Fraværet i videregående skole holder seg stabilt

– Fraværet er fortsatt mye lavere enn før fraværsgrensen kom, sier kunnskapsministeren.
Siste år før fraværsgrensa ble innført, var medianfraværet på 5 dager, etterpå har den vært på 3 dager.  
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Siste år før fraværsgrensa ble innført, var medianfraværet på 5 dager, etterpå har den vært på 3 dager.   Foto: KRISTOFFER FURBERG

Tre år etter innføringen av fraværsgrensen er dagsfraværet stabilt.

Høsten 2016 ble det innført en fraværsgrense i videregående skole som betyr at elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, som hovedregel ikke vil få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.

– Det har blitt lettere for skolen å fange opp elever som er mye borte. Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å følge opp elevene bedre gjennom hele utdanningsløpet, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet for skoleåret 2018-19, viser at dagsfraværet holder seg stabilt fra i fjor, med et medianfravær på 3 dager. Det er en nedgang på 40 prosent sammenlignet med før innføringen av fraværsgrensen.

I skoleåret 2013/2014 var dagsfraværet 6 dager. Det var det også året etter. Siste år før fraværsgrensen ble innført var medianfraværet 5 dager, mens det de siste tre årene har vært 3 dager, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Liten økning i timefravær

Timefraværet har hatt en liten økning fra i fjor, fra 10 til 11 timer. Økningen gjelder kun elever som går på studieforberedende utdanningsprogram, og bare elever i tredjeklasse.

– Vi ser at fraværsgrensen virker, og at den motiverer elevene til å være mer til stede på skolen. Samtidig er det ikke slik at fraværsgrensen i seg selv fjerner årsakene til at noen elever er mye borte. En av regjeringens viktigste satsinger fremover er derfor å følge opp de elevene som står i faresonen for å få høyt fravær og droppe ut av skolen, sier Sanner.

Timefraværet de siste tre skoleårene før fraværsgrensen ble innført var henholdsvis 14, 13 og 12 timer. Da fraværsgrensen ble innført i 2016 gikk det ned til 9 timer, før det året etter gikk opp til 10 tmer.

Flere fullfører

Fra 2017–18 til 2018–19 er det en liten økning i andelen elever som ikke får vurderingsgrunnlag (IV). Elever som får IV i minst ett fag går opp fra 3,0 til 3,2 prosent. Dette er samme nivå som før fraværsgrensen. I år er det 1,7 prosent som har fått IV på grunn av fraværsgrensen, en nedgang fra 1,8 prosent i fjor

Av dem som begynte på videregående i 2013 fullførte 75,3 prosent opplæringen fem år senere. Det er den høyeste andelen siden målingene begynte, og en økning på 0,2 prosentpoeng fra året før. Flest fullfører og består i Akershus og Sogn og Fjordane, færrest i Finnmark.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

PST-saken:

Bekymret for stigmatisering av utenlandske NTNU-ere

NTNU-rektor Anne Borg ber om at saken der to iranske NTNU-ansatte er siktet av PST ikke fører til stigmatisering av en hel gruppe ansatte og studenter.

PST etterforsker NTNU-forskere:

Mener universitetene opptrer naivt overfor spiontrussel

- Varsellampene bør begynne å lyse. Naiviteten er bygget inn i grunnholdningene når det gjelder mellomstatlig samarbeid og samkvem i forskerverdenen, sier professor Jo Jakobsen.

En av fem studenter vil ikke ha barn

Hver femte student i Norge vil ikke ha barn, ifølge en undersøkelse. Andelen som ønsker barn blant studenter, er lavere enn i andre grupper, sier forsker.

SPOR-festivalen:

- Krig er et evig dagsaktuelt tema

Noe av den mest gripende kunsten og musikken har oppstått i menneskenes forsøk på å møte krigen og dens grusomheter på andre måter enn med våpen, ifølge førsteamanuensis i klassiske fag ved NTNU, Thea Thorsen.