«Vi ønsker da vel å ha studentene her, eller?»

Vi utfordret ansatte til å stille spørsmål til NTNU-ledelsen før fredagens allmøte. De hadde mye på hjertet.
Campusene er stort sett tømt for studenter og ansatte, som for eksempel i Elektrobygget. Mange er usikre på hvordan høsten blir.  
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Campusene er stort sett tømt for studenter og ansatte, som for eksempel i Elektrobygget. Mange er usikre på hvordan høsten blir.   Foto: Solveig Mikkelsen

Fredag inviterer NTNUs ledelse de ansatte til et allmøte om koronasituasjonen. De blir oppmuntret til å sende inn spørsmål på forhånd eller underveis i møtet. UA ba ti ansatte om å si hvilke spørsmål de kan tenke seg å stille til rektor Anne Borg eller andre i ledelsen. Åtte tok opp hansken. Her er deres kommentarer og spørsmål:

Annepetra Røkke Jenssen

Annepetra Røkke Jenssen er førstelektor ved Institutt for lærerutdanning. 
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Annepetra Røkke Jenssen er førstelektor ved Institutt for lærerutdanning.  Foto: Solveig Mikkelsen

«Jeg ble betenkt når jeg leste intervjuet med Berit Kjeldstad i Adressa i forrige uke. Først og fremst fordi det ikke virket som hun så for seg flere undervisningsformer enn forelesning og gruppearbeid…

(Trist om det er sant. Det er jo mulig at hun var feilsitert, jeg håper inderlig at hun ble feilsitert).

Men: Hvorfor gå så hardt ut; som at det ikke er nødvendig å flytte til Trondheim?

Spørsmål: Vi ønsker da vel å ha studentene her, eller?

Å stenge er en ting, men å åpne krever nært lederskap, kunnskap om fagene, de som underviser og studentene

Vær vennlig å overlat åpning til hvert enkelt institutt, studentene forholder seg i stor grad til sitt studium

Hovedspørsmål:

Er det mulig at hvert enkelt institutt får ansvar for åpning?»

Anne Grytbakk

Anne Grytbakk er universitetslektor ved Institutt for sosialt arbeid. 
        
            (Foto: NTNU)

Anne Grytbakk er universitetslektor ved Institutt for sosialt arbeid.  Foto: NTNU

«Etter to måneder med hjemmekontor som for min del betyr å arbeide digitalt med en liten bærbar pc og gjerne sittende ved kjøkkenbordet eller i sofaen, gikk det bra for egen del fram til etter påska.

Da ble det med ett veldig ensomt, jeg ble ukonsentrert, teams-møtene med kolleger ble færre og studentene mer urolige for høsten og det at de skal ut i praksis. Jeg erfarte at kommunikasjon gjennom kunngjøringer på Blackboard ble misforstått og at noen studenter ble urolige, irriterte og spredde misnøye til oss ansatte og medstudenter. Det ble ikke hyggelig.

Så ideen om at det digitale universitetet funker godt, er vel ikke helt sant? Vi som utdanner folk til kommunikasjon med mennesker i sosialfagene skal så absolutt også kunne gjøre det i det digitale. Men digital kommunikasjon og undervisning er noe helt annet enn å møte folk, en til en eller i små og store grupper og ansikt til ansikt. Det oppstår fort misforståelser og dynamikken er annerledes. Møter blir effektive sier noen, men jeg må si at teamsmøter med opptil 20 stk fungerer for avklaringer, men ikke så godt for analyse, diskusjoner, tilbakemeldinger og faglig utvikling etc.

Så om de digitale systemer stort sett virker ved NTNU, så savner jeg debatt om de digitale løsninger vi må bruke, hva er positive/negative effekter med den nye hverdagen. Hvor utrustet var vi for å ta i bruk de digitale løsninger som finnes da vi ble sendt hjem fra campus? Å være kritisk og bli utslitt av å sitte stand by ved en pc, er ikke det NTNU vil høre kanskje?

Spørsmål: Jeg etterlyser alternativ – har rektor tenkt om det finnes alternative møtesteder, det finnes en verden der ute? Er alternativet enten campus og tilnærmet «vanlig drift» eller digitale løsninger?

Hva mister vi, hvordan takler ansatte og studenter å sitte så mye alene. Ikke alle har eget kontor med god stol og flere skjermer. Hvordan går det med nakker, skuldre og den psykiske helsa? Jeg fornemmer en slitenhet blant folk, kanskje har det vært for lite oppfølging og informasjon. Jeg syns det har vært god støtte å få i administrasjon og hos orakeltjenesten.  Alle har hatt nok med sitt men skal vi fortsette slik lenge må vi kvikkes opp litt for å holde arbeidslyst og kreativitet oppe. 

Spørsmål: Er det riktig å fortsette som før, bare digitalt ved et universitet når alt annet er annerledes og spesielt? Hvorfor ikke se med koronabriller på NTNU også?

