Fraværet i videregående skole holder seg stabilt
– Fraværet er fortsatt mye lavere enn før fraværsgrensen kom, sier kunnskapsministeren.
Siste år før fraværsgrensa ble innført, var medianfraværet på 5 dager, etterpå har den vært på 3 dager.
KRISTOFFER FURBERG
Tre år etter innføringen av fraværsgrensen er dagsfraværet stabilt.
Høsten 2016 ble det innført en fraværsgrense i videregående skole som betyr at elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, som hovedregel ikke vil få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.
– Det har blitt lettere for skolen å fange opp elever som er mye borte. Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å følge opp elevene bedre gjennom hele utdanningsløpet, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).
Statistikk fra Utdanningsdirektoratet for skoleåret 2018-19, viser at dagsfraværet holder seg stabilt fra i fjor, med et medianfravær på 3 dager. Det er en nedgang på 40 prosent sammenlignet med før innføringen av fraværsgrensen.
I skoleåret 2013/2014 var dagsfraværet 6 dager. Det var det også året etter. Siste år før fraværsgrensen ble innført var medianfraværet 5 dager, mens det de siste tre årene har vært 3 dager, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.
Liten økning i timefravær
Timefraværet har hatt en liten økning fra i fjor, fra 10 til 11 timer. Økningen gjelder kun elever som går på studieforberedende utdanningsprogram, og bare elever i tredjeklasse.
– Vi ser at fraværsgrensen virker, og at den motiverer elevene til å være mer til stede på skolen. Samtidig er det ikke slik at fraværsgrensen i seg selv fjerner årsakene til at noen elever er mye borte. En av regjeringens viktigste satsinger fremover er derfor å følge opp de elevene som står i faresonen for å få høyt fravær og droppe ut av skolen, sier Sanner.
Timefraværet de siste tre skoleårene før fraværsgrensen ble innført var henholdsvis 14, 13 og 12 timer. Da fraværsgrensen ble innført i 2016 gikk det ned til 9 timer, før det året etter gikk opp til 10 tmer.
Flere fullfører
Fra 2017–18 til 2018–19 er det en liten økning i andelen elever som ikke får vurderingsgrunnlag (IV). Elever som får IV i minst ett fag går opp fra 3,0 til 3,2 prosent. Dette er samme nivå som før fraværsgrensen. I år er det 1,7 prosent som har fått IV på grunn av fraværsgrensen, en nedgang fra 1,8 prosent i fjor
Av dem som begynte på videregående i 2013 fullførte 75,3 prosent opplæringen fem år senere. Det er den høyeste andelen siden målingene begynte, og en økning på 0,2 prosentpoeng fra året før. Flest fullfører og består i Akershus og Sogn og Fjordane, færrest i Finnmark.
