Vil unngå at stipendiater kaster bort tid på komplisert teknologi

- Det hender vi hører om stipendiater som oppdager verktøy sent i graden, og så oppdager at de har kastet bort seks måneder på noe kunne vært gjort mye enklere, sier Anders Christensen som er faggruppeleder for vitenskapelig databehandling ved NTNU.

Kollega Stein Stendahl, seksjonsleder i IT-avdelingen, forteller om hvordan ideen til Mimes brønn dukket opp:

- Det var en stipendiat som skulle kartlegge menneskers innvirkning på miljøet i et hus. Han hadde kjøpt inn 3-4 spillkonsoller med bevegelsessensorer for å måle dette. Problemet var at han brukte to tredjedeler av stipendiattida si på å finne ut hvordan disse boksene fungerte. Da begynte vi å gruble på om det er flere som har slike problemer.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Kort og intensivt

«Slike problemer» handler ikke bare om å anvende teknologien i spillkonsoller til noe annet, men en rekke IT-problemer med vesentlig høyere vanskelighetsgrad enn å koble seg på trådløsnettet eller å installere et program.

Mimes brønn har seks arbeidsplasser for stipendiater og like mange for dem som skal hjelpe dem. Dette er foreløpig i stor grad ansatte i den sentrale IT-avdelingen, eller ved fakulteter og institutter, som lånes ut fra sine vanlige arbeisplasser for å dele sin spisskompetanse. Navnet Mime stammer fra norrøn mytologi. Ifølge Store norske leksikon er Mime en jotun, kjent for sin visdom, som han hver dag holder ved like ved å drikke av visdomsbrønnen under Yggdrasil.

Det handler altså om å dele av sin kunnskap. Hvordan det skal skje i praksis vil tiden vise, for Mimes brønn ved NTNU er fortsatt helt i oppstartsfasen. De relativt få som kan få plass og hjelp i lokalene ved Perleporten på Gløshaugen må søke først. Christensen og Stendahl vil gi dem som får plass skikkelig hjelp. Før oppstarten legger de en slagplan sammen med søkeren for hvordan de best mulig kan komme seg over kneika. Det handler nemlig mye om hjelp til selvhjelp.

- Kort og intensivt, sier Christensen.

Kalkulering, beregning, modellering

Tilbudet er i første omgang rettet mot stipendiater, men det kan også bli utvidet til å være hjelp for masterstudenter, postdoktorer og forskere. Veldig strengt synes det uansett ikke foreløpig å være. Når UA er innom får nemlig masterstudent Anni Yang Christensen hjelp av IT-ekspert Tufan Arslan til et problem vi forsøksvis kan oppsummere som kalkulering av numerisk fluiddynamikk.

Et annet eksempel på noe kunnskapsbrønnen kan hjelpe med er modellering i et beregningsverktøy, for eksempel for flyt av luft over en flyvinge. Hvor skal du starte og hvilke verktøy skal du bruke?

En annen ting kan være konvertering av data eller nedlasting av store datamengder.

- Ofte sliter folk med å få tak i nok ressurser, enten det er lagring eller beregning. Vi kan hjelpe til med å se på behovene og prioritere argumentasjonen. Hvis du for eksempel skal søke om å få bruke tungregnemaskiner må du ha en ganske klar formulering av problemet, sier Christensen.

Han snakker med entusiasme om de avanserte problemene, men veier ordene når han forteller at de forskningsnære problemene er mer interessante enn de.. vel, enklere problemene.

- IT-problemene som må ses i relasjon til forskning er spennende, sier han.

- Det er litt mer festlig når vi får til praktisk anvendelse. Å kunne se resultatene av det du har gjort er tilfredsstillende, sier Stendahl.

LES OGSÅ: Rask utvikling - ny Iphone danker ut gamle superdatamaskiner

Tett på forskerne

Etter fusjonen har IT-avdelingen vokst fra cirka 100 til 200 ansatte. Det handler i stor grad om at IT-folk fra fakulteter har flyttet sentralt. Noen sitter fortsatt tett på forskningsmiljøene, og det gir en spesialkompetanse som er viktig, ifølge Christensen og Stendahl.

Nylig inngikk IT-avdelingen en avtale med Kavliinstituttet om å ansette en IT-ekspert som jobber 60 prosent av tida på Kavliinstituttet og resten i den sentrale IT-avdelingen.

- Han har et IT-fellesskap hos oss. Da har han noen å snakke fag med, samtidig som han kan fordype seg innen det de driver med på Kavliinstituttet. Da kan kunnskapen han tilegner seg på Kavli brukes andre steder på NTNU. Vi har aldri skrevet en slik utlysning før. Vi ba om kunnskap innen nevrovitenskap og biologi. Han som ble ansatt har doktorgrad i kvanteoptikk, sier Stendahl.

Mange av oss tyr til Google for å løse IT-problemer, også IT-folk. Christensen peker på at det er en fare for at man får så mange svar at det er vanskelig å si hvilke som er gode.

- Jeg kan google bilreparasjoner jeg også, men det er ikke sikkert jeg får det til likevel, kommenterer Stendahl humrende.