- Det er nødvendig med en større investering for å sikre at boksamlingene blir bevart
Torsdag rant vannet ned fra taket i Gunnerusbiblioteket og førte til fuktskader på flere hundre år gamle medisinske bøker. - Det kan ikke være sånn at vi skal bekymre oss hver gang det regner, sier seksjonsleder ved biblioteket.
Stein Olle Johansen er seksjonsleder ved Gunnerusbiblioteket. Det var i dette magasinet vannet kom rennende ned fra taket og ga flere bøker fuktskader. SOLVEIG MIKKELSEN
Ansatte ved Gunnerusbiblioteket jobber med å begrense skadene etter vannlekkasjen. Dette manuskriptet var gjennomvått, men det ser ut til at det kan berges. SOLVEIG MIKKELSEN
- På lang sikt er det helt nødvendig med en større investering for å sikre at de verdifulle boksamlingene blir oppbevart forsvarlig, sier seksjonsleder Stein Olle Johansen. Bøkene i denne bokhylla er inne til reparasjon etter at de fikk vann på seg. SOLVEIG MIKKELSEN
- Gunnerusbiblioteket er det viktiste forskningsbiblioteket vi har nordafjells. At samlingene blir utsatt for lekkasjer, er veldig bekymringsfullt, sier kunsthistoriker Margrethe C. Stang.
Det er dagen derpå på Gunnerusbiblioteket. Torsdag formiddag ble det oppdaget en alvorlig vannlekkasje på den daglige inspeksjonsrunden. Ei takplate hadde falt ned, vann kom rennende ned fra taket, samlet seg på golvet og påførte 2-300 år gamle medisinske bøker fuktskader.
- Det er bare flaks at ikke flere bøker ble skadet. I etasjen under er det bøker fra 1500-tallet, sier seksjonsleder Stein Olle Johansen.
Han har jobbet på Gunnerusbiblioteket siden 1985 og begynner å bli vant til at det med jevne mellomrom er vannlekkasjer på biblioteket. Han forteller at Driftsavdelingen reagerte lynraskt og fikk reparert taket.
- På lang sikt er det helt nødvendig med en større investering for å sikre at de verdifulle boksamlingene blir oppbevart forsvarlig. Det kan ikke være sånn at vi skal bekymre oss hver gang det regner, påpeker han.
Denne gangen gikk det bra. Det ser ut til at de får til å berge de bøkene som fikk sprutet vann på seg.
- Vi har mottatt gjentatte tilbakemeldinger på at det må gjøres noe, og det har blitt gjort reparasjoner underveis. Spørsmålet er om de tiltakene har vært tilstrekkelig. Det vil vi gjøre en gjennomgang av. Ingen bygg på NTNU skal ha taklekkasjer. Det prioriterer vi, sier NTNUs økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen til Adressevisen (+), som først omtalte saken.
Victoria Juhlin er gjenstandskonservator og er godt i gang med å berge et håndskrevet manuskript. Det er fra seint 1800-tall og handler om ulike typer bandasjering. Nedtegnelsene er personlige og tegningene interessante. Det var så gjennomvått at det rant vann fra det. Nå priser hun seg lykkelig over at dokumentet var skrevet med blyant og ikke blekk.
- Nå ligger det mellom absorberende papir og vi er forsiktig optimistisk, forteller hun.
En støvsuger og en liten tilpasset kost er hjelpemidler for å tørr-rengjøre bøkene. Situasjonen for bøkene er særlig kritisk 48-72 timer etter lekkasjen. Juhlin ser på en av bøkene og konstaterer at den har tatt skade av vannet.
- Skinnet er sprukket og åpner vi boka kan det sprekke. Vannet gjør skinnet hardere og misfarget, sier hun.
Bøker fra 1400-tallet
Stein Olle Johansen tar UA med til sikringsmagasinene i niende og tiende etasje. I tiende etasje, der lekkasjen fant sted denne gangen, finner vi bøker fra 15-1600-tallet. Johansen trekker ut ei botanikkbok fra 1667 av Simon Pauli, utgitt i Strasbourg. Den ser svært skjør ut, bøkene har en historie før de kom til biblioteket og har ikke alltid blitt godt oppbevart i privat eie. Da er det kritisk hvis det kommer vann på dem.
Johansen forteller at det rant vann ned fra tiende til niende etasje, men at det gikk bra. Der er det bøker av stor kulturhistorisk og markedsmessig verdi. Vi tar en titt på ei urtebok fra 1500-tallet, som er håndkolorert og ei bok om medisinske urter fra 1496. Vi får lov til å stryke på omslag og papir med fingertuppene og får en andektig følelse av å kjenne på europeisk kulturhistorie.
- Det er et stort ansvar å ha ansvar for alt dette, sier seksjonsleder Stein Olle Johansen til UA.
I neste uke skal NTNU på en grundigere befaring på Gunnerusbiblioteket for å kartlegge tilstanden.
- Det må tas grep
Margrethe C. Stang er styreleder i Fortidsminneforeningen og førsteamanuensis ved Institutt for kunst og medievitenskap ved NTNU. Hun påpeker at NTNU sliter med skader på bygg også andre steder, men at universitetet må være bevisst på at det er andre krav som gjelder for et bibliotek sammenlignet med undervisningsrom.
Gunnerusbiblioteket, som feiret 250 år i fjor, huser en stor del av Norges felles skriftkultur, med dokumenter som er mer enn 700 år gamle.
- Noen av bøkene er veldig sjeldne. NTNU har et forvaltningsansvar for helt umistelige samlinger, og må derfor ta grep og forsikre seg om at bygningen er trygg nok, sier Stang.
- Hva er ditt forhold til Gunnerusbiblioteket?
- Det er det viktigste forskningsbiblioteket vi har nordafjells. Det har spennende samlinger og bærer på basisen til NTNU. Universitetet i Trondheim starter med Gunnerusbiblioteket og den historiske arven til humaniora ligger der. Det er kjernen i det vi holder på med og grunnen til at vi er her, sier Stang, som holder til på Det humanistiske fakultet på NTNU.
Når Universitetsavisa snakker med henne, har hun nettopp fått meg seg nyheten om vannlekkasjen i Mariakirken i Bergen. Ifølge Bergensavisen fikk brannvesenet melding om en automatisk brannalarm i kirka og da de kom til stedet oppdaget de at sprinkleranlegget var blitt utløst. Store vannmengder skadet blant annet et gammelt skip som henger i taket i kirkerommet.
Mariakirken er byens eldste kirke og Bergens eldste bevarte bygning.
- Det burde være rutiner og en form for automatisk varsling, men slik vi ser i Mariakirken er ikke dette trygt i seg selv. Det krever tett menneskelig oppfølging å ta vare på disse kulturskattene, sier Stang.
