Faglig lokalisering:

Kommunen fraråder å plassere humsam-klynge i Vestskråningen

Trondheim kommune støtter i all hovedsak alle punktene i NTNUs rapport om faglig lokalisering i NTNUs samlede campus, men fraråder ett av alternativene for plassering av klyngen for humaniora og samfunnsvitenskapene.

Alternativ D for plassering av HumSam forutsetter at alle tomtene i Hesthagen og Vestskråningen bebygges. Det er de folkevalgte i Trondheim kommune skeptiske til.
Publisert Sist oppdatert
Alternativ A
Alternativ B
Alternativ C
Alternativ D

Utvalg for faglig lokalisering ønsker å samle fagmiljøene i ulike klynger for å skape økt tverrfaglighet. Her får de full støtte fra Trondheim kommune.

Utvalget har nylig skissert løsninger for hvor fagmiljøene kan plasseres i NTNUs samlede campus. De anbefaler samling av humaniora og samfunnsfag. Nå er rapporten på høring med frist 4. februar. Formannskapet i Trondheim kommune har allerede vedtatt sitt høringsinnspill.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: HumSam kan havne i NTNUs hovedbygning

Fraråder plassering i Vestskråningen

For å få kabalen til å gå opp står plasseringen av åtte institutter fra humaniora og samfunnsvitenskap, som utgjør Humsam-klyngen, sentralt. Utvalg for faglig lokalisering skisserte fire alternativer for hvor denne plasseringen kan være, alle sentralt på Gløshaugen. Trondheim kommune har ikke tatt stilling til hvilket alternativ de mener er best, men uttrykker skepsis til alternativ D. I dette alternativet lokaliseres humaniora og samfunnsvitenskapene i nybygg i Hesthagen og Vestskråningen, mellom økonomimiljøene på Handelshøyskolen og teknologimiljøene på Gløshaugplatået.

Kommunen skriver følgende i vedtaket: «Trondheim kommune mener det er best å velge en faglig lokalisering som ikke plasserer HumSam-klyngen (Humaniora og Samfunnsvitenskap) i Vestskråningen, og anbefaler derfor ikke Alternativ D. Forøvrig er Trondheim kommune trygge på at NTNU finner den beste måten å plassere fagmiljøene på i tett dialog med de viktige samarbeidspartnerne innenfor hvert område.»

Les om alle alternativene lengre ned i artikkelen.

LES OGSÅ: Sit vil bygge opp mot 4000 boliger på og ved Gløshaugen
LES OGSÅ: Skepsis til at studentboliger skal få plass på Gløshaugen

KAM vurderes som viktig grep

De folkevalgte støtter rapportens hovedgrep om lokalisering i faglige klynger, og mener dette gir tydelig utrykk for en ambisjon om tematiske synergier og tverrfaglighet. De mener dette er vesentlig for å oppfylle overordnete mål med samlet campus. Videre mener kommunen at tydelige klynger og knutepunkter er viktige fordi de legger godt til rette for samhandling med relevante eksterne samarbeidspartnere.

I vedtaket fra Formannskapet gis det også støtte til forslaget om å realisere KAM-klyngen (kunst, arkitektur, musikk) i nord langs Høyskolebakken. Dette vurderes som et viktig grep for å koble NTNU tettere mot byen med stort potensial for utadrettet virksomhet og sambruk med Studentersamfundet.

LES OGSÅ: Usikre på hvor gode lokalene kan bli på Gløs

Kraftsenter for innovasjon

Både helseklyngen på Øya og økonomiklyngen vest på Gløshaugen får støtte fra kommunen. Formannskapet beskriver økonomiklyngen som et viktig grep som ledd i å skape et kraftsenter for innovasjon i koblingen mellom eksterne parter og økonomimiljøene ved Hesthagen, og teknologi og humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på Gløshaugplatået.

Videre støtter kommunen rapportens forutsetning om at den sentrale aksen langs «Stripa» utvikles med gode læringsarealer og knutepunktsfunksjoner, som blir lett tilgjengelig for alle. For å skape et levende universitetsområde trengs det også helhetstenkning og tilrettelegging for sosiale knutepunkt og samfunnskontakt, velferdstjenester og studentboliger på og i nærheten av campus, påpeker de i vedtaket.

For øvrig følger en flertallsmerknad fra partiene H, Ap, SV, V og FrP saken og vedtaket. Der bes Rådmannen, i samarbeid med NTNU, om å vurdere hvordan kommunen kan dra nytte av campussamlingen - for eksempel om det kan være hensiktsmessig å lokalisere deler av kommunens virksomheter i tilknytning til NTNU for å hente faglige synergier.

