Hauglands ti utfordringer for at NTNU skal bli gode på bærekraft

- Greta Thunberg er blitt  universitetenes kommunikasjonssjef, sa administrerende direktør Bjørn K. Haugland i klimanettverket Skift.

Bjørn K. Haugland ga NTNU en rekke utfordringer da han snakket om bærekraft for NTNUs ledere.
Publisert Sist oppdatert

Bærekraft er det sentrale tema torsdag på NTNUs årlige ledersamling på Oppdal. Haugland var invitert for å utfordre NTNU på hvordan universitetet kan bidra til FNs 17 bærekraftsmål. Selv leder han Skift, som er næringslivets klimanettverk med mål om å fremme grønne og bærekraftige løsninger.

- Vendepunktet kom i 2019. Da forsto vi at det haster. Det var ikke akademia, politikere og næringsliv som bidro til dette vendepunktet, men millioner av ungdom, sa han og viste et bilde av Greta Thunberg.

Kommende tiår blir handlingens tiår, hevdet han.

- Mest av alt trenger vi et tankesett som peker på en verden som er bedre enn den vi har i dag. Da må vi bruke bærekraftsmålene, de er vår visjon mot 2030, sa han.

Se faktaboks om hva bærekraftsmålene innebærer.

Spesielt viste han til bærekraftsmål nummer 4, som handler om kvalitet i utdanningen og om å gjøre den tilgjengelig for alle.

- Med disse målene skal vi bygge et bærekraftig samfunn. Dere må bidra til å bygge et bærekraftig samfunn og hjelpe til å kommuniserer at dette er større og bedre. Det er da vi inspirerer og bygger et handlingsmønster, sa han til NTNUs ledere.

Deretter kom han med følgende 10 utfordringer til NTNU med påfølgende kommentarer:

1. Perspektiv til refleksjon 1987-2020: Det er 33 år siden Gro Harlem Brundtland lanserte vår felles framtid. Siden den gang har vi sovet litt i timen selv om mye forskning har vært rettet mot bærekraft i disse årene.

- Thunberg har nærmest blitt universitetenes kommunikasjonssjef, slo han fast.

2. Dagens perspektiv: KRISE!!! - Paven, EU, veldig mange har erklært krise. Nå er det krise og det må vår sektor ta inn over oss,mente han. Avisa The Guardian snakker ikke om climate change lenger, de har tatt dette ordet vekk, i stedet snakker de om climate emergency.

- Av de 17 bærekraftsmålene er det nummer 10 og 13 som åpenbart går feil vei, de rike folkene blir rikere og rike land likeså. Min oppfordring til dere er: Bruk stemmen mye tydeligere. Med fake news og en mediehverdag der vi får stor tilgang til informasjon, er det enda viktigere enn før at universitetene står opp basert på vitenskap og fakta. Dere må være modige i deres kommunikasjon, sa han.

3. NTNU-fortellingen forplikter: - Bygg videre på kunnskap for en bedre verden. Bruk tverrfaglighet for å bidra til målene. Vi må begynne med målene og si hvordan vi kan bidra for å løse dem.

4. Liv og lære: - Det er ikke lenger kult å ta selfie når du reiser verden rundt med fly, nå begynner sektoren å se på egne utslipp. Det viser at ledelsen tar fatt i det. Framover blir det nødvendig å se på egne utslipp.

5. Er bærekraft integrert i NTNUs forretningsmodell når det gjelder forskning, undervisning, formidling, egen drift og ledelsessystemer? - Slik jeg kjenner NTNU har jeg inntrykk av at det har vært et trykk på dette og det er veldig bra, skrøt han.

6. 2020-2030: Enorme systemiske endringer:

- Forbered dere på bærekraftkappløpet. Min utfordring til universitetene: tenk på hvordan dere faktisk bidrar til å sette sammen kompetansen slik at den bidrar til systemiske endringer. NTNU er i en særposisjon etter fusjonen, og har breiet seg ut med kompetanse som kan løse disse endringene- ikke alle, men bør i hvert fall ha fokus på noen.

