Bekymring for støy og ferdsel i byggeperioden

Merete Kvidal varslet tøffe krav til entreprenørene slik at det skal bli mulig å overleve på Gløshaugen under byggeperioden.
Utbygging betyr støy: - Vi skal ikke kaste om på vår status som Norges beste studieby, så campus må også være attraktiv for studenter og ansatte under byggeperioden, sa Merete Kvidal til forsamlinga.  
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Utbygging betyr støy: - Vi skal ikke kaste om på vår status som Norges beste studieby, så campus må også være attraktiv for studenter og ansatte under byggeperioden, sa Merete Kvidal til forsamlinga.   Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

«Hvem skal hvor?» var tema for tirsdagens kafémøte på Gløshaugen. Dagen før var det ansatte og studenter på Dragvoll som ble orientert om framtidig faglig lokalisering. Utvalget som har vurdert hvor fagmiljøene på Dragvoll skal plasseres når de flytter til Gløshaugen, har i sin rapport skissert fire alternativer, og disse er nå på høring (nederst i artikkelen finner du mer informasjon om alternativene).

Akkurat som på Dragvoll dagen før var det svært mange som tok turen innom Hangaren for å få ei orientering om hvordan utvalget for faglig lokalisering har jobbet og tenkt – og hva de fire alternativene innebærer.

LES OGSÅ: Usikre på hvor gode lokalene blir på Gløs

LES OGSÅ: HumSam kan havne i NTNUs hovedbygning

- Krevende å holde ut

- Det blir svært store endringer på Gløs, mange ansatte blir direkte eller indirekte berørt. Hvordan skal NTNU ivareta at de ansatte får et forsvarlig arbeidsmiljø under byggeperioden og sikre forsvarlig ferdsel til campus. Det blir krevende å holde ut vedvarende byggestøy i en så omfattende utbygging, var ett av spørsmålene som ble stilt.

Prosjektdirektør for campusutvikling, Merete Kvidal, svarte at NTNU må se på hvordan det skal bli utholdelig på campus under byggeperioden.

- Vi skal ikke kaste om på vår status som Norges beste studieby, så campus må også være attraktiv for studenter og ansatte under byggeperioden. Vi må være tøffe, og stille tøffe krav til entreprenørene. Dette er uten tvil ei nøtt, svarte hun og pekte på at det finnes mange eksempler på at arbeidsmiljøet ikke ivaretas godt, men også det motsatte.

Kvidal viste til at sykehuset på Øya er et eksempel på at det er mulig å bygge og jobbe der samtidig.

Berit Kjeldstad, leder av utvalget for faglig lokalisering, viste til egne erfaringer fra Realfagbygget.

- Det er alltid «balat», sa hun på kav trøndersk, og fortsatte:

- Jeg takker alle rundt meg som var tålmodige da Realfagbygget ble oppført, slik at vi andre kunne flytte inn. Det var sikkert plagsomt, men vi ville ikke vært det foruten i dag. Vi må tenke langsiktig og minne oss på hva vi gjør dette for når vi blir irritert. Vi må vise de berørte sympati, men lage så gode bygg og løsninger at vi tenker: Dette er det verdt, sa hun.

Utflytting av IE-blokker

Spørsmålet ovenfor ble stilt skriftlig og ble likt av mange. Tilhørerne ble oppfordret til å sende inn skriftlige spørsmål, som deretter ble besvart av Kvidal og Kjeldstad. Dette resulterte i at mange stilte spørsmål om mye forskjellig, men at kun én person i forsamlinga tegnet seg og stilte et muntlig spørsmål. Ingen uttrykte noen mening om hvilket alternativ de foretrekker av de fire som foreligger.

UAs journalist benyttet anledningen til å stille følgende spørsmål skriftlig:

- Hva med IE-blokkene hvis alternativ A vedtas? Hvor omfattende blir ombygging, riving og utflytting?

- Svaret på det siste er ja, det blir omfattende, svarte Merete Kvidal.

Da utvalgsleder Berit Kjeldstad tidligere presenterte de fire alternativene, slo hun også fast at det er fagmiljøene til Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk som blir sterkest berørt ved alternativ A. De må få nytt areal langs vestaksen, inkludert forskningsinfrastruktur. I tillegg må deler av fellesadministrasjonen ut av Hovedbygningen hvis fagmiljøene på Dragvoll flytter inn der.

Merete Kvidal svarte videre:

- Vi vet det kan bygges om og vi har gjort beregninger på hvordan kapasiteten kan endres. Lokalene kan brukes til andre formål, men disse blokkene har litt tøffe strukturer i betong og armering. Det er likevel mulig å gjøre noe med dem. Det er lagt inn penger i kalkylen til en ganske omfattende utbygging, så det skal bli fine lokaler, fortalte hun.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Status for internasjonalt hus

På tampen av møtet dristet en av tilhørerne seg til å ta ordet og stilte spørsmål om hva som skjer med Internasjonalt hus ved alternativ A. Internasjonalt hus er det store, ærverdige trehuset på vestre Gløshaugen, ikke så langt unna Hovedbygningen – og er et sentralt sted for de internasjonale studentene ved NTNU.

