Etter- og videreutdanning:

Provosert over manglende satsing på EVU i Trondheim

Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning etterlyser undervisningslokaler på campus tilpasset denne kursvirksomheten.

Uenighet om EVU-satsing: - Vi er veldig skeptiske til at NTNU videre blir rigget ned og spredt ut på fakulteter og institutter, sier faglig leder Geir K. Hansen ved Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning.
Publisert

– Det er provoserende å se at NTNU satser så mye på et Oslo-kontor samtidig som de gir blaffen i oss, synes senterets faglige leder Geir K. Hansen.

Hansen er programleder for en etterspurt erfaringsbasert master i eiendomsutvikling og -forvaltning, som har holdt det gående siden 2005. Flertallet av studentene kommer ikke fra Trondheims-området. Deltidsstudiet strekker seg over tre år og med flere samlinger i løpet av semesteret. Problemet er mangelen på egnede undervisningsrom på Gløshaugen.

- Det er et stort gap mellom ambisjonene om etter- og videreutdanning (EVU) og den faktiske hverdagen. Vi har store problemer i dag med å finne nok plass til ordinær undervisning, og våre kurs havner langt nede på prioriteringslista. Vi blir nødt til å leie lokaler i byen, sier Hansen.

- Vil være en del av NTNU

Professoren beskriver studentene som nomader, som må gå fra hotell til hotell og ta til takke med de lokalene som er ledige. Disse er ofte ikke skreddersydde for den undervisninga faglærerne ønsker å drive. Lokalene er av og til for små, eller de har dårlig luftkvalitet. I tillegg går det med mye tid på å lete etter lokaler, bevege seg fra campus til hotell - og det er dyrt å leie. At kursene er samlingsbaserte gjør det heller ikke lettere.

Det er mer krevende å booke rom når studentene er samlet tre dager på rad. Det kan hende det er ledig en time her og en time der, men Hansen slår fast at det er uholdbart å løpe fra rom til rom.

- Vi får mange kommentarer fra studentene våre. De har forventninger om å være en del av NTNU og holde til på campus. Da blir det ikke det samme å være i et hotellokale, sier han.

NTNU satser stort på EVU, og har satt seg som mål å øke antallet studenter til om lag 20 000 innen utgangen av 2020. Dette er mer enn en fordobling sammenliknet med i dag.

LES OGSÅ: Derfor satser NTNU på etter- og videreutdanning
LES OGSÅ: UiO blir ikke stresset av NTNUs Oslo-satsing

- Annenrangs

Universitetet har erklært at det har en nasjonal ambisjon for EVU og har planer om å opprette et Oslo-kontor til høsten.

Ei arbeidsgruppe ledet av dekan Olav Bolland har blant annet vurdert ulike sider ved å opprette et slikt kontor. De mener blant annet at lokalene skal ha plass til cirka 40 personer og ha vrimleområder og grupperom. Det bør være en «multicampus», som gir rom for nettbasert undervisning.

- Planene om å ekspandere og etablere oss i Oslo, er en god plan. Men før vi utvider andre steder, bør vi tilrettelegge her på campus. Vi føler vi er annenrangs. Det er her hovedaktiviteten foregår, påpeker Hansen.

Nå er han bekymret for at heller ikke campusprosjektet ser det store behovet for undervisningsrom tilegnet EVU-virksomheten. For å gi et attraktivt kurstilbud bør det finnes dedikerte undervisningsrom med tilhørende servicefasiliteter. Dette må til for at NTNU skal greie å oppfylle de store ambisjonene de har for etter- og videreutdanning, mener han.

LES OGSÅ: Slik blir NTNUs «campus» i Oslo

Økt kapasitet på Moholt

Økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen opplyser at NTNU vurderer det slik at de på kort sikt skal greie å holde tritt med behovet for lokaler:

- Vi er opptatt av hvordan vi skal håndtere behovet for undervisningsrom for EVU-virksomheten. Det vi har gjort, er å øke kapasiteten på Moholt. Vi tilbyr også flere rom på de øvrige campusene, sier han.

Arntsen forteller at de på mellomlang sikt utforsker Kalvskinnet, hvor det er godt med undervisningslokaler som også EVU-virksomheten kan benytte.

- Vi holder på med en samlokalisering, der vi flytter fagmiljø fra Kalvskinnet til Gløshaugen. Det er en fortetting som foregår. Derfor er vi opptatt av å skape kapasitet på Moholt til EVU-virkomsheten, sier han.

Lengre fram i tid peker Arntsen på at campusprosjektet, med Dragvoll som flytter til Gløshaugen, også må ha blikk for hvordan NTNU kan legge til rette for etter- og videreutdanning på også denne campusen.

- NTNU skal nå ha en betydelig satsing på etter- og videreutdanning, og da må vi tenke på hva dette vil bety for arealbehovet, sier han til Universitetsavisa.

EVU på høring

To rapporter som omhandler NTNUs framtidige satsing på EVU er nå på høring med frist 10. april. Et av de mest omstridte punktene er Reitan-utvalgets anbefaling om å legge ned Seksjon for etter- og videreutdanning og heller fordele oppgavene på fakulteter og institutter. Målet er å få en tydeligere ansvars- og rollefordeling og å unngå dobbeltarbeid.

Seksjonen bistår blant annet fagmiljøene med å utvikle, organisere og markedsføre etter- og videreutdanningstilbud. Denne virksomheten kalles NTNU videre.

Også Fakultet for arkitektur og design jobber med et høringssvar. Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning har kommet med sine innspill:

- Det foreløpige innspillet fra oss til fakultetet er at vi ikke ønsker en integrert modell. Vi er veldig skeptisk til at NTNU videre blir rigget ned og spredt ut på fakulteter og institutter. Om de blir mer integrert i NTNUs apparat, kan være en fordel, men oppsplitting er vi imot, slår Hansen fast.

