Granskere kritiserer NTNUs hjelp til institutt i krise
Institutt for historiske studier ved NTNU har ikke fått den hjelpen de skulle ha fra NTNU, ifølge kartleggingsgruppa som har gransket det betente arbeidsmiljøet. De mener dette samlet sett er lovbrudd.
Mange ansatte ved NTNUs Institutt for historiske studier har hatt og har et uforsvarlig arbeidsmiljø, ifølge en kartlegging av arbeidsmiljøet og konfliktene ved instituttet.Kristoffer Furberg
- Vi må lære av denne krevende og omfattende saken, sier NTNUs organisasjonsdirektør Ida Munkeby. Bildet er tatt da funnene fra kartleggingen av situasjonen ved IHS ble lagt fram for de ansatte. Til venstre i bildet er instituttleder Magne Flaten.KRISTOFFER FURBERG
Instituttledelsen og instituttet har ikke fått hjelpen de skulle hatt fra resten av NTNU når utfordringene med arbeidsmiljøet har vært så alvorlig. Det mener kartleggingsgruppa når de vurderer helheten av Det humanistiske fakultet og NTNUs sentrale håndtering og lederstøtte. De mener videre at det samlet sett foreligger brudd med arbeidsgivers undersøkelses- og handlingsplikt ( arbeidsmiljøloven, journ. anm.) og internkontrollforskriften.
Dette er noe av det som går fram av hovedrapporten fra faktaundersøkelsen ved Institutt for historiske studier ved NTNU. UA har fått innsyn i 220 av rapportens nærmere 500 sider. UA får opplyst at innsyn i resten av rapporten først vil bli vurdert til høsten. Parter og direkte berørte skal få anledning til å gi tilsvar på innhold som gjelder dem selv før innsyn vurderes.
Organisasonsdirektør Ida Munkeby ved NTNU sier i en epost til UA at universitetet tar kritikken på alvor.
- Våre ansatte og våre studenter skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø. Det må legges stor vekt på forebyggende tiltak og samtidig styrke konflikthåndteringen på universitetet. Vi må lære av denne krevende og omfattende saken, sier Munkeby.
Ifølge rapporten beskriver ansatte en kultur som over lang tid har vært preget av uformelle maktstrukturer, alliansebygging, røff omgangstone, og en tendens til baksnakking som bakgrunn for konflikten. Det skal være to tydelige grupperinger og steile fronter på instituttet.
Konfliktnivået skal ha toppet seg høsten 2018 da Tor Einar Fagerland trakk seg på dagen fra jobben som instituttleder. Han begrunnet det med at en epost han sendte til et konsulentbyrå som hadde blitt koblet inn for å løse problemene ved instituttet, var blitt gjort kjent.
Kartleggingsgruppa mener NTNUs tidligere behandling av konflikten ved IHS kan ha bidratt til å gjøre lederlinjene ved instituttet mindre klare, samt å gi Fagerland mindre autoritet som leder. «I stedet for å bistå TEF (Fagerland, journ. anm.) i å få tydeliggjort sin lederrolle overfor de ansatte ved instituttet, har han som «likeverdig» måtte gå inn i dialogprosesser som etter Kartleggingsgruppas oppfatning har bidratt til å undergrave hans lederrolle.»
«NTNUs sviktende håndtering»
Videre mener kartleggingsgruppa at hjelperne og tiltakene som er gitt IHS fra fakultetet og NTNU sentralt fort har havnet i et mønster der det er tatt utgangspunkt i en del av utfordringene ved instituttet, men uten at de sammen med institutt- og fakultetsledelsen har klart å ta tak i totalen av utfordringer.
Kartleggingsgruppa viser spesielt til en episode der en ansatt ble tilrettevist.
En tjenestlig tilrettevisning er en del av arbeidsgivers styringsrett og er primært ment å skulle vise arbeidstakeren til rette, eventuelt ved å advare mot gjentatte forsømmelser, ifølge statsansatteloven.
«NTNUs sviktende håndtering og manglende overblikk etter at tilrettevisningen til (sladdet, journ. anm.) ble gitt har vært med på å svekke TEFs lederposisjon på instituttet. Dette har igjen bidratt til at konfliktene eskalerte og til at TEF etterhvert kom i en meget vanskelig posisjon når han som instituttleder skulle håndtere en konflikt som ble opplevd som et arbeidsmiljøproblem av et flertall av arbeidstakerne på instituttet samtidig som han var i en svekket lederposisjon og part i den pågående konflikten.»
- Ifølge kartleggingsgruppa har konflikten eskalert på grunn av sviktende håndtering og manglende overblikk etter tilrettevisningen. Er NTNU-ledelsen enig i denne vurderingen? Kunne konflikten vært avverget med en annen håndtering fra sentralt hold?
- Jeg ønsker ikke å kommentere enkeltsaker eller enkeltindivider. Dette er en svært omfattende, sammensatt og krevende arbeidsmiljøkonflikt som er belastende for alle involverte. Kartleggingen har bidratt til å avdekke omfanget, sier organisasjonsdirektør Munkeby.
Ville ha faktaundersøkelse i 2016
For å få nok kraft i tiltakene, og for å sikre nok og riktig kompetanse, burde et team av ressurser med ulik spisskompetanse vært satt inn som bistand, mener kartleggingsgruppa. De presiserer at dette ikke skulle vært som enkelttiltak, men som en helhetlig hjelp som var 100 prosent koordinert. For kartleggingsgruppa fremstår det også som at NTNUs ledelse ikke har vært koblet nok på tidlig nok, noe som har ført til at prosessene har dratt ut i tid og fått rom til å eskalere ytterligere.