Spørsmål: Kan NTNU se muligheten for at faglig ansatte toner ned forskningsvirksomheten framover, for å sette inn nok lærerkrefter til å møte studenter i mindre grupper og med alternative undervisningsformer. Walk and talk er noe nytt men hvorfor ikke?»

Arve Hjelseth

Arve Hjelseth er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. 
        
            (Foto: Elin Iversen/NTNU)

Arve Hjelseth er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.  Foto: Elin Iversen/NTNU

«Alle skjønner at høsten, og trolig også våren, vil bli annerledes enn i en normalsituasjon. Det blir ikke mulighet til å sitte tett sammen i auditorier, og arealsituasjonen gjør at en god del undervisning vil måtte foregå på andre måter enn normalt.

Spørsmål: Er ledelsen enig i at dette er en ugunstig unntakssituasjon som vi jobber for å gjøre det beste ut av, eller mener ledelsen snarere at unntakstilstanden viser at ingenting kan eller bør bli som før, heller ikke etter at restriksjonene er opphevet?

Spørsmål:  Kan ledelsen bekrefte at den i lys av corona-erfaringene har skrinlagt planene om aktivitetsbaserte arealer/kontorlandskap i forbindelse med alle nybygg, og innser at enekontorer til flest mulig er godt smittevern?»

Helge Holden

Helge Holden er professor ved Institutt for matematiske fag. 
        
            (Foto: Mari Rian Hanger)

Helge Holden er professor ved Institutt for matematiske fag.  Foto: Mari Rian Hanger

«Spørsmål: Ble det noen gang vurdert å la noen av de mindre eksamener, f.eks. muntlige eksamener, med få kandidater gå som vanlig dette semesteret?

Spørsmål: Om det blir video-undervisning til høsten, vil NTNU vurdere å iverksette tiltak slik at eksamen mest mulig kan gå på tradisjonelt vis neste semester?

Spørsmål: Hvordan vil man i etterkant vurdere hvordan de tiltakene som ble iverksatt funksjonerte? Hvilke var nødvendige, hvilke kunne man gjort annerledes?»

Margrethe C. Stang

Margrethe C. Stang er førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap. 
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Margrethe C. Stang er førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap.  Foto: Solveig Mikkelsen

«Om jeg skulle spørre rektor Anne Borg om noe, tror jeg at jeg ville formulert noe slik:

NTNU er landets største universitet, med alle de fordeler og ulemper det medfører. Vi er sannsynligvis også den mest toppstyrte organisasjonen i UHR-Norge. Som ansatt opplever jeg nå i koronatiden at avstanden fra topp til bunn i organisasjonen vår virker enda større enn vanlig, og at de rigide strukturene gjør oss treigere og tyngre enn våre søsterorganisasjoner. Jeg lurer på om hun opplever det samme, og om hun mener at det er tilstrekkelig fleksibilitet bygget inn i strukturene våre til å takle situasjoner som den vi er i nå?

Spørsmål: Hvordan fanger ledelsen opp ønsker, behov og innspill til løsninger i en så stor og mangfoldig organisasjon? De (Borg og Munkeby) skriver på Innsida at planleggingen er i gang, men får vi helt vanlige ansatte være med på planleggingen?»

Petter Andreas Bergh

Petter Andreas Bergh er professor og nestleder ved Institutt for matematiske fag. 
        
            (Foto: Privat)

Petter Andreas Bergh er professor og nestleder ved Institutt for matematiske fag.  Foto: Privat

«Jeg kan kanskje komme med et innspill om en av sakene som opptar oss på instituttet, nemlig førsteårsstudentene som begynner på NTNU til høsten. 

Innspill: Vi møter svært mange av disse i våre store grunnkurs: i TMA4100 Matematikk 1 kommer det omtrent 1850 ferske sivilingeniørstudenter, mens i våre begynnerkurs på realfagsstudiet venter vi over 200 nykommere. Altså kommer vi til å møte over 2000 av NTNUs nye studenter nå til høsten. Det mange lurer på nå er i hvilken grad undervisningen skal foregå digitalt. Vi ser det som svært viktig at førsteårsstudenter får møte fysisk både hverandre og faglærere, for å få en god start som studenter ved NTNU.»

Ine Wigernæs

Ine Wigernæs er førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap. 
        
            (Foto: Privat)

Ine Wigernæs er førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap.  Foto: Privat

«Jeg lurer litt på hva slags kommunikasjonstanker ledelsen har hatt i starten – underveis - og nå - med tanke på ansatte og studenter?

Bakteppet mitt for å spørre, er at hele nasjonen nesten hver dag siden 12.mars ser 2-5 statsråder og de fleste helsetopper på direktesendt pressekonferanse. De står snorrett og møter «landet» for å svare på spørsmål som både er gode, dumme, og til dels umulige å besvare klart, men hensikten er kanskje å skape samstemthet, ro, trygghet og å være synlige.

