Maria Strømme: «En Norges-måling»

Under en av sakene på NTNU-styrets siste ordinære møte, bemerket styreleder Svein Richard Brandtzæg avslutningsvis at det har vært «et krevende år.» Da hadde styret nettopp hatt nok en runde om Institutt for historiske studier, også denne gangen bak lukkede dører. Tidligere gjennom året har man observert den skarpe konflikten ved Institutt for sosialt arbeid, det har vært omskrevet svært skjev kjønnsfordeling ved nyansettelser på Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Flere saker kan nevnes.

Tidligere under dagens møte fikk man seg forelagt en rapport styret hadde bestilt for et år siden, med tema hvordan universitetet jobber med omdømme.

Godt omdømme et konkurransefortrinn

I notatet, som ble lagt fram for styret av prorektor for forsking og formidling, Bjarne Foss, står det blant annet å lese: «Universiteters omdømme er viktig for kvalitet og som konkurransefortrinn for rekruttering av studenter og medarbeidere, for resultater og for samarbeid og samhandling på tvers av disipliner og geografi.

Denne formuleringen tok prorektoren straks tak i.

- Det å ha et godt omdømme gjør det lettere å jobbe med våre kjernevirksomheter, og det øker våre muligheter til å nå fram i konkurransen om å skaffe de beste folkene, sa Foss.

- Omdømme bygges nedenfra

Men det er ikke i rektoratets næromgivelser at universitetets gode navn og rykte bygges.

- Omdømme bygges nedenfra, understrekte NTNUs prorektor for forskning og formidling.

I dette siste ga Aksel Tjora umiddelbart sin tilslutning.

- Jeg synes dette notatet er kjempebra. Fordi, som du sier Bjarne, det poengteres at omdømmet skapes nede i organisasjonen.

Utover det hadde ikke Tjora flere synspunkter, annet enn at man med fordel kan redusere pengebruken på målinger av omdømme.

- Det er hyggelig om vi gjør det bra på omdømme, men i den grad vi ikke gjør det, eksisterer det ikke andre alternativer enn å jobbe på med kvaliteten på forskning og undervisning.

Maria Strømme berømmet framlegget, men tok opp en side ved dokumentet som hun mener gir grunn til ettertanke:

- Jeg leser dette som en Norges-måling – en måling av NTNUs omdømme i eget land. Dokumentet sier ingenting om hvor synlige vi er internasjonalt og hvordan vi oppleves der ute, sa Strømme, som i det daglige er professor ved Uppsala universitet.

Nils Kr Nakstad sa seg enig med henne.

- Jeg er overrasket over hvor liten vekt det er lagt på det internasjonale perspektivet, sa han.

Når saker eksploderer i media

Kristin Melum Eide tok opp et aspekt ved NTNUs omdømme, nemlig kriseberedsskap.

- Når saker som ansettelsen av bare menn ved Filosofisk institutt, eller nye konfliktrunder ved Institutt for historiske studier, eksploderer i media: Da må kommunikasjonsavdelingen ha en beredskap. Man må bedrive skadebegrensning, gjerne også ved å aktivt fortelle om ting som går bra, selv om vi gjorde det dårlig i akkurat denne saken.

Melum Eide benyttet anledningen til å kommentere kommunikasjonsavdelingens beslutning om å gi et medium eksklusiv tilgang til Ipsos' omdømmerapport som kritikkverdig.

- Det var veldig uheldig, sa hun.

Til dette kommenterte organisasjonsdirektør Ida Munkeby at man har en plan som iverksettes i slike situasjoner som nevnt, hvor ledere på samtlige tre nivåer inngår, hvor det også inngår enkel medietrening.

Det ble også kommentert hvor godt og hensiktsmessig begrepet er.

- Jeg mener ordet «omdømme» har ufortjent godt omdømme, slo Kjersti Møller fast.

- For dette handler i bunn og grunn om legitimitet.

Her ga Nakstad sin tilslutning.

Hos oss (i Enova, red.anm.) har vi sluttet å bruke ordet, vi snakker heller om «posisjon,» sa Nils Kr. Nakstad.