- Dette er et fredet hus, så bygningen ligger der den skal ligge.  Om internasjonal seksjon skal være i dette huset, eller et annet sted, er ikke besluttet. Fellesadministrasjonen skal ut, men det er ikke uvesentlig hvor den skal ligge. Uansett skal Internasjonalt hus bli ivaretatt, svarte Kvidal.  

Nå skjer mye på kort tid framover. Høringsfristen er satt til 4. februar for å mene noe om lokaliseringsrapporten. Det er Rektor som fatter en beslutning på bakgrunn av høringssvarene. Beslutningen skal danne grunnlag for videre arbeid med rom- og funksjonsprogram for nybygg og ombygging, tomtevalg og utredninger.

Beslutningen må være klar innen 1. april, for å danne grunnlag for statsbudsjett og overordnede politiske vedtak.

De ulike alternativene

Alternativ A

HumSam-klyngen plasseres nord på Gløshaugplatået, i området fra Elektro nord til Hovedbygningen. Denne løsningen forutsetter dels ombygg og tilbygg på Elektro (tomt A.0), og dels at store deler av Hovedbygningen frigjøres for og tilpasses til faglig virksomhet, samt ombygging og tilbygg også her. I alternativ A er det foreslått at læringsarealer i vesentlig grad legges langs sentralaksen (fra og med Hovedbygningen, via Gamle Kjemi og gjennom Sentralbyggene og Mellombyggene. Tomtene X.0, B.1-4), og at de deles mellom ulike fagmiljø. 

En utfordring utvalget peker på i dette alternativet, er at det vil kreve omrokkering av virksomhet som allerede er i Elektrobygget og i Hovedbygningen, det vil si fagmiljø ved fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) og deler av fellesadministrasjonen og Universitetsbiblioteket. 

Alternativ B

HumSam-klyngen lokaliseres langs sentralaksen.

Som i alternativ A er KAM- og Økonomiklyngene realisert henholdsvis i nord og sørvest. Dette innebærer at det frigjøres mye kjernareal i sentral- og mellombyggene, hvor blant annet fakultet for arkitektur og design (AD) delvis holder til. 

Det er ikke tung forskningsinfrastruktur i bygningene langs sentralaksen, som gjør at utvalget mener at byggene relativt enkelt kan tilpasses den faglige virksomheten i HumSam-klyngen. Utvalget mener også at her vil HumSam fremstå samlet og med en svært sentral plassering på Gløshaugen, som er positivt for synlighet og mulighetene for tverrfaglig integrasjon med øvrige fagmiljø som er på Gløshaugen. 

Alternativ B legger også opp til at nye og bedre læringsarealer og knutepunktsfunksjoner skal etableres langs sentralaksen, noe som vil kunne «stjele» arealer fra HumSam-klyngen, og i så fall måtte løses i videre planlegging. 

Alternativ C

Alternativ C bygger på de samme forutsetningene som A og B, men betyr en lokalisering av HumSam-klyngen sør på Gløshaugplatået i området fra Oppredningen/Skiboli til Sentralbygg 1 og mellombyggene i sentralaksen. Dette krever en utvikling av tomt C.4 (Oppredningen) med nybygg i tillegg til ombygging. 

Dette alternativet oppfyller forutsetningene om å gi HumSam-klyngen en sentral plassering på Gløshaugen og høy grad av nærhet, både internt og til andre fagmiljøer. Det vil i mindre grad gå ut over mulighetene for å gjøre sentralaksen til et læringsstrøk med knutepunktsfunksjoner enn alternativ B, men vil legge beslag på noen av de samme arealene. 

Alternativet får størst konsekvens for deler av miljøene ved fakultet for Naturvitenskap, som har et institutt og noe forskningsinfrastruktur her, blant annet i Oppredningen. Utvalget peker imidlertid på at alternativ C gir mulighet for å samle instituttet nærmere med øvrige naturvitenskapelige fagmiljø i en klynge, dersom mulige tomter i Vestskråningen kan bebygges (tomt 6C og spesielt 6D). 

Alternativ D

Alternativ D innebærer små endringer i dagens struktur på Gløshaugen-platået ut over dem som følger av KAM- og Økonomiklyngene, og medfører derfor lite flytting. I dette alternativet lokaliseres HumSam-klyngen i nybygg i Hesthagen og Vestskråningen, mellom økonomimiljøene på Handelshøyskolen og teknologimiljøene på Gløshaugplatået. 

Alternativet forutsetter imidlertid at alle tomtene i Hesthagen og Vestskråningen bebygges (tomt 6B, 6C, 6D), og det er fortsatt stor usikkerhet om hvor mye det vil bli mulig å bygge i dette området. 

Utvalget understreker at det uansett er sterkt ønskelig at tomtene i Vestskråningen blir utviklet, både for å skape gode faglige og logistiske forbindelser øst-vest på campus og for å øke mulighetsrommet for faglig lokalisering.

Les rapporten her:  Delrapport 3: Hovedgrep, modeller og løsningsforslag

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.