LES OGSÅ: Ønsker å bygge om sentralbyggene og stripa
LES OGSÅ: Dette skjer med campusprosjektet i 2019

De ulike alternativene:

Alternativ A

Humaniora og samfunnsvitenskapene plasseres nord på Gløshaugplatået, i området fra Elektro nord til Hovedbygningen. Denne løsningen forutsetter dels ombygg og tilbygg på Elektro (tomt A.0), og dels at store deler av Hovedbygningen frigjøres for og tilpasses til faglig virksomhet, samt ombygging og tilbygg også her. I alternativ A er det foreslått at læringsarealer i vesentlig grad legges langs sentralaksen (fra og med Hovedbygningen, via Gamle Kjemi og gjennom Sentralbyggene og Mellombyggene. Tomtene X.0, B.1-4), og at de deles mellom ulike fagmiljø. 

En utfordring utvalget peker på i dette alternativet, er at det vil kreve omrokkering av virksomhet som allerede er i Elektrobygget og i Hovedbygningen, det vil si fagmiljø ved fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) og deler av fellesadministrasjonen og Universitetsbiblioteket. 

Alternativ B

Humsam-klyngen lokaliseres langs sentralaksen.

Som i alternativ A er KAM- og Økonomiklyngene realisert henholdsvis i nord og sørvest. Dette innebærer at det frigjøres mye kjernareal i sentral- og mellombyggene, hvor blant annet fakultet for arkitektur og design (AD) delvis holder til. 

Det er ikke tung forskningsinfrastruktur i bygningene langs sentralaksen, som gjør at utvalget mener at byggene relativt enkelt kan tilpasses den faglige virksomheten i Humsam-klyngen. Utvalget mener også at her vil humaniora og samfunnsvitenskap fremstå samlet og med en svært sentral plassering på Gløshaugen, som er positivt for synlighet og mulighetene for tverrfaglig integrasjon med øvrige fagmiljø som er på Gløshaugen. 

Alternativ B legger også opp til at nye og bedre læringsarealer og knutepunktsfunksjoner skal etableres langs sentralaksen, noe som vil kunne «stjele» arealer fra HumSam-klyngen, og i så fall måtte løses i videre planlegging. 

Alternativ C

Alternativ C bygger på de samme forutsetningene som A og B, men betyr en lokalisering av Humsam-klyngen sør på Gløshaugplatået i området fra Oppredningen/Skiboli til Sentralbygg 1 og mellombyggene i sentralaksen. Dette krever en utvikling av tomt C.4 (Oppredningen) med nybygg i tillegg til ombygging. 

Dette alternativet oppfyller forutsetningene om å gi Humsam-klyngen en sentral plassering på Gløshaugen og høy grad av nærhet, både internt og til andre fagmiljøer. Det vil i mindre grad gå ut over mulighetene for å gjøre sentralaksen til et læringsstrøk med knutepunktsfunksjoner enn alternativ B, men vil legge beslag på noen av de samme arealene. 

Alternativet får størst konsekvens for deler av miljøene ved fakultet for Naturvitenskap, som har et institutt og noe forskningsinfrastruktur her, blant annet i Oppredningen. Utvalget peker imidlertid på at alternativ C gir mulighet for å samle instituttet nærmere med øvrige naturvitenskapelige fagmiljø i en klynge, dersom mulige tomter i Vestskråningen kan bebygges (tomt 6C og spesielt 6D). 

Alternativ D

Alternativ D innebærer små endringer i dagens struktur på Gløshaugen-platået ut over dem som følger av KAM- og Økonomiklyngene, og medfører derfor lite flytting. I dette alternativet lokaliseres Humsam-klyngen i nybygg i Hesthagen og Vestskråningen, mellom økonomimiljøene på Handelshøyskolen og teknologimiljøene på Gløshaugplatået. 

Alternativet forutsetter imidlertid at alle tomtene i Hesthagen og Vestskråningen bebygges (tomt 6B, 6C, 6D), og det er fortsatt stor usikkerhet om hvor mye det vil bli mulig å bygge i dette området. 

Utvalget understreker at det uansett er sterkt ønskelig at tomtene i Vestskråningen blir utviklet, både for å skape gode faglige og logistiske forbindelser øst-vest på campus og for å øke mulighetsrommet for faglig lokalisering.

Les rapporten her: Delrapport 3: Hovedgrep, modeller og løsningsforslag