Snart beslutter de hvor NTNU får bygge

Torsdag kveld har Trondheimspolitikerne anledning til å bestemme hva NTNU skal få lov til når det gjelder utbygging av bynær campus. Grensen, Fengselstomta og Hesthagen er viktige stridspunkt.
Det kan bli aktuelt å frede Statsrkivet som bygg, ifølge Rådmannen. 
        
            (Foto: Rådmannen)

Det kan bli aktuelt å frede Statsrkivet som bygg, ifølge Rådmannen.  Foto: Rådmannen

Under tittelen «Fastsetting av planprogram for universitets- og campusformål i Bycampus Elgeseter» har Rådmannen sammenstilt en presentasjon av hvilke valg Bystyret i Trondheim vil få seg forelagt torsdag kveld når det gjelder bygging av NTNUs samlede, bynære campus. Dermed nærmer sannhetens time seg. Hvor skal NTNU få lov til å bygge?

Her kan du lese Rådmannens sammenstilling.

Ikke høyhus nord for Sentralbyggene

I materialet bypolitikerne skal ta stilling til, foreslår NTNU å prioritere utbygging og ombygging av området fra Klostergata 9 til og med Grensen, Hesthagen med søndre del av Høgskoleparken, Gløshaugen nord og Gløshaugen sør ned mot Strindveien.

Byggeplanene oppe på Gløshaugenplatået utgjør de minst kontroversielle delene av planene. Tanken om å bygge en høyblokk for å huse studenter, er man i utgangspunktet positiv til. Dog uttrykker Rådmannen i sitt framlegg klare reservasjoner mot å skulle reise noe nytt høyhus mellom Sentralbyggene og Hovedbygningen. «Det er … vanskelig å tenke seg at høyhus kan anbefales nord for Sentralbyggene, og høyhus på platået bør heller ikke være høyere enn disse», ifølge Rådmannens framlegg.

LES OGSÅ: NTNU-ledelsen har bestemt seg

LES OGSÅ: Allsang for Grensen

Hesthagen-utbygging: - Positivt for bybildet

Også utbygging i området Hesthagen og Høgskoleparken sør omtales i alt overveiende positive ordelag.

Sentralt i forslaget ligger hensynet til å etablere en bro/overgang mellom Handelshøyskolen og Gløshaugenplatået uten å ta for mye av grøntområdene, samtidig som det er mulig å passere til fots og per sykkel langs Klæbuveien.

«Utbygging av Hesthagen vil virke positivt på bybildet fordi en åpen parkeringsplass bygges ut. Forslaget vil virke positivt på bylivet fordi det vil tilføre aktivitet og målpunkt for mennesker, mer service og flere opplevelser. Bedre forbindelse til Gløshaugen styrker dette», skriver Rådmannen.

I framlegget tas det forbehold når det gjelder byggehøyde. Konsekvenser for kulturminner, uterom og skyggevirkninger må utredes.  Det kommenteres også at mange beboere i området har gitt negative høringsuttalelser til utbygging i grøntområdene. «Den søndre delen av parken har stor verdi for opplevelse, trivsel og tilhørighet i bydelen», skriver Rådmannen.

Statsarkivet kan bli fredet

Rådmannens skepsis kommer tydeligere til uttrykk når det gjelder NTNUs byggeambisjoner i området mellom Hovedbygningen og Samfundet. Det er i dette området NTNU ønsker å plassere KAM(D)-senteret.

For Klostergata 9 (Grensen) ønsker NTNU å rive store deler av bebyggelsen i Øvre Grensen og arkivdelen av Statsarkivet, samt bygge høyere enn i dag. Man vil få inn så mye som 40 000 kvadratmeter campus.

Ved siden av vern av kulturminne, er man fra byens side urolig for om siktlinjen mellom Hovedbygningen og Nidarosdomen vil bli påvirket. I denne forbindelse ymtes det frampå om Riksantikvaren vil gå til det skritt og frede Statsarkivet.

I saksframlegget heter det videre: «Rådmannen kan ikke anbefale at en konkret arealramme på 40 000 m2, som forutsetter riving av antikvarisk bebyggelse, legges til grunn nå …I sin uttalelse til tilleggsutredningen skriver Riksantikvaren at utbygging i øvre Grensen, nedre Grensen og den såkalte Fengselstomta (Klostergata 9) utfordrer kulturminneverdier og mener at det bør foretas nye utredninger. Riksantikvaren er også svært kritisk til å rive deler av Statsarkivet som har høy kulturhistorisk verdi, det kan eventuelt bli spørsmål om fredning av bygg. Riksantikvaren kan ikke akseptere en omfattende utbygging av øvre Grensen som påvirker nasjonale kulturminneverdier, det vil si siktrommet, eller siktlinjen, mellom Nidarosdomen og Hovedbygningen, på en negativ måte.»

LES OGSÅ: Ytring: Verdien for byen er mulighet for campus

LES OGSÅ: Ytring: NTNUs aggressive campusutvikling

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.

Gunnar Bovim går av som rektor

Gunnar Bovim går av som rektor ved NTNU. Anne Borg blir konstituert som rektor.