7. Behov for tverrfaglighet og teamwork: - Å jobbe på tvers av siloer er krevende. Vi var på studietur i Boston, en av trendene der var at det i økende grad oppstår nye utdanningstilbud, som for eksempel kombinerer musikk og fysikk, to ting som ikke passer sammen. Det er økt etterspørsel etter slike tilbud fordi det skaper kreativitet. Vær sikker på at dere tar ut potensialet når det gjelder tverrfaglighet.

8. Bærekraftsagenda gir vel føring på forskning? Skal vi bruke ressursene våre til å finne mer olje? Slike dilemmaer må vi svare på. Det må få konsekvenser for forskningsprioriteringene.

9. Bør akademia sette agenda i samfunnsdebatten? Få ut et budskap, tenk hvordan budskapet skal komme ut, bli synligere og tydeligere.

10. Det går ikke over – tenk større: Alt dere har tenkt så langt er for lite, dette går ikke over, nå har vi Australia, nesten hele området langs kysten er svidd av, og det blir mer. Vitenskapen sier at det blir varmere. Alt vi ser konturene av blir det mer av.

Hva med nyliberalismen?

Etter innledningene til Haugland og konsernsjef Alexandra B. Gjørv i Sintef var det kun en som ba om ordet for å kommentere det som var sagt fra scenen: styremedlem Aksel Tjora.

- Det er et par elefanter i rommet her. Overalt er det en nyliberalistisk politikk, der økonomisk vekst er et sentralt premiss. Som universitet betyr det at all den forskningen og utspillene som kritiserer det økonomisk-politiske grunnlaget, der hver løsning er industriell, er veldig sentralt. Det finner jeg ikke noe om i talene deres, utfordret Tjora.

Bjørn K. Haugland svarte at vi trenger universiteter som er modige og som utfordrer.

- Det er ingenting som sier at de parameterne vi har målt verden på i fortida, er de vi skal bruke framover. For eksempel er kanskje ikke GDP den mest effektive måten å måle hvor godt og lykkelig et samfunn er. At universitetene drar opp denne debatten trengs, sa han.

GDP er den engelske benevnelsen på bruttonasjonalprodukt.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Fakta

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er en rekke mål for

  • 1. Utrydde all fattigdom.
  • 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, ernæring og fremme bærekraftig landbruk.
  • 3. Arbeid for god helse for alle.
  • 4. Kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.
  • 5. Likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter.
  • 6. Rent vann og gode sanitærforhold for alle.
  • 7. Bærekraftig energi som enhver har råd til.
  • 8. Varig og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
  • 9. Robust infrastruktur, innovasjon og bærekraftig industrialisering.
  • 10. Redusert ulikhet i og mellom land.
  • 11. Skape sterke og trygge bysamfunn.
  • 12. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.
  • 13. Stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene av endringene.
  • 14. Bruke hav og marine ressurser på en bærekraftig måte.
  • 15. Fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer samt sikre en bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet og motarbeide ørkenspredning og erosjon.
  • 16. Fremme velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.
  • 17. Styrke mekanismene for oppnåelse av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.
  • Kilde: Store norske leksikon
Bjørn K. Haugland
Fakta

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er en rekke mål for

  • 1. Utrydde all fattigdom.
  • 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, ernæring og fremme bærekraftig landbruk.
  • 3. Arbeid for god helse for alle.
  • 4. Kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.
  • 5. Likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter.
  • 6. Rent vann og gode sanitærforhold for alle.
  • 7. Bærekraftig energi som enhver har råd til.
  • 8. Varig og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
  • 9. Robust infrastruktur, innovasjon og bærekraftig industrialisering.
  • 10. Redusert ulikhet i og mellom land.
  • 11. Skape sterke og trygge bysamfunn.
  • 12. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.
  • 13. Stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene av endringene.
  • 14. Bruke hav og marine ressurser på en bærekraftig måte.
  • 15. Fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer samt sikre en bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet og motarbeide ørkenspredning og erosjon.
  • 16. Fremme velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.
  • 17. Styrke mekanismene for oppnåelse av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.
  • Kilde: Store norske leksikon
Bjørn K. Haugland