NTNUs fakulteter har 571 millioner på bok

Ulikhetene mellom fakultetenes sparekontoer er store. Mens Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap har 145 millioner på bok, har Fakultet for arkitektur og design 20 millioner.
Marit Reitan er dekan ved SU-fakultetet, som i 2020 har den største sparekontoen ved NTNU. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Marit Reitan er dekan ved SU-fakultetet, som i 2020 har den største sparekontoen ved NTNU. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Fakultetene ved NTNU kan selv bestemme om de vil sette av penger på budsjettet til senere bruk. Og det gjør de - i ulik grad.

– De har fullmakter til å styre og sette av penger innenfor rammen de har fått tildelt av NTNUs styre, sier Ingrid Volden, fungerende leder for avdeling for virksomhetsstyring ved NTNU.

Fakultetene kan bruke pengene fritt.

– Men de er bundet av styringssignaler fra KD og andre departement, NTNUs styre og andre føringer gjennom lover og retningslinjer, sier Volden.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Store forskjeller

Det er Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) som har størst formue. Ved starten av dette året hadde SU 145 millioner kroner.

I den andre enden av skalaen befinner Vitenskapsmuseet, Fakultet for arkitektur og design og Det humanistiske fakultet seg, med henholdsvis 8,7 millioner, 19,9 millioner og 20,9 millioner kroner på bok.

– Hva kommer de store forskjellene av?

– Forskjellen mellom fakultetene er sammensatt. Det handler om strategiske prioriteringer, iverksetting av prosjekter og tiltak som det tar tid å realisere, og økonomisk resultat av bidrags- og oppdragsaktivitet, sier Volden.

Skal bruke av sparekontoen

SU-dekan Marit Reitan sier at fakultetet skal ha et avsetningsnivå på 5 prosent av bevilgningsrammen i 2024. Omtrent en tredjedel av beløpet på 145 millioner er bundet opp i øremerkede bevilgninger til prosjekter innenfor lærerutdanningen og annen etter- og videreutdanning, opplyser Reitan.

Ifølge Reitan har de andre instituttene ved SU samlet sett ubrukte bevilgninger på cirka 8,7 prosent.

– Vi jobber mot å ha et avsetningsnivå på 5 prosent av bevilgningsrammen i 2024. Det er i tråd med anbefalingene. Det innebærer at vi skal fortsette å bygge ned de ubrukte bevilgningene våre noe, særlig innenfor lærerutdanningen. Vi tror ikke at ubrukte bevilgninger vil være et problem ved utgangen av langtidsperioden, sier Reitan.

Et langtidsbudsjett utarbeides for de neste fire årene.

Bruker 44 av de 145 millionene i år

Bare i 2020 kommer SU til å bruke 44 millioner av sine oppsparte midler.

– Mye av denne ekstraordinære ressursbruken er knyttet til finansiering av femårig master innenfor lærerutdanningen, der vi ikke får bevilgning fra Kunnskapsdepartementet før 2021 og der vi derfor må forskuttere bevilgningen. En annen grunn er at vi har forskuttert tildelinger til RSO- og postdok-stillinger, som gjør at utgiften til dette er ekstraordinær i 2020, sier Reitan.

– Innebærer det at dere har så mye avsatte midler en større frihet for dere?

– Det innebærer først og fremst at vi har midler til å finansiere oppstarten av den nye masterutdanningen på Institutt for lærerutdanning selv om bevilgningen ennå ikke har kommet fra Kunnskapsdepartementet, sier Reitan.

Fakultetene har ansvaret

NTNUs styre beslutter fordelingen av årets ramme til det enkelte fakultet. Så har fakultetene ansvar for forsvarlig økonomisk drift innenfor rammen, både på kort og lang sikt.

Langtidsbudsjetter utarbeides for de neste fire årene. Fakultetet kan også beslutte å ha økonomiske reserver både i budsjettåret og i langtidsperioden.

– Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og samspill med bevilgningsfinansiert aktivitet skaper økonomiske muligheter, men det gir også økonomisk risiko som de enkelte fakultetene må håndtere. Satsning på infrastruktur kan også gi et ønske om å bygge opp avsetning over en periode, i tråd med enhetens strategiske satsninger, sier Volden.

Ved inngangen av 2020 hadde fakultetene til sammen 571 millioner kroner i oppsparte midler.

Har dere en formening om hvor mye oppsparte midler et fakultet ideelt sett bør ha?

– Fakultetene skal ha oppsparte midler til å håndtere sine strategiske satsninger og uforutsette utgifter, og vi har en dialog med alle fakultetene årlig om hvor nivået bør være, sier Volden.

Vil se på fellesskapets behov

Dialogen tar utgangspunkt i det samlede avsetningsnivået for hele NTNU, og den økonomiske oppfølgingen for hvert fakultet, forteller hun.

– Det er satt et tak for hvor stor avsetningen på et fakultet bør være; opptil 12 prosent av årets budsjetterte bevilgning, eksklusiv strategi- og omstillingsmidler. I spesielle tilfeller kan dette avvikes etter avtale, sier Volden.

– Det er store forskjeller mellom fakultetene - kan man se for seg at fakulteter med mye oppsparte midler må gi fra seg noe til fellesskapet?

– Fakultetenes rammer besluttes av styret i den årlige budsjettprosessen, og også hvordan fellesskapets behov skal dekkes. Hvis avsetningsnivået for et fakultet er høyere enn fastsatt nivå, vil det være en dialog med det aktuelle fakultetet. Dialogen vil ta utgangspunkt i fakultetets behov i henhold til strategiske satsninger, sier Volden.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Økte satsninger

Oppsparte midler kan også ha sammenheng med økte satsninger.

– For eksempel har Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) fått tilført nye studieplasser og økte ressurser til IKT-utdanning. Det tar tid å bygge opp fagmiljø og økt undervisningskapasitet, og det kan i en periode medføre økte avsetninger, sier hun.

IE har 129 millioner på sparekontoen ved inngangen til 2020.

Statlige universiteter og høgskoler har langt mer vidtgående fullmakter enn andre statlige virksomheter til å bygge opp økonomiske reserver i form av avsetninger.

– Dette skal gi virksomhetene et strategisk handlingsrom til å planlegge langsiktig og selv prioritere aktiviteter og områder de vil satse på, sier Volden.

Så mye har fakultetene oppspart ved inngangen til 2020
  • Vitenskapsmuseet: 8,5 millioner
  • Fakultet for økonomi: 61,1 millioner
  • Fakultet for arkitektur og design: 19,9 millioner
  • Det humanistiske fakultet: 20,9 millioner
  • Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk: 129 millioner
  • Fakultet for ingeniørvitenskap: 95,5 millioner
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap: 72,9 millioner
  • Fakultet for naturvitenskap: 18,4 millioner
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap: 145 millioner
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Et virus skal ikke stoppe meg!

To ganger i året går Klovneløpet av stabelen i studentbyen Trondheim. På grunn av koronaviruset gjennomføres vårens etappe med én mann – og ikke i Trondheim.

Kommentar:

Åpne landskap post covid-19

Det skal bli interessant å følge NTNU-ledelsens kamp for å tvinge ansatte med cellekontor ut i åpne landskap til høsten. Pleksiglassprodusentene kan gå gode tider i møte.

Forskningsleder går av etter konflikt med EU

Professor Mauro Ferrari går av som leder for Det europeiske forskningsrådet (ERC) i frustrasjon over måten koronapandemien håndteres på i EU. Men han var allerede bedt om å trekke seg.

Doktorkandidat overlevar på under 3000 kroner i månaden

Når han har betalt husleiga, har doktorkandidat Seid Mussa Ahmed 2648 kroner igjen å leva av. Statsråd Henrik Asheim vil no ta opp situasjonen til internasjonale studentar.