I disse dager er Avdeling for utdanningskvalitet på flyttefot. Hovedbygningen er under oppussing og nå er det vestfløyen som står for tur. De ansatte er derfor i ferd med å installere seg på nye kontorer i 2. etasje i østfløyen. Her skal de være i ett år og vel så det.
Uka før flytting var det imidlertid en del uavklarte spørsmål. Noen av de ansatte var blant annet opptatt av å få nøkler til kontordørene slik at de kan låse kontoret når de er ute og farter. Da fikk de følgende svar av arealkontakt Jens Petter Nygård:
«Utdanning skal bruke sine nåværende nøkler, dvs til inngangsdørene i østfløya. Det legges ikke opp til låsing av enkeltkontorene inne i arealet, dette er NTNUs nye praksis. Behov for nedlåsing av personlige eiendeler/papirer låses i låsbart skuffe- eller skapseksjoner», skriver seniorrådgiveren i rektors stab.
Dette får Olve Iversen Hølaas til å tenne på alle plugger.
- Det blir merarbeid å låse ned papir og datamaskin hver gang vi går ut av kontoret. Dessuten har en gjennomsnittlig person ingen problemer med å åpne låsene på skap og skuffer. Her er det en nøkkel som passer overalt og kvaliteten på låsene er utrolig dårlig. Vi oppbevarer sensitivt materiale som utenforstående ikke må ha tilgang til, sier han.
Når UA stikker innom kontoret hans, er han fortsatt oppgitt. Særlig stusser han over at NTNU nå skal ha fått en ny praksis om ikke å låse kontordører.
- Ved å ta en kort tur i hvilken som helst korridor, ser vi at dette ikke er en praksis som følges av alle. Praksisen er heller ikke meg bekjent behandlet i lokalt samarbeidsutvalg, der jeg sitter for NTL. Og de ansatte som blir berørt av praksisen, har heller ikke hatt mulighet til medvirkning, hevder han.
De to inngangsdørene til selve fløya har smekklås. I tillegg er det ei dør som fungerer som rømningsvei, som står ulåst. At hovedfløyen stort sett er låst, beroliger ikke Hølaas.
- Jeg har selv vært med og hentet en rusmisbruker ut fra do. Det går folk rundt på huset hele tida og det er ikke lett å vite om de jobber ved NTNU eller er her på pur faen, sier han.
Hølaas rister også på hodet over at argumentasjonen synes å skifte når de ansatte kommer med gode motargumenter. Han forteller at de har fått høre alt fra at det var umulig å finne nøkler, at låskassene var for gamle, at låskassene ikke kunne byttes, at avdelinga kan låse dørene hvis den betaler utgiftene selv, og altså at det var en ny praksis ved NTNU.
- Prinsipper byttes underveis. Hva skal vi forholde oss til? Kan vi nå kjøpe nye låser til kontordørene? Hva har vi lov til å gjøre? Kan noen tenke grundig over premissene i god tid før flytting? Nå fikk vi vite dette 6 dager før vi skulle flytte, sukker han.
Og legger til at han mener hele flytteprosessen i Hovedbygningen ikke har vært nøkkelferdig, men tvert imot gått hals over hode.
- Avdelingen kan få mulighet til å låse kontordørene, men det er ikke en del av standardleveransen, sier arealkontakt og seniorrådgiver i rektors stab, Jens Petter Nygård.
Han forteller at de som har behov for lås på kontordørene sine må bestille dette selv og dekke eventuelle kostnader.
- Dette er et regelverk NTNU har hatt siden 2012, men det økt bruk av soneinndeling og skallsikring har ført til at behovet for låsing av enkeltkontorer nå vurderes mer nøye enn før, sier han og viser til at praksisen er fastsatt gjennom internhusleiereglementet til NTNU.
Argumentene for at det skal gå an å låse dører mener Nygård det er opp til de enkelte ledere å vurdere.
- Om det er behov for låsing av enkeltkontorer kan det bestilles lås til alle kontorene, sier han.
Den beskjeden fikk også Hølaas. Fredag ettermiddag kan han fortelle at han har fått klarsignal til å ordne med låser på alle dører.
