Kritiske til NTNU-ledelsens håndtering av arbeidsmiljøsak og faktaundersøkelse

Etter flere år med dårlig arbeidsmiljø førte en klage i februar 2018 til at det ble gjennomført en faktaundersøkelse ved et institutt tilhørende Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU (se faktaboks).

Universitetsavisa har tidligere omtalt saken etter at den ble klagd inn til Sivilombudsmannen, som ba NTNU om å trekke den skriftlige advarselen som ble gitt etter undersøkelsen ettersom det hadde tatt lang tid fra hendelsen som førte til reaksjonen og til reaksjonen faktisk forelå. NTNU gjorde som Sivilombudsmannen ba om, og unnskyldte samtidig en uheldig formulering som kunne tolkes som at de ila ansatte munnkurv.

I rapporten fra undersøkelsen, som Universitetsavisa har lest, konkluderes det med at mannen som sendte klagen på arbeidsmiljøet i februar 2018, heretter omtalt som person A, hadde vært utsatt for en psykososial belastning over tid ettersom han til en viss grad var blitt «holdt ute av kommunikasjon, evaluering og blir selv evaluert uten å skulle vite om det. Dermed synes arbeidet ikke tilrettelagt slik at arbeidstakers «integritet og verdighet» ivaretas».

Den samme rapporten konkluderer også med at innholdet i en bekymringsmelding sendt av en kollega, heretter omtalt som person B, fra august 2016 kan leses trakasserende i sitt innhold. I bekymringsmeldingen skriver person B at han synes det er trist at person A reagerer med opphissede personangrep på konstruktive tilbakemeldinger, og at årsaken «til disse reaksjonene kan være relatert til både kulturelle forskjeller, latinamerikansk machokultur eller rett og slett personligheten til NN (person A, journ.anm.)» (journ. oversettelse). Videre skriver person B at person A må lære seg hvordan universiteter drives i Norge, og at dersom person A ikke gjennomfører de oppgavene han blir satt til, så vil dette være grunn til oppsigelse. Uttalelsen om machokultur beklages ifølge rapporten, og forklares som et forsøk på å forstå om årsaken til kraftige verbale utbrudd i eposter til en viss grad kan unnskyldes av kulturell bakgrunn eller om det kun er betinget av personlighet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Kommunikasjonsproblemer

Universitetsavisa har vært i kontakt med person B. Han sier at han er skuffet over måten arbeidsgiver har fremstilt hans varsel på, men ønsker ikke å kommentere saken utover det. I stedet viser han til sin tillitsvalgte for ytterligere kommentarer.

- Det ble brukt noen ord i den eposten som kanskje var for kraftige, men det viktige her er at dette var en bekymringsmelding hvor en ansatt ønsket å gi signaler på vegne av flere om at miljøet ikke fungerte faglig sett. Det var problemer med kommunikasjonen, og problemer med å få personen som ble omtalt i den opprinnelige eposten til å gjøre arbeidsoppgavene sine. Han gikk rett i forsvarsposisjon, ble aggressiv og mente alle var mot ham da han fikk tilbakemeldinger på jobben han gjorde, sier den tillitsvalgte.

Rapporten etter faktaundersøkelsen konkluderte med at personen som klaget i februar 2018 ikke hadde hatt et arbeidsmiljø som oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven, og at manglende ledelse over tid «synes å være noe av årsaken til at arbeidsmiljøet har fått utviklet seg slik».

- Det er flere problemer med denne faktaundersøkelsen. For det første ble de fire som var klaget inn kalt til telefonmøter hver for seg uten å få vite innholdet i beskyldningene. Vi vet fremdeles ikke hva som står i klagen. For det andre har verken jeg som tillitsvalgt, eller de fire som ble klagd inn, fått innsyn i sakspapirer eller den endelige rapporten. I tillegg inneholder de delene av rapporten vi har fått opplest muntlig en rekke faktafeil som hadde vært unngått om de hadde intervjuet tidligere og nåværende ledelse ved instituttet, samt andre som har vært involvert i saken, og ikke bare de fire personene som ble klaget inn, fortsetter den tillitsvalgte.

