Internasjonalisering:

- Gå for de lavthengende fruktene

Hvordan bli mer internasjonal? Konkret: tilby etterutdanning i Norden. Grunnleggende: Professorene må bli internasjonale i sine hjerter.
Maria Strømme poengterte at NTNUs internasjonale standing ger god. - Dette må styrkes videre – gjennom eksempelvis å utnevne internasjonale doktorer for å bygge nettverket, og ved å se på om Challenge-kampanjen skal tas videre ut i verden. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Maria Strømme poengterte at NTNUs internasjonale standing ger god. - Dette må styrkes videre – gjennom eksempelvis å utnevne internasjonale doktorer for å bygge nettverket, og ved å se på om Challenge-kampanjen skal tas videre ut i verden.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Da tida var kommet til paneldebatt om hvordan bli bedre på internasjonalisering, kunne to av svarene plasseres i hver sin ende av skalaen når det gjelder hvor enkelt det er å sette dem ut i livet.

- Gå gjennom alle utdanninger

Maria Strømme, professor i nanoteknologi ved universitetet i Uppsala, gikk praktisk til verks.

- Det første NTNU kan gjøre er å foreta en gjennomgang av NTNUs hele utdanningsportefølje, sa Strømme, som også er medlem av NTNUs styre.

- Når disse er identifisert, begynne å markedsføre dem. Først skandinavisk, så videre ut i verden. Fins stor etterspørsel i nabolandene. Dette er lavthengende frukter, ettersom man i skandinaviske land forstår norsk.

God standing

Så tok hun opp etter- og videreutdanning. I framtida vil en stor andel av befolkningen være over 60 år. Dermed vil det bli vanskeligere for virksomheter å si opp arbeidstakere grunnet alder, og de vil ha et mye større incitament for å tilby dem gratis videreutdanning.

- La oss med en gang sette i gang med å undersøke hvilke etterutdanninger som virksomhetene er villige til å betale for, fortsatte hun.

Strømme benyttet anledningen til å understreke at NTNU har en god standing internasjonalt.

- Dette må styrkes videre – gjennom eksempelvis å utnevne internasjonale doktorer for å bygge nettverket, og ved å se på om Challenge-kampanjen skal tas videre ut i verden.

Global barndom

Carl Todesen om internasjonalisering: Man må ville det, og synes det er gøy. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Carl Todesen om internasjonalisering: Man må ville det, og synes det er gøy.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

Carl Todesen leder Institutt for bygg og miljø tok utgangspunkt i egen oppvekst da han innledet om internasjonalisering på det indre plan:

- Min mor er armensk, jeg er født i Egypt, har bodd i mange land. Slik var min oppvekst.

Todesen endte med å ta hele sin utdanning i USA. For ham er internasjonalisering det normale. I sitt innlegg var han opptatt av at man ikke kan vedta seg til å bli internasjonal.

- Internasjonalisering betyr å dra som eneste utlending til Kina og sitte sammen med en bråte forskere og ikke skjønne et ord, og delta i måltider og fortelle at sjøpølsen er innmari god.

LES OGSÅ: Engelske faguttrykk danker ut de norske

Kan ikke feike interesse

Man kan ikke feike interesse, understrekte han. Til Universitetsavisa utdypet han poenget med at det må ligge en grunnleggende glede i bunn.

- Professorene må synes det er gøy å reise ut, treffe forskere fra andre land selv om man ikke nødvendigvis forstår så mye av det som blir sagt. Mange, som jeg, synes slikt faktisk er gøy. Så fins det dem som ikke synes det, sånn er det bare.

Todesen understreker igjen at kulturendring ikke er noe som kan vedtas ovenfra. Det vitenskapelige grunnfjellet, professorene, må aktivt ville det.

Todesen berettet for forsamlingen om hvordan han og hans kolleger lyktes med å lande to samarbeidsavtaler i kjølvannet av den store norske UH-delegasjonens reise i fjor vår.

- Vi jobbet aktivt for å komme i inngrep med kinesiske kolleger. Da det ble utlyst til sammen 10 prosekter i regi av EU og blant annet Beijing Jiaotong University, søkte vi om 2 prosjekter og fikk napp på begge, i et felt med til sammen 130 søknader. Dette kom i stand som følge av delegasjonsreisen og det arbeidet vi la ned da delegasjonen reiste hjem mens vi reiste videre inn i landet.

Strømme sa seg enig i at kultur er en nøkkelfaktor. Det kan gjøres gjennom for eksempel å skrive flere utvekslingsavtaler med utenlandske universiteter, for økt utveksling av både studenter og ansatte. Ad sistnevnte kan man gjøre vesentlig mer for å rekruttere forskere fra hele verden, og skape et mer internasjonalt miljø på campus.

Samarbeid som symfoni

Annemie Wyckmans, leder for Smart cities, om tverrfaglig, internasjonalt samarbeid. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen BJørgan)

Annemie Wyckmans, leder for Smart cities, om tverrfaglig, internasjonalt samarbeid.  Foto: Espen Halvorsen BJørgan

 

Professor Annemie Wyckmans var invitert til å dele av sine erfaringer med forskningsamarbediet Smart sustainable cities, som er grunnleggende global i sin innretning.

- Trondheim er en av 25 byer verden over som ble håndplukket til å være med i Smart cities – godt hjulpet av NTNU, fortalte Wyckmans. I tillegg meldt Ålesund seg på for å være med.

Prosjektet smarte, bærekraftige byer handler om å utvikle en måte å bo og leve på som er tilpasset morgendagens behov.

- For å få til dette trenger vi hele NTNU – for å virke sammen som en symfoni. Forskere på tvers av hele det faglige spekteret må virke med, poengterte hun.

Mye handler om å finne de beste samarbeidspartnerne. Det er ikke nødvendigvis de som er høyest rangerte, minnet Annemie Wyckmans om.

Lederkonferansen

NTNUs lederkonferanse har vært en årviss seanse siden NTH arrangerte sin første konferanse i 1991, den gangen på Bårshaug. NTNU fortsatte med tiltaket og flyttet det til Røros. Konferansen har vært arrangert på hotel Skifer i Oppdal siden 2012.

Konferansen samler i år om lag 180 deltakere - instituttledere, dekaner, samt studentrepresentanter og faglig tillitsvalgte og NTNUs sentrale lederskap. Tradisjonen tro benytter universitetsledelsen anledningen til å sette søkelyset på initiativ av strategisk betydning. I år er temaet internasjonalisering.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.