Dekan Anne Kristine Børresen ved Det humanistiske fakultet så tydelig at situasjonen ved IHS tilspisset seg vinteren 2016, og ønsket at det skulle gjennomføres en faktaundersøkelse, ifølge rapporten. Kartleggingsgruppa bemerker at valget om ikke å gjennomføre en slik undersøkelse, men heller fortsette med samme nivå av tiltak, kan være en av flere årsaker til at konflikten eskalerte dit den er i dag.
Kartleggingsgruppa mener det er uheldig at det ikke ble iverksatt en faktaundersøkelse, eller tilsvarende organisasjonsutviklingsprosess når Børresen etterspurte dette vinteren 2016.
- Hvordan ser du på det i etterkant? Var avgjørelsen om å ikke gjennomføre en faktaundersøkelse feil?
- Denne beslutningen ble fattet ut fra de vurderingene som ble gjort i 2016, sier Munkeby.
Vurderte politianmeldelse
Rapporten beskriver også kort at det har vært spørsmål om visse forhold skulle politianmeldes. Hvilke forhold dette gjelder er sladdet, men det beskrives at «For kanskje begge saker later det til at rektoratet er tvilende i forhold til anmeldelse.»
Videre skriver faktagranskerne at «Blant de som har støttet ledelsen er det noen som klart mener man burde anmelde saken, og i den andre leiren en som mener det er skadelig at spørsmålet om det blir anmeldelse eller ikke blir hengende som en uavklart sak der man ikke får vite om det har foregått noe kriminelt eller ikke. »
Kartleggingsgruppa mener det kan virke uheldig at NTNU ikke har klare regler og rutiner som gjør at man raskt avgjør om det skal politianmeldels eller ikke, og at dette blir kommunisert.
«Når spørsmålet om anmeldelse eller ikke blir hengende i luften over lengre tid, avler dette ytterligere frustrasjon og sinne, på begge sider av konflikten», skriver de.
Når UA spør organisasjonsdirektør Munkeby om slike rutiner vil bli etablert nå, svarer hun at det er noe av det NTNU vil se nærmere på.
Syk av mediedekning
En betydelig del av de 220 rapportsidene som UA har fått innsyn i er viet henvisning og oppsummering av medias dekning av situasjonen ved IHS. I en vurdering av mediedekningen mener kartleggingsgruppa det er bevist at flere av de ansatte ved IHS har blitt utsatt for en uheldig psykisk belastning påvirket av mediedekningen av konflikten ved instituttet. For å understreke dette viser de til sitater fra ansatte. Blant annet: «Enkelte føler på at det nå planlegges noe nytt. Man venter på oppslag i Khrono».
«Det er også en skjevhet i at enkelte får fremme sin sak i media, mens den andre siden får beskjed om å holde dette konfidensielt», er et av sitatene en ansatt skal ha gitt til kartleggerne.
Kartleggingsgruppa er sterkt kritiske til uttalelser i media hvor man etter deres oppfatning ikke tar kollegiale hensyn.
«Det som imidlertid er mest utilbørlig med å fremme egne meninger og standpunkt i media på denne måten, er manglende hensyn til sine medkolleger. Til tross for at ledelsen har bedt om at man er forsiktige med å ytre seg, har man likevel valgt å trosse leders oppfordring», skriver de.
Faktakartleggerne er blant annet kritiske til deler av medias dekning av faktaundersøkelser:
«Når media, og Khrono i særdeleshet, gjentagende omtaler metoden i negativt lys, danner dette grunnlag for at parter i denne saken som eventuelt får rettet tiltak eller kritikk mot seg, kan peke på at det var feil ved metoden og arbeidsgivers håndtering. Man forsøker å snu fokuset bort fra sakens kjerne, til feil ved saksbehandlingen.»
Kartleggingsgruppa har samlet inn uttalelser om faktaundersøkelser fra forskjellige medier som etter deres mening fremstår saklige og velbegrunnede. Dette mener de er et alternativ til Khronos vinkling.
Krass kritikk av UA-artikkel
Kartleggingsgruppa er spesielt kritisk til saken « Historien om et varslet havari» i Universitetsavisa. De mener «dette er et klart eksempel på hvordan media velger å bidra aktivt inn i konflikten og bidrar til kontlikteskalering, samt utsetter ansatte ved instituttet, herunder tidligere instituttleder, for ytterligere psykiske belastninger.»
Artikkelen ble publisert samtidig som NTNU var i gang med sin egen undersøkelse. Kartleggingsgruppa poengterer at deres undersøkelse følger et mandat og blant annet forholder seg til kontradiksjonsprinsippet og konfidensiell behandling av taushetsbelagt informasjon, samt at ansatte er underlagt medvirkningsplikt.
«Samtidig med denne undersøkelsen velger Universitetsavisas redaktør å gjennomføre en egen undersøkelse. Han går fra rom til rom og snakker med de som ønsker å prate. De som uttaler seg dekkes bak avisas kildevern og kan opptre anonymt. Undersøkelsen er usystematisk og tilfeldig», skriver kartleggingsgruppa i rapporten.
Videre mener de den i store trekk beskriver den ene sidens ledelsesfiendtilige holdninger. «Det er ingen reell kontradiksjon og det er ingen konfidensiell håndtering. Artikkelen kan også være egnet til å påvirke ledelsens videre håndtering av saken», skriver kartleggingsgruppa som likevel påpeker at det ligger utenfor deres mandat å vurdere redaktørens etiske refleksjoner og etterlevelse av Vær Varsom-plakaten.