Person B har lest den tillitsvalgtes uttalelser, og sier han kjenner seg igjen i den tillitsvalgtes fremstilling av saken.

Her kan du lese ledelsens svar på kritikken.

Mener instituttleder burde tatt ansvar tidligere

I kjølvannet av undersøkelsen ble også person A gitt en skriftlig advarsel. Ifølge ledelsen ved instituttet skal han ha omtalt måten instituttet drives på som mafiavirksomhet, samt omtalt instituttleder og personen som utarbeidet rapporten etter faktaundersøkelsen som inkompetente og gale i en telefonsamtale. Dette benekter mannen å ha sagt, og når Universitetsavisa møter han er han tydelig opprørt over måten ledelsen ved NTNU har behandlet saken på.

- Han som klaget på meg, som skrev det rapporten sier kan leses som trakasserende innhold, fikk bare en advarsel. Så ble advarselen trukket ettersom NTNU brukte for lang tid. Samtidig sitter jeg igjen med en advarsel for å etter sigende ha kommet med uttalelser det ikke finnes bevis for. Uttalelser jeg ikke har kommet med. Og ledelsen, som verken har gitt meg det arbeidsmiljøet jeg har krav på eller tatt tidsnok tak i de problemene som har oppstått, de sitter igjen med ryggen klar. De får ingen reaksjoner.

Mannen ønsker å være anonym i frykt for at hans uttalelser skal få konsekvenser i fremtiden.

Forklaringen fra NTNU på hvorfor det tok to år fra eposten med ytringer de ifølge Sivilombudsmannen senere skulle karakterisere som «trakasserende og utilbørlige» ble sendt og til reaksjonen forelå er ifølge Sivilombudsmannens rapport at det var en omfattende sak som inkluderte både en faktaundersøkelse og dokumentasjon som strakk seg halvannet år tilbake i tid. Den forklaringen kjøper ikke person A.

- Allerede i september 2016 visste personen som nå er instituttleder, og som var det da undersøkelsen ble gjennomført, om dette. Det var da jeg fikk tilsendt den opprinnelige eposten og sendte den videre til vedkommende. Hadde vedkommende ønsket å ta tak i det dårlig arbeidsmiljøet kunne det blitt gjort mye tidligere.

Universitetsavisa har fått tilgang til den opprinnelige epostutvekslingen. Der ber personen som i 2017 ble leder for instituttet person A om å ringe. Eposten er datert til september 2016, halvannet år før undersøkelsene av arbeidsmiljøet settes igang.

- Ledelsen må ta ansvar

- Ledelsen forsøker å male et bilde av en konflikt med to parter for å få det hele til å virke mindre alvorlig, i stedet for å kalle det det jeg mener det er: Mobbing og dårlig ledelse. Det er bare byråkratspråk for å få saken til å fremstå mindre alvorlig, og om saken fremstår mindre alvorlig er også ledelsens ansvar mindre, sier person A, som vi i utdragene fra rapporten har omtalt som NN.

Han ser bort på en reklameplakat, rister på hodet og sukker oppgitt.

- Ved NTNU er det mange flotte ord, men det er ingen substans. Det er arbeidsmiljøproblemer over alt, men her gjøres det ikke noe med det. Det står «Challenge» på alle mulige reklameplakater, men stiller en ledelsen kritiske spørsmål får en bare til svar at det er slik systemet er.

Også den tillitsvalgte, som snakker på vegne av de fire person A klaget inn, mener ledelsen har gjort for lite i saken.

- Ledelsen må ta ansvar. Det er ingen som er tjent med at det skal ta halvannet år fra noe skjer og til det blir satt igang undersøkelser. Og ingen er tjent med at det skal ta enda et år før konklusjonen er klar. Nå bør ledelsen kalle inn alle til et møte og gå gjennom saken i fellesskap, forklare at slike konflikter ikke er noe de ønsker og si noe om hvordan vi skal unngå det. Vi trenger en oppklaring, sluttevaluering og avslutning på det som har skjedd.

Her kan du lese ledelsens svar på kritikken.