Konflikten ved IHS:

Foreslår omorganisering av Institutt for historiske studier

Kartleggingsgruppa som har undersøkt de vanskelige forholdene ved NTNUs Institutt for historiske studer mener konflikten er så fastlåst at omorganisering må til.

Ansatte ved IHS beskriver en kultur som over lang tid har vært preget av uformelle maktstrukturer, alliansebygging, røff omgangstone, og en tendens til baksnakking. Som følge av dette kan instituttet bli omorganisert.
Publisert Sist oppdatert
Avtroppende IE-dekan Geir Øien som har fått ansvar for å vurdere tilrådningene og å komme med anbefalinger til rektor Gunnar Bovim.

Saken er oppdatert med kommentarer fra Geir Øien.

Etter fire måneder med gransking av den betente situasjonen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS) fikk de ansatte ved instituttet presentert funnene torsdag 13. juni.

Kartleggingen av arbeidsmiljøet ved NTNUs Institutt for historiske studier konstaterte at det er et veldig høyt konfliktnivå og at mange ansatte har hatt og har et uforsvarlig arbeidsmiljø. Ansatte har stått i problemene over flere år, men det spisset seg høsten 2018.

LES SAKEN HER: Uforsvarlig arbeidsmiljø for mange ved Institutt for historiske studier

Fire alternativer til omorganisering

- Årsakene bak konfliktene er veldig sammensatt. Det er snakk om faglig, organisatorisk og kulturell uenighet, for å nevne noen eksempler. Hele saken er kompleks. Det er to hovedgrupper av ansatte som står på hver sin side i konflikten, sa NTNUs organisasjonsdirektør, Ida Munkeby, til UA like etter møtets slutt.

Nå er en ny delrapport klar. På bakgrunn av rapporten nevnt over mener kartleggingsgruppa at konflikten har blitt så fastlåst og at den har eskalert så høyt at det må foretas en endring i organisering og struktur for å kunne håndtere konflikten til et forsvarlig nivå.

Kartleggingsgruppa spurte de aller fleste som ble intervjuet under kartleggingen av situasjonen om hvordan de så for seg veien videre for instituttet. 19 av 27 spurte mente det burde foretas en omorganisering.

Kartleggingsgruppa har skissert fire ulike alternativer til organisatoriske løsninger:

1. Flytte Europastudier.

2. Flytte Fate of Nations-gruppa.

3. Flytte både Europastudier og Fate of Nations-gruppa.

4. Full oppsplitting og nedleggelse av instituttet.

Det er avtroppende IE-dekan Geir Øien som har fått ansvar for å vurdere tilrådningene og å komme med anbefalinger til rektor Gunnar Bovim. Avhengig av hva Øien kommer fram til og hvilke vurderinger rektor gjør, vil NTNU følge normale prosedyrer i tråd med hovedavtalen for håndtering av forslag til organisatoriske grep, ifølge Munkeby.

Kartleggingsgruppa mener det er viktig at avgjørelsen om hva som skal skje videre tas på uhildet grunnlag. De mener derfor at ingen av dem som på noen måte har vært involvert i konflikten på institutt- eller fakultetsnivå skal sitte i et organ som behandler dette spørsmålet.

Gruppa foreslår også en gjennomgang av hvordan NTNU koordinerer og organiserer seg på ulike nivå både før konflikter eskalerer og når de blir så store som i IHS-saken.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Mange sykmeldinger

Ifølge et sammendrag av rapporten om den betente situasjonen ved IHS, beskriver ansatte en kultur som over lang tid har vært preget av uformelle maktstrukturer, alliansebygging, røff omgangstone, og en tendens til baksnakking som bakgrunn for konflikten. Det skal også ha forekommet tilfeller av kjønnsbasert trakassering.

Rapporten forteller at det grunnet konflikten har vært mange sykmeldinger ved instituttet de siste to til tre årene. Dette gjelder begge grupperingene. Det er meldt om helseproblemer som søvnløshet, hjertebank, hodepine, høyt blodtrykk, angst og depresjon, ifølge sammendraget. Videre går det fram at flere av de involverte sier de føler sterk frykt hvis de møter personer fra den andre gruppa i korridoren, og at de ikke kan oppholde seg i samme rom som dem og iallfall ikke arbeide sammen med dem.

Ikke forsvarlig arbeidsmiljø

Forfatterne av rapporten mener media, spesielt Universitetsavisa og Khrono, gjennom sin dekning har blitt en aktør i konfliktene. Flere artikler har bygd opp under enkeltaktørers perspektiv og holdninger, noe som kan ha forsterket polariseringen, ifølge rapporten.

KOMMENTAR: Noen ganger gjør journalistikk vondt

Kartleggingsgruppa konkludererer med at «konflikten kan forstås ut fra saklige, prinsipielle motsetninger, fra historiske, kulturelle og organisatoriske forhold, fra lederes og ansattes kritikkverdige handlinger innenfor en konfliktdynamikk og under medias søkelys, og som et resultat av overordnede nivåers mangelfulle håndtering.»

Avslutningsvis oppsummeres situasjonen slik:

«Konflikten har affisert mange, og den er på høyeste konfliktnivå. Mange ved instituttet har gjennom flere år ikke hatt et forsvarlig arbeidsmiljø. Situasjonen synes i dag helt fastlåst.»

LES OGSÅ: Historien om et varslet havari
LES OGSÅ: Kriseinstituttlederen

Øien er «saksbehandlende dekan»

- Vi skal jobbe så fort som mulig, men ikke fortere enn mulig, sier Geir Egil Dahle Øien, som i denne rollen har fått tittelen «saksbehandlende dekan.»

Øien leder arbeidet med å vurdere organisatoriske grep for å gjenskape et forsvarlig arbeidsmiljø for alle. Hans mandat er å gi rektor råd om dette. Han presiserer at han ikke kjenner seg låst til de fire forslagene som kartleggingsgruppa har lagt frem, men at det vil være mulig å velge kombinasjoner av dem, eventuelt også andre godt begrunnede forslag som måtte komme opp i den videre prosessen.

De ansatte ved IHS vil måtte gå ut i sommerferie i uvisshet om hva som skjer med instituttet. Øien forstår at det er en stor belastning, men sier det er svært viktig å ikke forhaste seg.

- Det viktigste er å sikre et godt arbeidsmiljø. Da må vi ta den tida vi behøver, og gjøre en god og grundig konsekvensutredning av de ulike alternativene.

- Dumt å forhaste seg

- Men ansatte har uttrykt uro for at frontene blir mer sementerte etter som tida går – det kan bli enda vanskeligere å løse opp i situasjonen om man får en to måneder lang sommerferie innen noe skjer?

- Som sagt, jeg skjønner at det er belastende, men jeg tror likevel de fleste vil være enige om at det vil være dumt å forhaste seg. Det er en uke igjen til ferien begynner for det store flertall, og vi har ikke saksbehandlerkapasitet til å gjøre en ansvarlig jobb på den tida vi har til rådighet. Vi er helt avhengige av et godt beslutningsgrunnlag. Det er forøvrig heller ikke mulig å rigge en god medvirkningsprosess på så kort tid, sier Øien.

Han berømmer utrederne for den jobben de har gjort.

- De har vært grundige og samvittighetsfulle. Nå er det viktig at vi som skal ta dette videre ikke snubler på oppløpssida.

Kartleggingsgruppa har også lagt frem forslag om å styrke arbeidet med konflikthåndtering ved NTNU, og Øien synes dette er et godt råd.

- NTNU behøver å bli enda mer profesjonelle på konflikthåndtering. Dette er noe det vil bli jobbet aktivt med.