Spøkte om at NTNU skal lage kunstige diamanter

Aprilspøken til avisa Telen involverer NTNU, trykkbehandling av kull og et gruveselskap i Botswana.

Diamanter varer evig, men det spørs om samarbeidet med NTNU og Optime AS blir av varig karakter. Her feirer de ansatte aprilspøken.
Publisert Sist oppdatert

«Presser kullet til diamanter» er den håpefulle overskrifta i dagens utgave av Telen, som har hovedsete i Notodden. Underoverskrift: «Den ekstreme trykktanken vil utløse nye industrielle eventyr»

Det er bedriften Optime AS som står for den såkalte oppfinnelsen. Med et ekstremt trykk tilsvarende 11 000 meters havdyp og en trykkforsterker, skaper bedriften kunstige diamanter av afrikansk gruvekull hentet i Afrika, meldes det i den gledesstrålende artikkelen.

- Vi vet at holdbarhet på mat forlenges med 10-40 ganger ved bruk av trykktankene alene, vi vet at treverk blir knallhardt. Ved å tilføre høy temperatur nede i trykktanken og i tillegg kjøre inn en trykkforsterker, fikk vi altså en endring av strukturen som gir oss zirkon - altså en kunstig produsert diamant. Dette må ikke forveksles med ekte diamanter som naturen selv har produsert, sier prosjektingeniør Tor-Øystein Carlsen til avisa - og prøver å forklare prosessen pedagogisk:

- La oss si vi har en armert betongkloss med armering i. Når vi trykkbelaster denne vil armeringen stå, resten bli støv. Når vi gjør dette med kull med høy temperatur i tillegg, skjer det en molekylær endring som gir en gitter, den blir litt farget og det blir en diamant - ett av de sterkeste materialene vi har, sier Carlsen. 

Gründerne er nå i tett samarbeid med NTNU for å videreutvikle prosjektet, får leserne opplyst. Testene derfra viser at dette kan bli en suksess.

- Redaktør Jens Marius Hammer, gratulerer med dagens aprilspøk?

- Takk skal du ha, i år valgte vi en høyteknologisk spøk, sier Hammer og humrer godt i den andre enden av telefonen.

- Hvordan i all verden kom dere på å skrive om kunstige diamanter i samarbeid med NTNU?

- Idéen var det faktisk direktøren hos Optime som spilte inn hos meg. Siden firmaets deleier allerede har forretninger gående i Botswana, falt brikkene på plass og ble til slutt en tullehistorie.

- Hva var grunnen til at NTNU ble trukket inn i denne aprilspøken?

- Det var bare jeg som fant på det. Jeg anser NTNU som et spennende forskningsmiljø på veldig mange måter. For å gjøre historien enda mer troverdig, slang vi på NTNU, forteller Hammer.

I klassisk aprilspøkstil er det i dag et unikt tilbud til lokale interessenter, som må kontakte den lokale banken. Gründerne er nemlig lokalpatrioter og vil gi dem anledning til å kjøpe aksjer i dette industrieventyret først. Deretter blir det åpnet for at alle kan tegne aksjer i Optime Diamond AS, som selskapet kledelig heter.

- Vi har diskutert i lys av «fake news» om vi skal ha slike aprilspøker, men vi har funnet ut at folk humrer og ler av slike spøker, så vi holder på tradisjonen, sier redaktør Hammer.

For to år siden opplevde Telen at aprilspøken ble en riksnyhet.

- På Notodden er brunsnegler et stort problem og vi lagde en spøk ut av at nå skal hele byen sprøytes for å ta knekken på sneglene. Norske aviser gikk fem på så det sang. De hadde ikke fått med seg vår dementi, som vi alltid har samme kveld.

- Er det ekstra stas når noen går så til de grader fem på?

- Jo, men vi hadde ikke tenkt at vår lokale aprilspøk skulle få slike konsekvenser. Men skitt au, det er en aprilspøk. Da får man le av det. I år var det altså høyteknologi som utløste spøken. Vi kommer en tur til NTNU til uka og tar med kull til dere, spøker redaktør Jens Marius Hammer.

OrdNOR med purpose

Språkrådet lot seg inspirere av det nye navnet til NSB i sin aprilspøk. Og vi ser ikke bort fra at det er et lite spark til OsloMet heller, som valgte seg en unorsk måte å skrive sitt nye navn på.

Nå skifter Språkrådet navn til OrdNOR, skriver de i ei pressemelding. Siden de skal slå seg sammen med de tre andre skandinaviske språkrådene, er nytt navn nødvendig.

Et stort arbeid er i gang med å lage en ny profil, får vi vite. Når farger, fonter og logo er på plass, skal det produseres kopper, penner og brevpapir.

- Vårt purpose skal være å levere. Språkrådet skal være den foretrukne totalleverandøren av språkopplevelser, sier språkdirektør Åse Wetås med ettertrykk.

Hun trekker fram at med OrdNOR har de fått et dynamisk navn, hvor bokstaven å er ute av navnet.

- Det gjør oss mer internasjonale og relevante, sier språkdirektøren, som ifølge pressemeldinga ønsker å sette Norge på verdenskartet.

Noen vil kanskje puste lettet ut når de hører at det er en aprilspøk.