LES OGSÅ: Vil legge ned Seksjon for etter- og videreutdanning
LES OGSÅ: Erfarne kursholdere vil beholde NTNU Videre

- NTNU videre har fungert bra

Argumentasjonen hans for å beholde NTNU videre, er at det er behov for et felles ansikt utad. Det apparatet som er tilrettelagt for ordinær undervisning, mangler tilstrekkelig innsikt i hva etter- og videreutdanning innebærer.

- NTNU videre har fungert veldig bra. De har hatt ansvaret for støttefunksjonene, mens fakulteter og institutter har stått for den faglige biten. Som er lite fakultet er vi skeptisk til å spre administrative funksjoner ned på et lite apparat som har dette som sin daglige oppgave. Da må vi i så fall ekspandere voldsomt for å ivareta det NTNU videre gjør i dag, sier han.

Slik Hansen ser det, kan samordning, rutiner rundt rapportering og romfordeling godt kobles tettere på kjernevirksomheten. Fram til nå har kurstilbudene blitt sett på som en bi-funksjon og ikke en del av den ordinære undervisningsplikten. Skal det satses, bør kursene ses i sammenheng med den ordinære virksomheten, mener han.

- Våre kursdeltakere er folk i arbeid. De aller fleste får kursavgiften dekket av arbeidsgiveren, mens noen betaler alt selv. De er godt voksne og har klare forventninger til hva de vil ha igjen for å bruke penger på kursene. Felles for de fleste er at de vil holde til på campus og føle tilhørighet til NTNU. Derfor er flere skreddersydde undervisningslokaler på Gløshaugen så viktig, understreker Geir K. Hansen.

Fakta

Master i eiendomsutvikling og -forvaltning

Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning tilbyr denne erfaringsbaserte masteren. Masterstudiet i eiendomsutvikling og -forvaltning retter seg mot kandidater med erfaring fra bransjen. Deltidsstudiet er treårig med en avsluttende mastergrad det siste året. Undervisningen er samlingsbasert. De fleste kursdeltakerne er folk i arbeid og får dekket kursavgiften av arbeidsgiveren. Noen betaler alt selv.

Den erfaringsbaserte masteren er svært etterspurt og det er nå satt et tak på 25 søkere ved hvert årlige opptak. I fjor var det 77 søkerer på de 25 plassene. Det er bare NTNU som tilbyr en slik erfaringsbasert master i eiendomsutvikling og -forvaltning.

Nå etterlyser senteret flere egnede kurslokaler, og er lei av å lete etter halvgode lokaler i byen. Studentene gir tilbakemeldinger om at de ønsker å ha tilhørighet til NTNU og holde til på Gløshaugen.

Fakta

Dette foreslår Reitan-utvalget

I rapporten «Framtidig utvikling og organisering av NTNUs EVU-virksomhet» foreslår flertallet å legge ned Seksjon for etter- og videreutdanning. Oppgavene skal heller overføres til fakulteter og institutter. Utvalget har hatt i oppdrag å utrede hvordan NTNU kan styrke sitt arbeid med etter- og videreutdanning.

Utvalgets rapport har vært på høring med svarfrist 10. april.

I rapporten gir utvalget 15 anbefalinger. Det er særlig den siste anbefalingen om å legge ned NTNU Videre, som vekker reaksjoner. Fire av utvalgets medlemmer har tatt dissens. Dette punktet gjengis i sin helhet her:

15. a)

«Utvalget anbefaler at støttefunksjoner for etter- og videreutdanning internt ved NTNU så langt som mulig plasseres der tilsvarende oppgaver er plassert for annen utdanningsvirksomhet. Utvalget anbefaler at fellesadministrasjonen har ansvar for støttefunksjoner som er felles for hele NTNU, og organisere disse støttefunksjonene i samme avdeling/seksjon som støttefunksjoner for annen utdanningsvirksomhet. Støttefunksjoner for fakultet/institutt organiseres som for annen utdanningsvirksomhet. Alle tverrfaglige initiativ må ha et vertsfakultet. En slik organisering vil legge grunnlag for et godt støtteapparat og klar ansvars- og rollefordeling som vil redusere dobbeltarbeid og avklare forventninger. Forslaget innebærer avvikling av Seksjon for etter- og videreutdanning i dagens form og overføring av oppgaver og ressurser til andre enheter. Dette vil gi en ny og tydeligere arbeidsdeling både internt i fellesadministrasjonen og mellom fellesadministrasjonen og fakultet/institutt-nivå. Utvalgets forslag er beskrevet detaljert under en integrert modell i kapittel 6.

b)

Prosessen med overføring av oppgaver fra seksjonen til andre enheter må gjennomføres i henhold til avtaleverket om medbestemmelse og omstilling. Det er viktig å ta vare på kompetansen ved Seksjon for etter- og videreutdanning. Ressurser (personell og penger) må overføres til dit oppgaver plasseres henholdsvis i fellesadministrasjonen og på fakultet/institutt for å sikre at oppgavene ivaretas godt og effektivt. Utvikling av administrative systemer som kan håndtere EVU på linje med annen utdanning, er en viktig suksessfaktor. Det er viktig med en forpliktende tidsplan for iverksetting og tilstrekkelig tid til omstilling for å sikre at viktige oppgaver løses i tide og med riktig kvalitet. Dette vil kreve god ledelse og tett samarbeid mellom aktører som kjenner EVU-området og de som skal overta oppgaver.»

Styremøte 05.12.2018 Frank Arntsen