim, da arealer til samarbeidspartnere vil finansieres eksternt og på andre møter enn via flytteprosjektet. Han er enig i at utnyttelse av flere tomter kan gi nok plass.

- Vi må snu de stenene vi kan. Dette med tilleggsarealer for samarbeidspartnere er noe vi ønsker å få på plass. sier han.

LES OGSÅ: NRK vil til Høyskolebakken
LES OGSÅ: Dette skjer med campusprosjektet i 2019

Vil lytte til ansatte og studenter

Bovim er en forkjemper for både studentboliger og å få inn andre samarbeidspartnere på campus. Det er han og NTNU-ledelsen som har bestilt rapporten fra utvalg for faglig lokalisering, og Bovim mener innspillet de kommer med er viktig.

- Det er en veldig relevant diskusjon, sier han om skepsisen til å blande studentboliger og faglig virksomhet på det lille området Gløshaugen utgjør.

Likevel håper og tror han det fins løsninger.

- Det er en god ide å ha studentboliger på campus. Om den er bedre enn andre løsninger må vi se på. Vi skal ikke lage studentboliger på campus om det fins bedre ideer. Nå må vi finne ut hva som er den beste ideen. Vi skal høre hva organisasjonen og studentene sier om det gjennom høringsprosessen, sier Bovim.

NTNU-rektoren skal fatte en beslutning om hvor fagmiljøene skal plasseres i løpet av mars. I denne beslutningen håper han også å kunne si noe om det blir rom for studentboliger.

LES OGSÅ: Vil ha 320 studenthybler midt på Gløshaugen
LES OGSÅ: HumSam kan havne i NTNUs hovedbygning

Nå må vi finne ut hva som er den beste ideen

Gunnar Bovim, rektor
Sentralbygg I og II
  • Sentralbygg I ble bygget 1959-61, II 1966-68.
  • Med sine 13 etasjer dominerer byggene universitetets silhuett mot byen, sammen med hovedbygningen fra 1910.
  • Byggene brukes i dag til undervisningsformål, samt kontorer for ansatte.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sensurfrist:

Stend det verkeleg so bra til?

Studentane må være bra nøgde med studieprogrammet sitt når det er sensurfristen som opptek dei, skriv Lars Lundheim i denne ytringen.

Rektor ved Nord avgår:

- Valgte selv å gå av

Bjørn Olsen varslet fredag ettermiddag at han fratrer som rektor ved Nord universitet. Han går av på dagen, og han går etter eget ønske.

Ny regjeringsplattform:

Vil øke investeringene i universitetene

Dette lover regjeringen å gjøre for å styrke utdanning og forskning.

Hydros konsernsjef:

Hva jeg lærte av Alunorte-krisen

Ting kan plutselig endre seg. En stor institusjon som har gått i dypt engasjement i et land et helt annet sted i verden, kan plutselig få det vanskelig. Bare spør Svein Richard Brandtzæg. Hva kan NTNU lære av Norsk Hydros erfaring fra Brasil?