Pandemien kan løfte NTNU på Times Higher Education-rangeringen

Det avdekkes stadig nye konsekvenser knyttet til korona-pandemien, og nå har også de tallknusende hodene i Times Higher Education gjort seg noen tanker om hva pandemien vil bety for deres rangering av institusjoner innen høyere utdanning.

I en artikkel skriver de at det knytter seg stor usikkerhet til hvordan for eksempel publisering, sitering og inntekter vil endre seg som følge pandemien. Men det som virker nokså tydelig er at pandemien vil gi utslag i omdømme-dataene i neste års ranking.

- Universiteter som klarer å fortsette forskningsprosjektene vil oppleve økt synlighet, og det vil også de som jobber med ting knyttet til pandemien, skriver de.

Og med tanke på at omdømme står for 15 prosent av den totale vurderingen i en rangering hvor hver minste desimal kan utgjøre flere hundre plasser vil dette kunne bety litt for universiteter som får oppmerksomhet for å for eksempel utvikle nye testmetoder, slik NTNU har gjort.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Kommunikatørene med korona-stab

- Gjennom arbeidet med koronatesten viser NTNU at vi gjør en forskjell fordi vi besitter kunnskap og kompetanse som vi tar i bruk på nye og innovative måter. Denne kunnskapen går rett i kjernen av det NTNU står for, og det er viktig å vise frem, sier Siv Anniken Røv, kommunikasjonssjef ved NTNU og legger til:

- Koronaarbeidet er helt klart en god sak for NTNU, og det har vel aldri vært mer på sin plass med visjonen «Kunnskap for en bedre verden». 

For å samle tråder og få ut informasjon til aktuelle mediehus satte NTNU ned en egen gruppe rett over påske.

- Det ligger mye godt stoff i koronaarbeidet, som er et veldig godt case for forskningsformidling. Det svarer raskt på en akutt samfunnsutfordring, det viser viktigheten av grunnleggende forskning hvor anvendelsen ikke er gitt på forhånd og det viser potensialet i tverrfaglig forskning.

Røv mener det var helt nødvendig å etablere et eget team som kan koordinere informasjon, mediehenvendelser og produksjon av stoff raskt.

- Uten denne koordineringen hadde vi antagelig ikke hatt verken oversikt eller gjennomslag i media for våre historier.

Tør ikke spå framtiden

- Dette blir veldig spekulativt, men... Den rangeringen der er veldig sensitiv. De aller fleste er enige om hvem som hører hjemme på topp 20, og det endrer seg lite fra år til år, men lengre ned på listen er det hele tiden store endringer i plassering uten at endringene i score er så store, sier Henrik Karlstrøm.

Han er bibliometiker ved NTNU Universitetsbiblioteket og har god kjennskap til hvordan universitene måles på de forskjellige rangeringene.

- En må huske at omdømme-undersøkelsen ikke er en medieundersøkelse. Det er et ekspertpanel som vurderer institusjonen ut ifra hva de vet om dem. I hvor stor grad gode korona-relaterte nyheter fra NTNU vil ha noe å si for vårt omdømme i slike undersøkelser tør jeg ikke mene noe om, men generelt er jo NTNU veldig ukjent ute i den store verden, sier han og påpeker at ikke all PR nødvendigvis er god PR.

- Universitetet i Washington har jo en modell for antall dødsfall knyttet til pandemien som myndighetene bruker. Den får mye kritikk ettersom anslagene er alt for lave hver gang, men får jo også mye medieoppmerksomhet. Men er det bra eller dårlig i denne sammenhengen?

Karlstrøm tror heller ikke publiseringspoeng som følge av forskning på pandemien vil føre til de helt store endringene. Det som derimot kan slå ut er at det blir færre utenlandske studenter, samt tapte inntekter, som følge av pandemien.

- Spesielt universitetene i Storbritannia og USA er veldig avhengige av utenlandske studenter, så for dem kan nok dette slå ut negativt, sier han.