- En ny vitenfestival må satse på de unge

Reidar Andersen vil at NTNU går for en årlig vitenfestival. Forutsatt at fotfolket vil.

Om en ny kunnskapsfestival skal lykkes, må man få de unge i tale, poengterer Reidar Andersen.
Publisert Sist oppdatert

NTNU har arrangert to bredt anlagte vitenfestivaler, hvor av den første var Starmus i 2017. Dette var et etablert foretagende, som NTNU fikk «låne» ved den anledningen. Festivalen dro en rekke internasjonale størrelser: 11 nobelprisvinnere, 10 astronauter og 46 stjerner, som festivalen selv reklamerte med. Den største kjendisen av dem alle, Stephen Hawking, måtte imidlertid melde avbud i siste øyeblikk, fordi han var blitt for redusert til å kunne reise.

NTNU var bare sånn passe fornøyd, og man bestemte seg for at Starmus-konseptet ikke fristet til gjentakelse.

LES OGSÅ: Starmus får arvaker

Delvis mislykket

To år senere, i 2019, arrangerte NTNU vitenfestival på egen kjøl. Big Challenge tok utfordringen, med et format ikke ulikt Starmus, med flere internasjonale kjendiser på programmet, toppet av Edward Snowden med på link fra Moskva. Donna Zuckerberg, Stephen Fry, og nasjonale kjendiser som Thoma Selzer som konferansier, var blant dem som toppet laget.

På kveldene lagde Patti Smith og Robert Plant stor stemning på konsertarenaen som ble lagd for anledningen på Solsiden.

Likevel konkluderte man med at festivalen var delvis mislykket.

Årsak: Halvtomme saler.

Etter festivalen, og etter å ha erkjent at dette gikk ikke som man trodde og håpte, nedsatte prorektor for forskning og formidling, Bjarne Foss, en gruppe som fikk i oppdrag å undersøke mulighetene for å forsøke en tredje gang. Museumsdirektør Reidar Andersen fikk i oppdrag å lede gruppens arbeid.

LES OGSÅ: Se bildene fra første dag

Tid, arena, pris

I denne kronikken legger Andersen fram resultatet. Man har kommet til at ja, NTNU bør satse igjen. Ikke bare det: Man bør arrangere vitenfestival hvert år. I høst blir det ingen festival, men deretter ønsker Andersen seg et årlig arrangement.

- Andersen: Hva er det som gjør at dere tror denne versjonen skal få til det forrige festival ikke klarte – å fylle salene?

- Tre forhold: Tidspunkt, valg av arenaer, og prissetting. Big Challenge ble lagt til juni, mens elever på videregående og i ungdomsskolene leste til eksamen. Det var helt feil. Vi vil legge den til september, under Forskningsdagene. Og vi vil ta hensyn til at folk er på jobb, og legge langt flere arrangement til ettermiddag/kveld, sier han.

Ifølge Andersen tror gruppen at å sentrere det meste til Olavshallen ikke var heldig. De vil spre arrangementene mer ut. De vil differensiere mer og ta hensyn til at de henvender seg til ulike grupper av besøkende.

- Vi har som langsiktig mål å kopiere Cambridge Science Festival, hvor vi benytter scener, auditorier, litteraturhus og puber i alle tre campusbyer, og fyller disse med interessante foredrag, demonstrasjoner og debatter ved å bruke de tre regionenes ulike fagmiljø, sier han.

LES OGSÅ: Slik var Big Challenge-budsjettet

Skoleungdom

- Så hva blir suksesskriteriet for om dere får til en ny festival?

- Ett ord: Skoleungdom. Vi vil lage et opplegg for elever på videregående og i ungdomsskolene i hele regionen. Får vi dem med, så går dette veien, sier Andersen.

For å få til det må man være svært tidlig ute – nærmere bestemt må man sende ut meldinger til skolene innen oktober i år om at det til vinteren 2021 kommer en oversikt over program som skolene kan få tilgang til i september 2021.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Spleiselag

En slik årlig festival er tenkt som et spleiselag, hvor kommune, fylke og lokalt og regionalt næringsliv deltar. For NTNUs del beregner gruppen den årlige prislappen til å bli på om lag 7 millioner kroner. For at dette skal bli noe man velger å satse på, er det nødvendig at man har hele universitetet med på laget. Derfor inviterer Andersen seg ut på fakultetene og instituttene i de kommende ukene for å sjekke stemningen, primært hos instituttledere rundt om på bruket.

- Om ikke grunnfjellet er med, er ikke dette noe å satse på. Da vil det være bedre å avstå, slår Reidar Andersen fast.

Selv etterlater han imidlertid ingen tvil om at han mener årlig kunnskapsfestival er en meget god ide.

- Jeg tror en slik festival er noe som vil tjene både universitetet og byene og regionene.

LES OGSÅ: - Ein festival for folk flest?