Nifu-rapporten:

NTNU-fusjonen: Der to kulturer møttes

To ulike akademiske kulturer ble knadd sammen da nye NTNU så dagens lys. Hvem som er fornøyde og mindre fornøyde med fusjonen i dag bærer preg av det.
Første del av Nifu-rapporten ble debattert på frokostmøte ved NTNU i juni ifjor, hvor folk fra både gamle NTNU og gamle Hist deltok i panelet. Fra høyre: Rune Sætre, Torunn Klemp, Hallstein Hemmer og Anne Borg 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Første del av Nifu-rapporten ble debattert på frokostmøte ved NTNU i juni ifjor, hvor folk fra både gamle NTNU og gamle Hist deltok i panelet. Fra høyre: Rune Sætre, Torunn Klemp, Hallstein Hemmer og Anne Borg  Foto: KRISTOFFER FURBERG

- På et overordnet plan er det snakk om en universitetskultur og en høgskolekultur som ble ført sammen i og med fusjonen, sier seniorforsker Siri Brorstad Borlaug til Universitetsavisa.

Borlaug har, sammen med kollegaer på Nifu og Technopolis, gjennomført en omfattende evaluering av hvordan faglig ansatte ved gamle NTNU og ved de innfusjonerte høgskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund, ser på den nå tre år gamle fusjonen.

Siri Brorstad Borlaug er seniorforsker i Nifu. 
        
            (Foto: Nifu)

Siri Brorstad Borlaug er seniorforsker i Nifu.  Foto: Nifu

 

LES OGSÅ: NTNU og det demoratiske sinnelag

LES OGSÅ: - Mer toppstyrt NTNU

LES OGSÅ:  Debatt om Nifu-rapport

Å inndele i én universitetskultur og én høgskolekultur kan synes noe grov – høgskolene er differensierte, framholder Borlaug, men gir likevel viktig bakgrunn for å forstå hvordan faglig ansatte opplever fusjonen.

-  Det er en høyere andel av de ansatte ved høgskolene som primært underviser sammenlignet med universitet hvor flesteparten av de faglig ansatte har relativt høy andel FoU-tid i stillingen, sier Borlaug.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Virksomhetsoverdragelse

Ansatte har dermed ulike betingelser, faglige profiler og identitet som skaper spenninger i integrasjonsarbeidet.

I denne sammenhengen minner hun om at det var snakk om en virksomhetsoverdragelse, og at det var gamle NTNU som utgjorde støpeformen for den fusjonerte institusjonen.

- Vi observerer imidlertid at ansatte har forventninger om at prosessene skal styrke utdannings- og forskningskvaliteten. Faglig ansatte som opplever faglig komplementaritet eller overlapp med ansatte ved de andre tidligere institusjonene er generelt positive til fusjonen, sier Borlaug.

Faglig gevinst

En stor del av de ansatte ved gamle NTNU opplever få faglige gevinster av fusjonen, men erfarer ulempene med å bli en større organisasjon gjennom blant annet omorganiseringen av administrative og tekniske tjenester. 

- Denne forskjellen reflekteres i hvem som opplever oppsiden og hvem som kjenner mest på nedsiden når det gjelder følgene av fusjonen. Oppsiden er å få tilført kompetanse innen forskning og utdanning, sier hun.

- Mange ansatte opplever svekket organisatorisk fleksibilitet, og de opplever tettere skott mellom administrativ og faglig aktivitet, sier Nifu-forskeren.

Nifu-forskerne sendte ut spørsmålene halvannet år etter fusjonen. De første funnene ble offentliggjort i juni i fjor. I den nå foreliggende rapporten har man gått dypere inn i materialet.

- Med tanke på nedsidene ved fusjonen: Hva bør rektor Gunnar Bovim passe særskilt på i det videre arbeidet?

- Vi har gitt mange anbefalinger i rapporten. Jeg tror det er best han svarer på det selv, sier Siri Brorstad Borlaug.

Bovim: - Det meste er kjent

Når han får dette spørsmålet, svarer NTNU-rektoren slik:

- Det meste av det som kommer fram i denne rapporten ble lagt fram i juni i fjor. Det som går på tilstedeværelse har vi i ledelsen jobbet proaktivt med i høsten som gikk. Jeg møter dekanene ukentlig, er tilstede på instituttledermøter jevnlig, og både jeg og dekanene har gjennomført flere instituttrunder. Men det er nyttig på bli påminnet hvor viktig dette er, sier Bovim.

Han viser også til sitt eget besøk ved Institutt for lærerutdanning på Kalvskinnet dagen i forveien.

- Dette er et institutt hvor de innfusjonerte enhetene er godt representert, og hvor problemstillingene som berøres i Nifu-rapporten kjennes på, sier Bovim.

Han minner om at NTNU ønsket denne rapporten for å bli kikket i kortene underveis, og ikke få seg presentert konklusjonene i ettertid.

- Positivt funn

Et funn som forskerne legger vekt på i denne rapporten, er at spennet i hvem som er mest og minst fornøyde med fusjonen, henger sammen med i hvilken grad fusjonen har satt en i kontakt med kolleger ved innfusjonerte institusjoner.

- At de som er mest påvirket av fusjonen også er de som er mest fornøyde, er et viktig og for oss positivt funn, sier Gunnar Bovim.

- Når det gjelder de som er mindre fornøyd, peker de på mer sentralstyring. Hva tenker du om det?

- I en fusjonsprosess forventes det at ledelsen har en betydelig grad av gjennomføringsevne. Dette vil kunne bli opplevd som sentralstyring, og er vanskelig å komme utenom, sier NTNU-rektoren.

Nifu-undersøkelsen

Halvannet år etter at «nye NTNU» formelt ble sjøsatt spurte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) vitenskapelig ansatte om hvordan de nå ser på fusjonen. Er de positive eller negative? Hvordan har forskningen og undervisningen blitt påvirket? Og har det egentlig blitt noe mer samarbeid mellom nye kolleger på tvers av campusene? 

Dette var noen av spørsmålene som forskerne fra Nifu stilte som ledd i følge-evalueringen av fusjonen.

Undersøkelsen ble sendt ut til 2515 personer. Svarprosenten var på 55 prosent (1384 besvarelser). 1266 fullstendige besvarelser er brukt i analysene.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.