«Det føles som om vi har fått en kontorsjef fra helvete»

- Kan noen snarest få gjort noe med begrunnelsesknappen i Inspera, ber Margrethe C. Stang.

- Begrunnelsesknappen er ei maskin som gjør studenten til en dårligere student og meg til en dårligere lærer, slår Stang fast.
Publisert

Mye av det som har med digital eksamen å gjøre går nå gjennom det digitale eksamenssystemet til Inspera. Der er det innført en knapp for begrunnelse. Studenter trykker enkelt og greit på knappen hvis de ønsker å få en begrunnelse på hvorfor eksamenskarakteren ble slik den ble. 

I den andre enden sitter faglærer Margrethe C. Stang og mottar e-poster med varsel om at studenter vil ha begrunnelse. I utgangspunktet er Stang positiv til å gi studenter dette. Men nå er det flere ting som gjør at hun har fått et heller problematisk forhold til eksamensverktøyet.

- NTNU burde ha fått Inspera til å formulere seg på en hyggeligere måte når vi får disse henvendelsene. Først kommer e-posten med beskjed om at studenten skal ha en begrunnelse. Den kan komme når som helst, også i juleferien vår. Så får vi ei streng purring allerede dagen etter om at begrunnelse skal gis uten unødig opphold, forklarer førsteamanuensen ved Institutt for kunst- og medievitenskap.

- Dårligere læringsutbytte

Stang forteller at hun har kolleger som har slitt på fritida for å få gitt studenter begrunnelse og at flere av dem forbinder Inspera med noe utrivelig.

- Under lunsjen sier vi at vi må slutte å snakke om Inspera, nå skal vi ha det hyggelig. Det føles som om vi har fått en kontorsjef fra helvete. Dette går automatisk, men det må være mulig å gjøre det på en bedre og hyggeligere måte, sier hun.

Stang understreker at hun gjerne gir studentene en begrunnelse, men foretrekker at den er muntlig. Studentene kan komme innom kontoret hennes. Da kan det falle noen tårer, det kan bli en samtale om lese- og skrivevansker, eller hvordan en student kan forbedre karakteren siden hun er så interessert i emnet. Er studentene utenbys, tar Stang en telefon til dem.

Dessuten synes hun studentene som ber om en begrunnelse bør vise at de har lest sensurveiledningen, som det er lagt mye arbeid i, og skriver noen linjer om hvorfor de likevel ønsker begrunnelse. Da får de reflektert over karakteren.

- Begrunnelsesknappen er ei maskin som gjør studenten til en dårligere student og meg til en dårligere lærer. Jeg har full respekt for at den løser et administrativt problem, men dette må ikke skje på bekostning av god læring, sier hun til Universitetsavisa.

Tvinger fram skriftlig begrunnelse

Et annet moment hun trekker fram, er at knappen gjør at hun er nødt til å svare skriftlig. Før var det slik at folk i administrasjonen tok kontakt om at det var kommet et ønske om begrunnelse. Nå popper e-posten inn med et svarfelt. Hun svarer og begrunnelsen går rett til studenten.

- Jeg har skrevet i svaret at jeg foretrekker å ta denne begrunnelsen muntlig. Men som sensor ved et annet institutt, fikk jeg streng beskjed om å svare skriftlig. Systemet slik det er nå legger opp til kun skriftlig begrunnelse, sier hun.

Ifølge Stang blir faglærerne dermed nødt til å sende ferdigtygde standardformuleringer, som egentlig ingen har særlig læringsutbytte av.

- Det er betenkelig at et slikt system griper inn i måten vi underviser på. Skal vi i stedet bruke muntlig eksamen oftere for å komme oss unna systemet, eller lage en annen type oppgaver som passer Inspera? Dette ønsker jeg å få en diskusjon om og høre hva andres erfaringer er, sier hun.

Og avslutter med følgende spørsmål:

- Overalt er henvendelser fra bedrifter høflige, mens Inspera bjeffer til meg. Kan ikke NTNU holde seg med programvare som er mer hyggelig?

LES OGSÅ: Vil ha slutt på personlig oppmøte under eksamen

LES OGSÅ: Hvem som får A i et emne bør gjøres kjent

Evaluering underveis

Annikken Løe, som leder Avdeling for studieadministrasjon ved NTNU, forteller at de i begynnelsen av mars skal ha på plass ei evaluering av den første fasen for innføring av den nye løsninga for begrunnelse og klage.

- Innholdet i varslene fra eksamensverktøyet er da noe vi vil vurdere. Tekstene er noe det er mulig å endre på, opplyser hun.

Løe viser til universitets- og høyskoleloven paragraf 5-3, som gir studentene rett til en begrunnelse. Derfor mener hun at NTNU ikke kan kreve dokumentasjon på hvorfor studenten ønsker dette. StudentWeb, som er løsninga hvor studentene får karakter og kan be om begrunnelse, er ei nasjonal løsning for hele sektoren. Ifølge Løe kan det være aktuelt å se på hvilken informasjon studentene får i tilknytning til begrunnelsesknappen.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Fakultetene bestemmer 

- Automatiserte begrunnelser skal som hovedregel gis skriftlig, fastslår Løe.

Samtidig viser hun igjen til lovparagrafen ovenfor, som gjør det mulig for institusjonen å bestemme om begrunnelse skal gis skriftlig eller muntlig. Ved NTNU er det opp til fakultetene å bestemme dette. Faglærer/ sensor har trolig, ifølge Løe, mulighet til å gi begrunnelse på den formen hun foretrekker ved de fleste fakultetene.

- Vi ønsker å fremme best mulig læringsutbytte og vil se på hvordan vi enda bedre kan legge til rette for muntlig begrunnelse for de fagmiljøene som ønsker dette, opplyser hun.

Ifølge Løe er den digitale løsninga tidsbesparende. Hun ser at denne knappen sannsynligvis kan bidra til at antallet begrunnelser øker. At flere får begrunnelse, bør bidra til økt læringsutbytte, mener hun.

- Evalueringa vi er i gang med nå, vil identifisere om det er tiltak som kan treffes for å finne en god balanse mellom muntlige og skriftlige begrunnelser. Samtidig skjer det utvikling i eksamensverktøyene, som vil forenkle sensors jobb med å gi studentene tilbakemeldinger, sier Annikken Løe.

Lederen av Avdeling for studieadministrasjon sier de gjerne vil ha innspill fra ansatte og studenter. De vil følge opp et utvalg av emner som har vært del av denne første fasen, slik at de kan få tilbakemeldinger. De kan også ta imot synspunkter på digitalseksamen@sa.ntnu.no

LES OGSÅ: NTNU bryter sensurfristloven