Spesielt Bent Høie har ved ulike anledninger snakket opp hele grupper som frisører, ungdommen (mest delte tale i norske aviser på leeeenge) lungesyke, gamle, sykepleiere etc etc etc. Det ryktes at de dermed føler seg veldig sett.

Spørsmål: Det hadde vært artig om de sa litt om tankene de har om å dele informasjon, vise kortene sine – vise hva slags dilemmaer de står i?»

Les alle UAs saker om koronaviruset her.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Ewa Morsund

Ewa Morsund er stipendiat ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap og medlem i NTNUs styre. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

Ewa Morsund er stipendiat ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap og medlem i NTNUs styre.  Foto: Helene Mariussen

«Ledelsen ved NTNU må ta avgjørelser fortløpende og jeg mener rektor og administrasjonen fortjener enorm ros for måten de har taklet denne uforutsigbare situasjonen på.

Da rektor uttalte at vi må forberede oss på en digital høst, var det ikke mangel på frustrasjon i kommentarfeltene. Det har vært ulik praksis blant universitetene og høyskolene og det er vanskelig å forstå at vi kan ta utepils og snart dra på kino, men ikke sitte alene på cellekontorene våre og jobbe. Er det en ting vi trenger mer i denne tiden, så er det en form for forutsigbarhet og forståelse av hva som vil bli den nye normalen for både ansatte og studenter. Forskere må så fort som mulig få tilgang til arbeidsplassene sine. Nå har det gått store ressurser satt til undervisning, noe som er både riktig og viktig, men jeg frykter også for nedprioriteringen forskningen har fått i denne perioden. Som stipendiat bekymrer meg mye for de midlertidige ansatte som blir ekstra presset på tiden med korte kontrakter. Det er utfordrende å gjøre forskning når forholdene på hjemmekontoret er vanskelige og konsentrasjon er ditt viktigste arbeidsverktøy.

I rådene fra regjeringen heter det at «Arbeidsgivere bør sikre at de ansatte kan holde en avstand på minst én meter i hele arbeidstiden. I områder av landet der de ansatte er avhengig av å bruke offentlig transport, oppfordres arbeidsgivere å legge til rette for hjemmekontor og elektronisk møtevirksomhet i så stor grad som mulig, med fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen bare når det er nødvendig.» Disse retningslinjene burde kunne åpne for en gradvis tilbakegang for ansatte til kontorene. Det er krevende for en stor organisasjon som NTNU, men nå har rektor sagt at det skal legges til rette for at alle studenter skal få en fysisk tilstedeværelse på campus og jeg håper hun på samme måte kan gi litt håp til ansatte

Det er beundringsverdig hvordan ansatte har jobbet på spreng med overfylte mailbokser, forelesning på zoom og utfordringer på blackboard. Jeg vet av eksempelvis studentassistenter som har sittet oppe hele natten for å hjelpe studenter med å komme i mål med hjemmeeksamener og det er vanskelig å få tiden til å strekke til. På tross av den enorme innsatsen fra ansatte på digitaliseringsfronter er det ingen tvil om at vi må godta at ting ikke er så gode som de skal og bruker å være. For eksempel dårlig interaksjon med studentene, manglende praksis under utdanningen og at det er «lettere» å jukse på eksamen. 

Spørsmål: Hvordan sikrer vi kvaliteten på den digitale undervisningen? Og hvordan skal NTNU lære for å kunne forbedre den digitale undervisningen i høst?

Et annet aspekt ved den digitale undervisningen er at tilhørigheten til studenter og forskere, både i fagmiljøet og sosialt. Etter det jeg har fått med meg er det overraskende lite aktivitet hos NTNU sin bedriftshelsetjeneste, noe jeg ikke nødvendigvis tror betyr at det er få som har det vanskelig. Jeg er redd dette heller handler om stress og mangel på tid. Frafallsforskningen har pekt på at tilhørigheten både sosialt og faglig blant annet er viktig for å beholde studenter, men også for at doktorgradsstipendiater skal kunne fullføre.

Spørsmål: Hvilke tiltak kan dere sette i gang for å hindre frafall og øke den faglige og sosiale tilhørighet både nå og ved studiestart?»

LES OGSÅ INTERVJU MED REKTOR: - Trondheim må ikke bli en død studentby

LES OGSÅ: Faglærere frykter at studenter rammes når høsten blir digital

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Helseinnovatører får dansk forsterkning

Nå blir Universitetet i København med i Helseinnovatørskolen, sammen med NTNU, Karolinska og UiO.

Svensk universitet sier opp 180 ansatte

Det svenske universitetet Chalmers sier opp 180 ansatte på grunn av store pensjonskostnader.

Sykepleierutdanningen i Gjøvik får ingen nye studieplasser

Årsaken er at Sykehuset Innlandet ikke hadde kapasitet til flere praksisplasser.

Gratis parkering ved NTNU

Fra 15. juni kan ansatte ved NTNU i Trondheim parkere gratis.