Universitets- og høgskolerådet har bedt om anslag på hvor store utgifter NTNU får ved at stipendiater og postdoktorer blir forsinket i sitt arbeid.
- UHR vil nok ta dette opp med Kunnskapsdepartementet. Det er snakk om betydelige midler. Vi vurderer å utsette oppstart av nye stipendiatstillinger hvis dette varer, sa rektor Anne Borg på NTNUs styremøte torsdag.
Prorektor Bjarne Foss utdyper overfor UA:
- Koronasituasjonen vil føre til ekstra kostnader for NTNU. Dersom vi ikke får kompensert for dette, vil vi måtte finne inndekning. Det kan bety at NTNU utlyser noen færre stipendiatstillinger i en begrenset periode, skriver han i en e-post.
Universitetet anslår at de kan få en ekstrautgift på 100 millioner kroner som følge av koronatiltakene. Anslaget er svært usikkert og økonomisjef Frank Arntsen varslet en grundigere gjennomgang av økonomien på styremøtet i juni. Foreløpig er det lite som tyder på at Kunnskapsdepartementet vil trø til:
- Vi har ikke fått noen tydelige signaler om at vi blir kompensert for ekstrautgifter. Mitt inntrykk er heller at vi ikke står først i køen. Per i dag er jeg ikke spesielt optimistisk, sa rektor Anne Borg.
Vararepresentant Adrian Heyerdahl ville vite om disse ekstrautgiftene er noe instituttene belastes lokalt, eller om NTNU sentralt vil kompensere for utgiftene.
- Visse lab-tunge institutter må trolige øke bruken av studentassister og det blir lengre dager på faglærere. Dette kan også føre til økte utgifter for institutter som ikke har verdens beste økonomi fra før, sa han.
Frank Arntsen opplyste at NTNU har et system for å registrere ekstrakostnader. Hovedprinsippet er rammefinansiering, og at utgiftene må dekkes der de oppstår.
- Situasjonen er spesiell, vi avventer om det er urimelige konsekvenser ved ulike deler av NTNU, men det er for tidlig å konkludere. Vi har ingen skjult pengesekk, sa han.
Heyerdahl foreslo at det bør opprettes en felles pott som enhetene kan søke på hvis de går på en smell.
- De flinkeste blir straffet
Tim Torvatn mente det var mange paradokser knyttet til at enkelte institutter får økte utgifter.
- Vi må håndtere dette på en måte slik at det ikke er dem som har vært flinkest til å oppfylle NTNUs strategi, som får størst kostnader. Hvis ikke blir det problemer med å motivere folk seinere, sa han.
Torvatn pekte på utgiftene knyttet til å hente hjem studenter. De er størst hos dem som har vært flinkest til å oppnå mål om studentutveksling. Videre har utgifter ved avlysning av internasjonale arrangementer rammet mest dem som har vært gode på internasjonalisering.
NTNU fester nå lit til at nye varslede studentplasser vil bøte noe på situasjonen. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim varslet denne uka om at de vil øke antallet studieplasser nasjonalt med 4000.
- Å få nye studieplasser, er utrolig viktig. Det er vår viktigste finansieringskilde, sa Frank Arntsen til NTNUs styremedlemmer.
