- Studentene må bli mer bevisste på hva de kan brukes til

- Jeg har lært mye om prosjektledelse i løpet av dette prosjektet. I tillegg har jeg sett hvordan mine erfaringer som litteraturstudent gjør at jeg er i stand til å komme meg raskt gjennom store mengder tekst, plukke ut de viktigste punktene og produsere nye tekster, sa Cathrine Solemslie Sæther, masterstudent ved NTNU, da studentene i årets runde med Humanister i praksis la frem arbeidet hun hadde utført i samarbeid med Susann Andersen i Bane Nor.

- Og jeg lærte mye om det å faktisk komme igang med å skrive. Før har jeg kunnet bruke en halvtime på å komme igang med skrivingen, mens Cathrine alltid sa «bare begynn å skriv, og skriv helt ukritisk, så kan vi heller gå gjennom det etterpå». Det er noe jeg tenker å ta med meg inn i masterskrivingen, sa Andersen, som tar en mastergrad i Likestilling og mangfold (Lima) ved NTNU.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Kulturarbeid

De to hadde i løpet av Humanister i praksis-prosjektet gjort en midtveisevaluering av Byantikvaren i Trondheim sitt veiteprosjekt. Byantikvarens prosjekt går ut på å gjøre veitene i Trondheim mer tilgjengelige og kjente blant de som beveger seg i byen. De to studentene fant i løpet av sitt prosjekt ut at det var de enkle tiltakene som hadde best effekt, slik som å sette opp lys og benker, rydde og luke ugress, og sette opp skilt.

Det viktigste med Humanister i praksis er ikke selve rapporten, men det studentene lærer av arbeidet som fører til den.

- Vi driver med kulturarbeid her, og det er et viktig emne for fakultetet. Det handler om å gjøre studentene ved Det humanistiske fakultet bevisst hvilken kompetanse de sitter på, samt å tydeliggjøre for aktørene i arbeidslivet hva humanistene kan bidra med. I tillegg lærer de også mye av å samarbeide med studenter fra andre humaniorafag, sier Sara Brinch, prodekan ved Det humanistiske fakultet.

Denne oppgaven har Humanister i praksis nå fylt i 15 år. I starten var det bare noen få studenter som var med. Nå er det inntil 30 håndplukkede kandidater fra masterutdanningene som hives ut av auditorier og lesesaler for å se hvordan deres kunnskap kan brukes i praksis, gjerne i fagfelt som ved første øyekast ikke er direkte knyttet til utdanningen.

Variert fagbakgrunn

Studenter i engelsk, fransk og filosofi har sett på esport, studenter fra Europastudier, historie og Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) har sett på hvordan Sluppen-området i Trondheim kan gå fra å være et sted for industrien til å bli fremtidens bydel. Studenter fra STS, Lima og historie har sett på hva som skal til for å få laksetransporten over fra lastebiler til tog.

- Det sies at ingen har det så travelt som en død laks, sa Vebjørn Storvik fra STS da hans gruppe la frem sistnevnte prosjekt.

- Ordningen har blitt kjent og vokst seg frem. Hvert år er det både nye og tilbakevennende aktører som ønsker å ha humanister på praksis hos seg for å lære noe, sier Brinch.

I dag er emnet forbeholdt studenter på masternivå, og langt fra alle som ønsker å ta det får muligheten. I tillegg tilbys nå også bacheloroppgaver i forskjellige fag på liknende måte - som prosjektorienterte oppgaver som skal løses i felt.

- Nå gjelder det å bevisstgjøre på mer grunnleggende nivå. Vi må sørge for at studentene allerede det første året forstår hvordan de kan løfte blikket og se hvordan de senere kan bruke det de lærer. Humaniorameldingen viser at humanistene trengs for å løse de store samfunnsutfordringene, sier prodekanen og legger til:

- Da må vi også utdanne studenter som ser mulighetene de har til det. De har en generell kompetanse innen sammenfatning, analyse og kritisk refleksjon på tvers av fagfelt. Det er de humanistiske kronkvalitetene som kan brukes på alle områder. Det må vi bevisstgjøre studentene om.